Stikkord: Seiko

Jeg liker sportsklokker fra 70 tallet. Klokkene er fra en tid da menn hadde hår på brystet, kjørte raske biler, var astronauter eller kampsportsutøvere eller trommeslagere i Progrog band. Når man spenner fast en 6139 spretter de fire øverste knappene i skjorta opp automatisk.

Det var den Fantastisk 70 talls design som først appellerte til meg da jeg kjøpte min første Seiko 6139. Det var en gul Pogue, men jeg oppdaget fort at det er så mange fargevariasjoner, forskjellig kassedesign, markeringer på skive, ulikt materiell som gjør denne linjen av klokker til en favoritt hos de av oss som har krysset grensen fra entusiast til maniske. Spesielt merking på skivene, noen lette å se, andre mer subtile og mange som bare er synlige for den dedikerte ekspert, gang dette med utgaver av versjoner, så har man nærmest en uendelighet av variasjoner. Kanskje ikke akkurat uendelig som et liggende åtte-tall, men veldig mange i alle fall.

Historie

På sekstitallet var det et kappløp mellom project 99/Kaliber 11 til Chronomatic Group (Heier/Büren/Dubois-Depraz/Breitling) og zenith el primero om å produsere den første automatiske kronografen. Inn fra sidelinjen kom seiko, som puslet med sitt i Japan, og kanskje ikke helt fikk med seg at det ville være en PR seier å vise frem prototyper av dette først. Seiko var nok mer opptatt av en virkelig revolusjon i klokkeverdenen på denne tiden; nemlig kvartsklokken. Og for å være helt ærlig så er jeg sikker på at 99% av verdens befolkning ikke vet hva en automatisk kronograf er, 101% gir en beng uansett, men så har du den lille prosenten som syns dette er veldig stas. Helt enkel, grunnleggende matematikk her altså.
Hvem som egentlig var først ute med en automatisk kronograf er gjenstand for debatt, men det virker i alle fall som det er en slags enighet om at Seiko var først til å serieprodusere og selge på det åpne markedet i 1969. Antagelig var dette 6139-6010.

At 6139 var den første automatiske kronograf i verdensrommet da Pogue tok sin 6139-6005 med på Skylab 4 i 1973 er så definitivt et faktum. Eller? Antagelig. I ettertid er det kommet fram at astronauter var notoriske i å smugle personlige eiendeler opp i rommet, spesielt klokker de kjente godt til og stolte mer på enn omega Speedmaster de fikk utdelt av NASA tett opp til utskyting. Siden dette var strengt forbudt er det ikke noe de involverte uten videre har annonsert altfor høyt i etterkant. Antagelig tok kollega Gerald Carr på samme tur til Skylab (Skylab 4) med en Movado Datachron HS 360 rundt ankelen. Pogue smuglet sin opp i verdensrommet i en av bukselommene. Flaks at Pulp Fiction ikke kom på kino før 1994 og ga idéer til andre steder å skjule klokka si.

For å virkelig understreke at dette var en automatisk, og ikke manuell klokke, som ikke måtte trekkes opp ved å vri på kronen, senket Seiko kronen til at den gikk i nærmest flukt med kassa.

Ofte kan en automatisk klokke også bli trukket opp manuelt, men ikke en 6139. Gangreserven er sjelden de originale 45 timene, og en liten runde risting på kvelden må ofte til for at den ikke skal stoppe i løpet av natta. Eventuelt ha klokken på høyre arm om du er singel.
På klokkens høyre side stikker derfor som to ører kun start/stopp pusheren øverst og tilbakestilleren nederst. Egentlig litt rart Seiko ikke utnyttet dette og lagde en bullhead av 6139. Som jeg vet om i alle fall. Som sagt må man aldri, aldri være bombastisk når det kommer til Seiko, selvom jeg her er relativt sikker i min sak. Jeg har kallenavnet klart om det skulle ha eksistert og med litt større pushere: Seiko 6139 «Mickey». Antagelig stod Seiko over siden subdialen da ville kommet på klokka tre og ødelagt symmetrien. Da var det lettere med 6138-0040 Bullhead som har to subdials.

Brukermanual

For å skifte dato trykkes kronen lett inn. Dag skiftes med å trykke kronen hardt inn. For å skifte språk må kronen presses helt inn. Klokken stilles ved å dra kronen ut og vri. Er det dreibar innerbezel, som på 6139-600x eller 6139-702x, dreies kronen i utgangsposisjon.

