Flikkflakk og rugdejakt

I år hadde vi planlagt rugdejakta til å skje før den mytiske Woodcock Full Moon. Fullmånen i november 2022 var 8. november, og vi dro ned 4. november med en drøm om at alle rugder bare ventet på fullmånen for å flakse sørover. Datoen greide vi å planlegge, men ingen hadde påtatt seg oppgaven som reiseleder, så etter en uorganisert avreise inkludert en ikke klarert tur innom Madla for levering av en bil og retur til Sandnes fordi noen hadde glemt en samekniv, kunne sjåfør André senke skuldrene og cruise nedover E39 retning sør før fredagsrushet begynte. Det var jeg, André, Sondre, Svein Kristian og en liten blindpassasjer i bilen. Da vi ankom Flekkefjord byttet vi blindpassasjeren i en langhåret vorsteh, og alle parter var fornøyd med den transaksjonen. Nå kunne vi endelig bytte Crazy Frog sin cover av Axel F og Popcorn med Ramstein og Sepultura.

André er i sitt trassige hjørne og nekter å se på veien og holde på rattet mens han kjører. Bare fordi jeg tørte å antyde at det var 60-sone her

Til sjåførens store frustrasjon satte vi oss fast i det lokale rushet i Flekkefjord etter handelen hos den lokale kjøpmannen Prix. Der var julebrusen kommet for salg allerede. Jeg kan forøvrig informere om at jeg har snudd 180 grader i mitt syn på julebrus. Nå er jeg 100 % for brun julebrus og hater alle som mener julebrus skal være rød. Rødt er dødt.

Etter å ha stått fast i rushet i minst to minutter var det rett til landstedet til Lillelord Lilledrange, der vår medbrakte kokk Svein Kristian straks ble direktert i retning kjøkkenet og fikk to kilo indrefilet i hånda han kunne tilberede etter eget ønske mens han kunne høre fra hverdagsstuen pssst, pssst, pssst. Etter noe skramling med kopper og kar og småbanning hørte vi et pssst fra kjøkkenet også, og brisen var i gang.

Etter en bedre middag var jeg klar for en lang aften der jeg ble stukket en øl fra venstre og høyre, oppenfra og nedenfra, men festen ebbet raskt ut blandt disse gutta som var kommet for å jakte, ikke slå flikkflakk. Jeg unnskyldte meg og gikk på do, fant frem mobilen mens jeg lagde fiselyder med leppene, og sendte en SMS til den eneste som kunne redde meg fra ledersamlingen til KRIK. Nemlig partyboy nummer 1; Andreas 2. Med et lystig pling informerte telefonen at han kunne ta turen og være fremme neste kveld. Helgen var reddet! Da var det bare å gå i seng og glede seg til morgendagen.

Som vanlig ble jeg vekket av en varm kopp kaffe på senga med beskjed om at egg, bacon og bønner snart var klart. Etter frokosten var jeg innom sikringsbua en tur for å inngå en rammeavtale med to opsjoner, og vi var klare for å slappe av og drikke litt mer kaffe til Zelda sin frustrasjon.


Siden jeg ikke er i stand til å jakte for tiden lot jeg de andre få et forsprang og benyttet anledningen til å utøve en opsjon til. Lett til sinns og tom i tarmen knyttet jeg en dobbeltknute på turstøvlene, låste døra og tok fatt på opphentingen i solskinn. Da jeg tok første steg utenfor stien begynte det å regne. Og slik var været den dagen: varierende.

Jeg tok en snarvei dit jeg mente de andre ville gå, men bommet litt. Jeg så dem komme over en åsrygg, og jeg ventet på dem på åsrygg ved siden av. Mellom oss var det et myrområde begge partier nødig ville krysse. Siden åsryggene gikk parallelt endte vi opp med å gå på hver vår side av myra. Jeg jaktet jo ikke, så mens jeg kunne observere de andre føk opp og ned sidene på sin leting etter rugde spasert jeg i bedagelig tempo. Av og til satt jeg meg godt til rette på en stein og kikket med munterhet på disse raringene 200 meter unna som løp etter der hunden tok stand, bare for å oppdage at den hadde seg en liten pust i bakken.

