Stikkord: Østlandet

Egentlig skulle denne artikkelen hete Fiske ørret i Ørfiske med hele familien. Ørfiske er et vann langt oppi Hakkadalen i nordøstre hjørne av Nordmarka som lover flust av ørret bare i navnet. Med bilvei helt ned til vannet ifølge Google maps utpekte jeg dette til dagens destinasjon for Marita, Andreas, Yngve, Isak, Eline, Marius, Åsa, Fredrik, Anne og Tor. Men da vi kom frem viste det seg at veien bare var til bruk for herr Løvenskiold og hans busser. Jeg er ikke dus med Carl Otto, så vi måtte snu eller betale 1000 kroner i bot. Men jeg trenger kanskje ikke være så bitter, for Løvenskiold eier store deler av Nordmarka og har tillat at det er lagt til rette for ferdsel der. Han kunne forsåvidt ikke nektet oss å gå med allemannsretten i Norge. Dessverre var vi ikke pakket for en fottur på rundt timen med minstemann på to år, så vi snudde bilen og kjørte til det eneste andre vannet jeg kom på med vei helt opp: Sognsvann. Strengt tatt er dette vannet også en del av Nordmarka, så dette er del 1 av Andreas Fisker i Nordmarka.

Sognsvann er en velkjent destinasjon i Oslo for litt late småbarnsforeldre, så jeg kjenner godt til vannet fra min egen barndom. Her er det strand og toaletter og iskrem. Men det ikke så mange tenker på er at det også er fisk i vannet. Bare jeg og en særdeles jovial andregenerasjons pakistaner med en liten datter hadde tenkt dette. Han fisket med lompe og dupp etter småfisk til datterens store fryd.

Ifølge OFA (Oslomarkas Fiske Administrasjon) sin fiskekartbok (også kjent som biber’n blant fiskefrelste) er det ørret, abbor, gjedde, karuss, stingsild og mort her. Og det tok ikke lang tid før vi tok vår første abbor. Og Fredriks første fisk. Noe sier meg at det ikke blir den siste fisken han drar. Her er det på sin plass med en dra laksen vits, men det er ikke helt min humor.

Å betale 115 kroner i fiskekort for bare å fiske i Sognsvann er noe bortkastet når det gir fiskerett til hele Nordmarka, så jeg og Fredrik tok beina fatt opp mot Store Åklungen mens resten av familien koste seg med bading og iskrem.

På veien opp gikk vi forbi Svartkulp som skal være et godt ørret tjern med fisk rundt kiloen. Og også andre ting som kan lokke, som det står i biber’n: «I hele badesesongen anbefales det å fiske et annet sted, siden dette er en kjent plass for nudister og mye annet rart». Ingen av oss var lystne på å se hverken nudister eller mye annet rart, så vi tok rådet til etterfølging og trasket videre oppover. Ikke det at vi har noe imot folk som driver med mye annet rart altså!

Store Åklungen er et vann med abbor og ørret i god størrelse. Vi hadde trasket i kjapt tempo og tok til å fiske ved første anledning. Jeg tok en abbor etter få kast, men ikke av god størrelse. Den ble knipset og satt fri.

Etter noen flere kast uten resultat gikk vi til neste naturlige fiskested, som er en bålplass rett ved en liten øy. Vinden var nå ikke-eksisterende og myggen hadde kommet fram. Og det hadde også stor-ørreten. Bare synd den ikke var interessert i sluk nå, bare mygg. Det plasket ute på vannet, det plasket to meter fra meg. Det var fullt av fisk, og noen var svære. Dette var fluefiskerens våte drøm. Men mitt mareritt. Så mye fisk, og det var bare insekter på menyen. Det var uansett på tide å gå ned til familien og spise is.

Fiske i Nordmarka del 2: Øyungen

Laksefiske i Frafjord