Tidtaking . Start og stoppknappen er øverst, og tilbakestilleren nederst. Så lenge stoppeklokka ikke er på er sekundviseren på tolv, og viseren i subdial rett opp den også, på 30 tallet. 6139 kan bare måle tid opp til en halv time, noe som holder plenty for steking av Grandiosa eller ta tiden på 60-metern, som jo uansett er de eneste tingene verdt å ta tiden på. Og en ting til selvsagt, men kona liker ikke at jeg fikler med klokka da.

Tidtakingens intervallet skulle bli bedre med kaliber 6138 som merkelig nok kom etter 6139. Hva som er årsak til at et urverk som kommer etter et annet ikke får etterfølgende nummer vites ikke, men ikke alt i Seiko-verden skal forstås. Jeg antar at planen var at begge skulle lanseres samtidig, men det mer kompliserte 6138 var ikke klart for å lanseres i begynnelsen av 1969.

Alle 6139 har to språk. Så vidt jeg vet er det ene språket alltid engelsk, mens det andre kan være japanske kanji, kinesisk, tysk, spansk, arabisk, finsk, svensk, romertall, portugisisk og sikkert også mange jeg ikke har sett.

Seiko er notorisk dårlige til å ha noe sentralt register. De har ingen informasjon om antall solgte av hver modell, endringer i produksjon eller egentlig noe som helst. De har tullet det til på mange andre måter også, som å bytte om på visere eller bezel fra andre modeller for å bruke opp et utgående lager, eller Daini elementer i en Suwa modell, noe som har ført til uendelige diskusjoner på forum om ekthet.
Den kanskje mest legendariske forvirringen er den mystiske Aussie Pogue som har sort innerbezel, i motsetning til alle andre versjoner som har gul innerbezel. Eksistensen og ektheten ble debattert i flere år, og Seiko selv hadde ingen anelse. Det er nå konsensus om at dette er en egen versjon produsert for det Australske og øst asiatiske markedet utenfor Japan etter at noen fant en gammel annonse i et australsk herremagasin som viste denne konfigurasjonen.

6139 er i all hovesak en sporty linje, ofte med tachymeter på chapter ringen, men det finnes også finere modeller som nærmer seg dressklokke.

Skiven

Det er mange modeller og fargevariasjoner i 6139 serien. Men noe av det morsomste er alle de forskjellige markeringene på skiva som ble til av nødvendighet eller naturlig evolusjon. Jeg tror ikke Seiko hadde noe filosofi om at noe skulle være Limited Edition på denne tiden, men noen markeringer er mye mer ettertraktet enn andre.

På de eldste modellene er det innskriften WATER70mPROOF (evnt WATER70PROOF, som min 6139-6011). Dette endret seg rundt 1971 til WATER70mRESIST pga lovgivning. Resist overgangsmodellene, der skiven er proof og baklokket resistant, eksisterte så vidt jeg vet kun i en periode i 1970. Rundt 1972 faller også denne skriften vekk fra skiven, og det er blankt der det pleide å stå proof eller resist. Water resistant ble stående på baklokket, men uten å garantere hvor mange meter.

Nederst på skiva står JAPAN6139 mellom 35 og 40 minutter. Mellom 20 og 25 minutter er det en bindestrek etterfulgt av et firesifret tall og så en T eller R. (Det eksisterer også T AD, men dette varte bare fra februar til april i 1969). Hva det firesifrete tallet betyr vet jeg ikke. Av og til er det modellnummeret, andre ganger ikke. Hva R eller T står for er også usikkert, kanskje forskjellige fabrikker? Men det er visse forskjeller på skiven. Eksempler er: 10 tallet i minutt telleren på R ligner på et ettall (1), mens det på T bare er en strek (l) uten seriff. A-ene i JAPAN er spisse på R og butte på T. Det er mellomrom mellom JAPAN og 6139 på T, mens det på R går mer i ett. Det er flere forskjeller, men de som er nevnt er de letteste å se. T-skiver er mest utbredt, og R forsvinner etter ca 1976. Antagelig. Som nevnt tidligere er alt Seiko i beste fall rotete. Man skulle tro japanere hadde system på alt. De kan ikke engang svare med sikkerhet når siste produksjonsår for 6139 var, men de fleste anslag er 1979.