Etter å noen timer på hver vår tue var det på tide å samle troppene og fyre bål. De kunne informere om at Sondre hadde skutt en rugde, selv om jeg hverken hadde hørt skudd, eller fikk lov å se fuglen. Det var så utrolig vanskelig å åpne sekken fordi det var en floke på snøringen verre en ledningene til iPods som hadde vært i en jakkelomme i mer enn to minutter. SK skiftet tema med en analyse av termodynamikkens lover, og mente at varme stiger, men røyk alltid fulgte etter ham. Jeg foreslo å lage skikkelig røyk, «speiderstil», for å motbevise dette, men dette mente de andre var barnslig.

Den karen til høyre vil man ikke møte alene i skogen. Ikke han til venstre heller forsåvidt. Han i midten ville det være mer naturlig å treffe på og slå av en prat med
André har en fruktbasert lederstil når bål skal tennes og tre brennes

Til tross for en opphetet diskusjon om A-ha sin «Hunting high and Low» var en Bond-sang eller bare en utrolig fin sang, skiltes vi som venner, og jeg tok en annen rute hjem enn jegerne. Selvom jeg tok den korte ruta hjem uten å jakte var søren meg alle ankommet hytta før meg. Åssen de hadde klart dette vet jeg ikke, men det var fyr i peisen, varm kaffe og en avslappet stemning. Og tid for min grunn til å dra på jakt: cowboystrekken.

Da jeg omsider kom ned etter hvilen var det mørkt og partyboy Andreas 2 var ankommet med flanellskjorte og pærebrennevin og var allerede i full gang med muntre historier fra tiden han bodde alene i en seilbåt og sang shantyer solo.

Vi flyttet oss ut i pizzaboden der vi ble satt til å lage våre egne pizzaer. En tradisjon vi alle setter pris på, ikke minst jeg, som syns pizzaer generelt har for lite ost og kjøtt, og for mye grønnsaker. På denne måten slipper jeg i alle fall å pelle av paprika.

Forrige gang vi var på disse jaktmarker og lagde pizza minte Sondre meg om en kokk jeg jobbet under på NB Sørensen på 90-tallet. Denne kokken heiv tallerkener i veggen om noe ikke var etter hans standard. Jeg husker fortsatt den gangen jeg var på mise en place og skulle kutte gulrøtter brunoise, men hadde lagt det fra meg ved julienne for en liten pause, som alle hadde på 90-tallet. Da jeg kom tilbake fra bakgården var alt arbeidet hevet på gulvet og jeg fikk gjennomgå verbalt med lovnad om fysisk avstraffelse uten å få forklart meg. Sondre var ikke sånn i år. Jeg tror han er mildnet fordi han har giftet seg. Som en takk til kona for denne nye og forbedre versjonen av Sondre overrakte vi ham derfor en (snart) inngravert dobbel samekniv i bryllupspresang.

Årets digestif var Andreas 2 sin pærebrennevin brent av en tante i Nederland hevdet han, men tenker nok en 96 på femlitersdunk kjøpt på en parkeringsplass på Revheim er nærmere sannheten. Tilsatt rikelige mengder pære essens. Etter dette ble kvelden noe uklar, med noen bruddstykker av at SK kom løpende med en motorsag og jeg fikk en trang til å fortelle alle hvor glad jeg var i dem, og at jeg ikke trengte drikke for å fortelle dem det. Jeg ble geleidet opp i seng men klarte å snøvle at i morgen skulle jeg fortelle dem akkurat det samme.

Neste morgen var det igjen servert en kaffe på nattbordet, men istedenfor to sukkerbiter på tefatet var det to Paracet.

Etter frokost ville jegerne ut igjen, mens jeg og Andreas 2 var mere klare for å komme oss hjem. Så vi vasket ut av landstedet mens de andre jaktet. Det var i alle fall en Andreas som vasket ut. Den andre Andreas påtok seg en lederrolle. En fruktbasert ledelses stil med lite detaljstyring. Når store avgjørelser skulle tas ble jeg involvert, og da han spurte om vi skulle dra sa jeg ja.