Modellnummeret kommer etter kalibernummeret på Seikoer. Det aller siste sifferet angir hvilket marked det var ment for. Så det er ikke noe forskjell på en 6139-6002 og 6139-6005, annet enn at 6002 var ment for Europa og 6005 Nord-Amerika. Som regel er de numrene som slutter på 0 eller 1 JDM versjoner, litt avhengig av modell. Modellnummeret er først og fremst kasseformen, og har ikke noe med farger på skiven eller visere å gjøre.
Speed-timer står bare på JDM. Der det står Chronograph Automatic (evnt kun Automatic på feks 6139-6009) på de internasjonale utgavene står det Speedtimer, eventuelt en kombinasjon av 5 sports speedtimer på de tidligste versjonene. Det ser ut som 5 Sports faller bort i 1977 katalogen, og kun Speedtimer står, som betyr at det egentlig skjedde en gang i løpet av 1976.

Noen modeller har Seiko logoen printet på, andre har hevet Seiko logo.

Baklokk

Det er to hovedtyper baklokk på seiko 6139. En som ligner en hestesko, og en enkel utgave. Begge gir samme informasjon. Det står SEIKO, Suwa logoen, materialet på kassen, kaliber- og modell, vanntetthet (waterproof eller water resistant), serienummer og JAPAN etterfulgt av en bokstav. De vanligste bokstavene er A og J, men det finnes flere andre. Ifølge mine instagramvenner er det en «case manufacturer code», uten at jeg ble altfor mye klokere av dette.

Noe som gjør vintage Seiko ekstra samleverdig er at det er lett å finne alderen til en 6139 (og alle eldre Seikoer) ved å ta de to første tallene i serienummeret. Det første tallet er år, det neste er måned (januar 1, februar 2 osv). Så 6139-7010 på bildet over med serienummer 052430 er fra mai 1970, og 6139-6012 under er fra september 1974. November er N og desember D. Jeg er alltid ekstra interessert når det er en birthyear som skal skifte eier.

Seiko klokke lokk

Visere

På en 6139 er det alltid fire visere. To som er vanlig klokkefunksjon for time og minutter, og to som tar tiden (kronograf). Sekundviseren står på sentralaksen med de vanlige viserne og peker på 12 når kronografen ikke er i bruk. Ved å trykke på den øverste knappen begynner tidtakingen. Samme knapp er også stopperen. Den nederste knappen er tilbakestilleren. Lar man stoppeklokken gå lenge nok vil viseren i det lille vinduet begynne å røre på seg. Denne måler minuttene opp til en halv time, og begynner så en ny runde. Så vidt jeg vet er det tre hovedtyper av visere i halvtimes vinduet: Nåla, Kilen og Dråpeformet. Kileformen er muligens kun på JDM.

Sekundviseren har ganske lik utforming. De tidligste modellene kan virke som hadde todelt sekundviser som vist på bildet av 6139-7010 fra mai 1970 over.

Pris

Det blir ofte hevdet at 6139 var en billig klokke da den kom, men jeg er ikke så sikker. En blå 6139-600x kostet i 1969 95 dollar (kilde), mens en Rolex Submariner 14060 til sammenligning kostet 250 dollar «in early 70’s» (kilde). En blå 6139-600x kan man for tiden få fra 4000 kroner og oppover, mens en Rolex 14060 koster fra 90 000 kroner, kanskje mer, og oppover (uten at jeg har noe kjennskap til Rolex, om modellen er ettertraktet og prising av disse. Jeg tok bare en vilkårlig Rolexmodell fra matrisen på siden).
Uansett om jeg er litt skeptisk til at en 6139 kostet noe mellom en tredjedel og halvparten av en Rolex, så er det i alle fall ikke noe tvil om hvilken klokke som har vært den beste invisteringen. Men vel så mye sier det også litt om hvor billig det egentlig er å kjøpe en 6139. Prisen varierer, men generelt ligger de mellom 2000 og 7000 kroner. De mest ettertraktede modellene kan gå for 15 000 og mer, men dette er langt under prisen av en tilsvarende model det står Sveits på. For å være ærlig håper jeg ikke noen leser denne bloggen og får opp øynene for denne litt oversette klokke linjen, og dermed driver prisene opp. For en bedre introduksjon til alle 6139 modeller enn det jeg har, og en ganske kurant prisestimering i dagens marked anbefaler jeg å lese denne siden.