Siden jeg ikke viser bilde av skutt vilt på influencer siden min, så har jeg tatt bilde av en rugde som deiset inn i vinduet på jobb og lå ved sykkelparkeringen. Tror det er rugde i alle fall. Kan være en bekkasin også, for ærlig talt er jeg en elendig jeger som bare bestod jegerprøven siden jeg hadde lest meg til hva boghøyden til en hund kan være på elgjakt.

Ryktet skal ha det til at alle jegerne fikk hver sin rugde den siste dagen, men hvor er beviset for dette?

Hawaii Six-O

Torsdag

Jeg har ennå til gode å oppleve en problemfri sjøsetting av båtene på Blåsjø. Enten har de begynt å synke eller så har motorene sviktet. En gang var det umulig å få båten på hengeren for det var for mye vann i skroget. Ny deltager på turen i år var derfor Blåsjø-ekspressen aka Blåsjø-svanen, en oransje Askeladden med hele 25 lunefulle hestekrefter og defekt forgasser. Vi hadde problemer med begge båtene i år også.

Terje og Sondre endte til slutt opp i en av de gamle aluminiumsbåtene og nøyt farten i den lette båten. Som to brunstige tenåringer rånte de forbi oss i plan. I blåsjøekspressen satt resten av oss og tøffet oss frem i bedagelig tempo, men med vindfang var dette en luksus vi ikke var vant med på overfarten fra Førrevassdammen til så nærme hytta vi kommer. Stemninga ble om mulig enda bedre da SK tryllet frem et fenalår og en fining og to fra sekken.

Overrekkelse av fenalår over ripa i fart

Blåsjø er en regulert innsjø mellom 1055,9 moh og 930 moh. Da vi dro inn med båt i år var vannstanden 1036 moh. som gjorde at vi måtte legge til land og gå fra Reinstølsvatnet og inn til hytta. Fritt etter hukommelsen tar dette rundt 20 minutter. Litt mer om jaktlaget insisterer på glamping med kulinariske opplevelser og fråtsing i mat og drikke hver kveld som en middag rett før Romerrikets fall. Om det var romerske orgier på nattestid vet jeg ikke, for jeg legger meg alltid tidlig.

Hvert år har vi en debatt om maten der jeg alltid blir nedstemt. For min del kunne det vært stekt pølse med potetstappe (Mills) første dagen, stekt pølse med spaghetti (Sopps) den andre dagen og siste dagen har jeg faktisk ikke noen god ide om hva som skulle vært på menyen, men noe lett å bære jaffall. Men neeeida, det var overlesset med masse poteter, alle ingredienser til bacalao, flere kilo med indrefilet og kjøttdeig, egg og bacon og flere fat med øl. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg klager, for av en eller annen grunn klarte jeg å ikke bidra til fellesskapet og bar ikke noe av disse fellesgodene, bare mitt eget. Men forsynte jeg meg grådig og spiste og drakk jeg godt i helga? Oh, hells yes! Nesten litt skammelig mye når jeg tenker meg om for en som alltid mener vi skal pakke spartansk.

Hawaii etymologi

Hawaiihytta Hawaii Hjelmeland fjellstyre blåsjø

Da Statnett skulle legge høyspent på 60-tallet måtte arbeiderne ha et sted å bo. De fløy opp en brakke med helikopter midt på vinteren og satte den ned der de trodde det var fast grunn. Da våren kom og snøen smeltet viste det seg at de hadde satt brakka på en øy i en innsjø. Hytta ble fra det øyeblikket hetende Hawaii. Dagens versjon av Hawaii-hytta er flyttet til et forblåst platå og oppgradert, men navnet var så godt i sin treffende ironi at det hadde kommet for å bli.

Da vi omsider ankom hytta ved solnedgang ble spaghetti med to kilo kjøttdeig straks satt i gang av Sondre. Tomatsausen ble selvsagt laget uten å jukse med en Toro pose, men fra scratch med tomater og fersk basilikum. Det ble tilogmed laget en ekstrasaus for de som liker sin mat humide supplémentaire.

Jeg hadde planlagt å dele rom med Texas-Bob, men han hadde gått på en Fercho, så han kunne ikke bli med. Derfor delte jeg rom med nevnte Fercho for første gang, og det var en udelt positiv opplevelse. Gode samtaler på putekanten og da han var sovna kom små fornøyde grynt og smattelyder og noe som hørtes ut som parringslydene til bardehvalen. Heldigvis var det ikke paringsritualene til spermhvalen han etterliknet, spesielt siden jeg lå i underkøya og han i toppkøya. Kim var den andre jeg delte rom med, men han lager ikke en eneste lyd når han omsider får trukket opp glidelåsen i soveposen for siste gang og sovnet. Jeg fikk selv positive tilbakemeldinger fra begge for snorkingen min. Den ble sammenliknet med en beroligende bassdur som humler på en varm julikveld.

Fredag

Sosialt med sitt morgentoalett rett ved inngangen til hytta.

Første morgen delte vi oss opp i grupper der Andreas 2 og Kim dro det lengste strået og fikk lov å gå med meg. Vi så oss ut mitt favoritt jaktmark, nemlig Reinstølsheia. Her kjenner jeg hver topp og hvert juv, og best av alt er det umulig å gå seg vill siden heia er omkranset av vann på de fleste kanter. Men ikke nok med sikkerhetsperspektivet for en risikoavers person som meg selv så er terrenget ganske slakt og bølgende. I år var det dessuten mulig å traske relativt tørrskodd over pga lav vannstand i Blåsjø.

Jeg får betalt av staten for å ta med disse to gutta på tur, men de vet det ikke selv. Det er selvsagt blankt i patronene

På stølen delte vi oss opp, og etter fem minutter kunne vi observere at Andreas 2 gikk ned i full Vietnam modus og snek seg innpå to fugler som moret seg med å gå rundt kollen på venstre siden mens Andreas 2 gikk på høyre. Straks han nærmet seg trippet fuglene bare rundt samme vei. Alt dette kunne jeg og Kim observere i kikkerten på to hundre meters avstand. Etter to runder ble de leie og fløy avsted uten at jegeren så det, så han fortsatte å gå rundt og rundt som om det var juletrefest.

Noe mer skjedde egentlig ikke den dagen. Det var lite fugl å se. Som en slags trøst gikk et annet lag i det samme terrenget en time etter vi hadde forlatt Reinstølsheia og de hadde ikke sett én eneste fugl der. På vei hjem gikk vi innom båtene for å sjekke fortøyninga og hente fiskestanga mi som jeg mente jeg hadde glemt i bilen, men Kim insisterte på han hadde sett i en av båtene. Båtene lå trygt fortøyd og Andreas 2 fant fiskestanga mens jeg og Kim foretok nødvendige geologiske undersøkelser i området.

Andreas 2 triumferende med fiskestang i hånd
Kim er klar for sin årlige prostata undersøkelse

SK disket opp med sin bacalao og brorens hjemmebryggede øl på kvelden.

Fra venstre: Andreas 2, Kim, SK, Fercho, Sondre, André og Terje

Lørdag

Denne dagen meldte SK seg frivillig til å vise meg området rundt Stora Blåfjell i et mer bedagelig tempo enn vanlig er. Kim slo seg sammen med oss med min .22 WMR på ryggen. Et stygt bomkjøp fra noen år tilbake da jeg trodde .22 var kun én ting, nemlig LR. Men kanskje anledningen ville by på situasjoner der vi kunne plukke på avstand. Da er det dumt å ikke ha med rett verktøy, selvom kulene er ekspanderende og jeg er usikker på hvor mye rype det ville være igjen ved et eventuelt treff.

På denne turen fikk jeg skuddsjans på en fugl, men hadde ikke kontroll på hvor SK var. Jeg lot derfor være å skyte, noe som var en klok avgjørelse siden andre på laget mitt hardnakket påstod det var en heilo. SK bommet på en 100 prosenter pga kalde fingre. Det var i alle fall hans forklaring.