Den lave prisen, tross tekniske nyvinninger som første kronograf med kolonnehjul og vertikal clutch, historisk viktighet og funky design kan også forklares med antall klokker produsert. Heldigvis pumpet Seiko ut mange, men siden det er Seiko finnes selvsagt ikke noen oversikt. Tilstanden på en original 6139 er også ofte dårlig. Dette var hverdagsklokken som ble brukt til de falt fra hverandre. Og i motsetning til nevnte Rolex ble disse antagelig sjeldent sendt på service. Når også mange av disse ble solgt i Øst-Asia med sin fuktighet som trenger inn overalt er ofte urverket rustent. Så å kjøpe disse på nett er ren gambling. Her gjelder det gamle jungelordet: kjøp selgeren, ikke klokka. Det er mange feiko der ute, og noen av mine er ikke fullt ut originale.

Etter noen hektiske måneder med raske kjøp har jeg klart å samle meg en fin bukett 6139 fra Finn.no, Facebook og ikke minst med hjelp fra kontakter i Bodø, Bergen og Holmenkollen.
En liten presentasjon av disse følger under. Dette er ikke en oversikt over hele 6139 linja, kun de jeg har klart å få tak i. Det er ikke den største eller fineste samlingen av vintage Seiko 6139 i Norge, men etterhvert kanskje blant de mest varierte. Jeg tar sikte på å ha en i hver modell av 6139 før jeg anser det samlingen for fullført. Det er viktig å ha en mening med livet.

L2L betyr her lug to lug. Altså fra toppen av en lug til motstående lug, eller skulder på norsk. Det er noen modeller som har skjulte lugs, og da er målet den største avstanden. Alle tall i millimeter

Seiko 6319-6002

Diameter: 41, Rembredde: 19, L2L: 46

Den mest legendariske og mest outrerte fargekombinasjonen av alle 6139, og dermed den mest ettertraktede og forfalskede modellen. Noe jeg fikk erfare da jeg sendte min 1976 6139-6002 for service til min spesialist: bezel og visere var ikke ekte, og ble umiddelbart erstattet. Pepsi bezel med tachymeter er ikke roterende, men det er inner ringen/innerbezelen. Visstnok veldig nyttig for å ta tiden på hjelperaketter i verdensrommet.

Det et tre hovedgrupper av 600x: Med gul skive (Pogue), med mørk blå skive (Cevert) og med sølv skive, sistnevnte er gjevest blant samlere da den er den mest sjeldne. Men på toppen troner den sagnomsuste Teal i en nydelig grønnsjatering og oransj markering til ti på subdialen og 15 minutter på skiven. En sjeldenhet.
En ekte Seiko Pogue er gul 6139-6005 med resist skive, og kun Automatic istedenfor Chronograph Automatic. Men alle gule 6139 600x er i mine øyne en Pogue, først og fremst fordi jeg vil ha en Pogue, men ikke har råd til en som stemmer med alle nevnte kriterier.

Min 6139-6002 er dessverre overpolert, og kantene skal være mye skarpere definert.

Seiko 6139-601x Bruce Lee

Diameter: 39,5, rembredde: 19, L2L: 43

Antagelig var 6139-6010 den første 6139 i salg. Kalles også for Bruce Lee. En ekte Bruce Lee er antagelig en svart skivet proof, men ikke JDM som min 6139-6011. Som med Pouge, der alle 6139-600x med gul skive kan kalles Pogue, kan alle 6139-601x med svart skive gå under navnet Bruce Lee. Så kan de som er uenig i dette skrive sin egen blogg. I motsetning til Pogue som personlig kunne bekrefte sin klokke (og denne ble auksjonert bort til latterlige 6000 dollar), ble Mr Lee aldri spurt av en klokkenerd hvilken nøyaktige modell han brukte før han døde i 1973. Alt man har er kornete bilder fra før digital alderen, logisk deduksjon og en datters hukommelse (hvem husker sin fars klokke detaljert fra da du var åtte? «Var det proof eller resist på skiva?»).

Det finnes flere farger og materialer i denne linja. Blant mine absolutt favoritter er det jeg trodde var en gullfarget klokke, men som viste seg å være ekte gull. På baklokket står det SGP, som betyr Seiko Gold Plated. Dessverre er den originale triple railroad lenka i samme materiell umulig å oppdrive. Eller kanskje gullet er slitt vekk på alle, som det jo som oftest gjør med gold plated når det kommer friksjon, og det bare er igjen stålet som ligger under det tynne laget av gull igjen.

Seiko 6139-7002

Diameter: 41, rembredde: 19, L2L: 44

Innerbezel med intervaller på 10 som går til 100. Jeg vet hva tachymeter skal gjøre (teoretisk), men hva denne skalaen skal måle aner jeg ikke.
En pen klokke, men litt kjedelig med sine avrundede former. Skulle man tro , men klokken har nesten et organisk uttrykk, som øyeeplet til et mytologisk monster. Se lenge nok på den, og den ser tilbake på deg, til du er usikker på hvem som observerer hvem.

Seiko 6139-701x Military

Diameter: 41, rembredde: 19, L2L: 44

Med mattsvart skive, tall i hvitt og tydelige markører, og krone som ikke kan hekte seg fast i ting oppfyller denne kriteriet til mang et lands MIL-spec, og ble også i sin tid utstedt til tjenestemenn i både det japanske flyvåpenet og marinen. Kallenavnet er derfor «military».

Eneste 6139 med tall på 5-minuttene på skiva (finnes også utgaver uten tall). Også eneste med sirkler i motsetning til de vanlige strekene hvert femte minutt (utenom 15 og 30.)

Min 6139-7010 har todelt sekundviser. Når Seiko sluttet med disse vet jeg ikke, bare at det øker samlerverdien. Dette eksemplaret ble kjøpt av en japaner i Japan på 70 tallet og aldri skiftet en del på. Derfor skifter jeg heller ikke det litt medtatte glasset, som er det eneste glasset jeg er sikker på er originalt.

Seiko 6139-702x Apple eller Flying Saucer

Diameter: 41, rembredde: 19, L2L: 44

Jeg har bare sett denne klokken med Seiko 5 sports speed-timer logo, så mulig dette bare var en JDM, uten at jeg skal være for bombastisk. Roterende innerbezel som går til 100. Jeg har en (teoretisk) forståelse for hva tachymeter måler, men hva som kan måles med en skala på 100 i løpet av 60 sekunder er jeg usikker på, enda mindre siden skalaen går i mot klokkeretningen og teller ned.

Min versjon av 6139-7020 er ganske herjet og tilogmed jeg kan se at viseren i subdial er uekte. Denne modellen skal ha en kile-viser som er nesten umulig å oppdrive. Baklokket er fra en 6139-7080, så hva mer som skjuler seg av overraskelser inni blir spennende å se når jeg sender den til min urmaker i Bodø for service.

Seiko 6139-7071 Baby Jumbo

Diameter: 39, rembredde: 19, L2L: 45

Den mest forseggjorte skiven med sine tre lag (fire om man tar med den skrånede tachymeter ringen), og min personlige favoritt som passer til hverdags og fest.

Baby jumbo er ikke spesielt stor med sine 39 mm, men har fått sitt kallenavn siden den ligner på sin storebror 6138-300x Jumbo, som heller ikke er så stor for å være en 6138 (42 mm, men siden skiven går helt ut til kassen uten bezel fremstår den større).

Det finnes også en annen 6139 som er til forveksling helt lik, nemlig 6139-7030.

Det er Pogue som har romfarts historie, men Baby Jumbo har noe Omega Speedmaster over seg, og er et godt alternativ for deg som ikke har råd til en av de sistnevnte. Om du får tak i en selvsagt.

Seiko 6139-7101 Helmet

Diameter: 40,5, rembredde: 20, L2L: 48,5

En av de særeste kasseformene. Bygger høyt på håndleddet, og er umulig å selge som en dressklokke ihvertfall. Anbefales kun brukt med kortermet plagg. Forunderlig nok sitter den som støpt på hånda takket være at lugsene skråner nedover og former seg rundt håndleddet. Utformerne hos Seiko må ha fått frie tøyler, og muligens en sake eller to for mye da de kom opp med denne kassa.
Uansett er den klokken som gjør meg gladest å ta på. Den overfører selvtillit til brukeren og med denne på leddet garanteres en dag der motgang preller av.

Med svart skive kalles den Darth Vader, mens den hvite kalles Storm Trooper. Turkise markører og tall i subdialen og rustbrune tall ved fem minutters markørene.

To forskjellige poleringer. På toppen høypolert, på kassa en røffere sidelengs polering som gir riller. Mange Helmets er polert feil og mister da noe av særegenheten, og ikke minst verdi. Dette er forøvrig en av de modellene det fortsatt går an å få tak i billig.

Seiko 6139-8002

Diameter: 40,5, rembredde: 19, L2L: 44,5

Min 6139-8002 har Sølv skive med en subtil oransj rand helt ytterst. Den eneste 6139 jeg foretrekker uten ytterligere tekst. Så rent, så enkelt, så minimalistisk, så pent.

Seiko 6139-8010

Diameter: 41,5, rembredde: 18, L2L: 41

Kassen (og den originale lenka) på 8010 er PVD (Physicaly Vapor deposition) oppå stålet. Hva materialet er har jeg ikke klart å finne ut, men virker som noe keramisk. Dette er en utrolig sterk coating som beskytter mot skraper, og disse klokkene ser oftest like fine ut som da de først ble satt på et håndledd på 70-tallet.

Kun solgt på det japanske markedet, så kan være vanskelig å få tak i.

Seiko 6139-802x Retro Racer

Diameter: 40, rembredde: 20, L2L:

En ganske hexagonal kasse, men med avrundede kanter (i motsetning til 6139-7080 «hexagon» med skarpe, definerte kanter). Kom originalt med en rå rallylenke med store hull som passet sømløst i de skjulte lugsene, og blir derfor kalt «Retro racer»

De bildene jeg har sett av den versjonen av 6139-802x med svart skive har gitt inntrykk av en dyp svart farge. Jeg ble derfor litt overrasket da min 6139-8021 viste seg å ha et nydelig blått fargespill i riktig belysning. Den hvite randen står i fin kontrast, og hiv på en subdial i platt blåfarge og kronograf visere i livlige farger, så har du 70-tallet på hånda.

Seiko 6139-8030

Diameter: 38,5, rembredde: 19, L2L: 42

Den minste 6139 i samlingen min med sine 38,5 millimeter. Dessuten den kanskje kjedeligste designen, som derfor antagelig ikke solgte så godt. Dårlig salg er lik sjelden nå, og dette eksemplaret er den eneste jeg har sett noensinne.
Originalt var det forskjellig farge på kronograf viserne. Det kommer ikke så godt fram på bildet av min versjon, men sekundviseren er mer beige enn hvit, så høyst sannsynlig er dette den originale viseren som er falmet fra gul ifølge han som nylig tok en lettere service på den.
Blå er en farge Seiko traff blink med på 70-tallet, men på akkurat denne modellen er det en litt plattere blåfarge enn feks en blå 6139-6012. Den nærmer seg dressklokke estetikken, og kan lett brukes i mer formelle omstendigheter. Takk igjen, Anders!

Urverket

• 21600 bph (seks tikk i sekundet)
• 17 juveler eller 21 juveler
• diameter 27 mm
• tykkelse 6139A: 6,65mm. 6139B: 7,10 mm
• Dato-vindu
• Dag-vindu med to forskjellige språk
• To versjoner: 6139A (1969-1971) og 6139B (1971-1979) sånn cirka
• Produsert fra 1969 til rundt 1979
• 30 minutters tidtakings-indikator
• 45 timers gangreserve (originalt)
• Automatisk, kan ikke trekkes opp manuelt
• Hardlex glass (seiko-plexiglass) på de fleste, men også noen med mineralglass
• 19 modeller

Seiko Surprise

Daghjul på 6139 er alltid på to språk, og alltid tre bokstaver på hvert språk. Trodde jeg. Men nå og da dukker det opp daghjul med to bokstaver på det ene språket. Konsensus blant autoriteter er at disse er ekte. Så aldri vær for sikker på Seiko, de har fortsatt evnen til å overraske etter 50 år. Jeg elsker Seiko.

Bildene over gjengitt med tillatelse fra Seikowithpatina på Instagram

Seiko Watch Catalog PDF Library

https://www.plus9time.com/seiko-case-back-information

https://www.dcvintagewatches.com/the-seiko-6139-true-bruce-lee

Seiko 6139 modelli Export