Vi returnerte til Hawaii tidlig, for SK visste om gode fiskeplasser nær hytta som han brant etter å vise oss. Jeg er en elendig jeger, men i fisking er jeg, om jeg skal være helt ærlig, en mester. Nå brant SK såpass etter å vise oss stedet at han stod og trippet som en gordon setter med lat eier straks jeg hadde satt meg ned med en kaffekopp. Han nektet meg gleden av mer enn to slurker før han jaga meg ut igjen. Tror kanskje jaktturen tidligere hadde gått i litt vel bedagelig tempo for ham.

En errekt Reiersen
En errekt Reiersen

Vi hadde to stenger på tre fiskere, så etter tre kast lot jeg SK få prøve. Han har en teknikk som innebærer noen heftige rykk. Han bruker hele kroppen og røsker stanga 180 grader i et veldig tempo. Jeg måtte le. Han skremmer jo fisken på den måten. Jeg lo ikke mer da første fisk bet på på andre kastet hans. Både jeg og Kim kopierte stilen hans, og ørreten var bitevillig straks teknikken, som fort fikk navnet «en Reiersen», satt. Man sveiver inn i vanlig tempo, og så smeller man til med en Reiersen, sveiver inn litt mer, og så en Reiersen til. Man skal klare omtrent fire fem Reiersen på ett kast.

Fiskene var så store at de ikke engang fikk plass i bildet Blåsjø fiske aure
Fiskene var så store at de ikke engang fikk plass i bildet

På en times fisking på to forskjellige lokasjoner i Øvre og Nedra Sandalsvatnet fikk vi seks fisk. Mine to var på 850 og 900, men Kim tok dagens største på 1100. Fine og røde i kjøttet var de også. Tatt på 12 gram sølvkroken spesial Classic kobber rød, utenom den største som Kim tok på noe annet jeg ikke husker hva var.

Stor Ørret i Blåsjø fiske brunørret Sandalsvatnet

Utover kvelden begynte det å blåse opp. Det ble full storm både ute og inne da SK ble satt til veggs for risikobildet ved NVE eller Statnett sine utbygginger på tidlig 90-tallet til tross for at han ikke har jobbet noen av stedene, og var mest opptatt av å brette kruttlapper og sprenge postkasser på dette tidspunktet uansett. Jeg var bare glad de ikke kom inn på innkjøperes rolle i samfunnet, denne nedrigste livsformen som helst burde steines eller i det minste fått blodpupp eller merrabitt i deres øyne.

Til middag var det enorme mengder indrefilet. Så mye at vi ikke klarte å spise opp alt faktisk, noe som aldri tidligere har skjedd når jeg sitter ved bordet. Mens vi koste oss inne i den lune hytta blåste det full storm utenfor.

Søndag

Søndag er dagen Andreas 2 virkelig kommer til sin rett. Er det én person du vil ha med på utvasking av hytte er det denne karen. Hawaii har nok aldri vært så ren som etter at han var ferdig med siste vinduskarm og innerste hylle.

Med mye lettere oppakning siden maten var spist opp og drikken bånska gikk vi ned til båtene ved godt mot. Vinden hadde løyet og tilbaketuren over Blåsjø skulle nok gå lett så vi for oss. Men det er aldri noe som er så enkelt her oppe.

Da vi kom frem så vi at blåsjøekspressen aka Blåsjøsvanen og plastjolla hadde slitt seg og var nå på andre siden av sundet. Heldigvis hadde de kilt seg fast i bergveggen, ellers kunne de lett ha forlatt Rogaland og endt opp i Agder mange nautiske mil unna. Og det viktigste var at vi fortsatt hadde en aluminiumsbåt som var skikkelig dratt opp på land og forsvarlig fortøyd.

Det gikk greit å få tilbake båtene og tilbaketuren gikk uten videre problemer. Da vi ankom opptrekkingsplassen ved Førrevassdammen oppdaget noen lyse hoder at vi hadde glemt to årer der båtene hadde ligget. André og Terje tok den lange turen tilbake for å hente disse, selvom jeg ymtet frempå at jeg kunne betale for to årer av min egen lomme om vi bare kunne komme oss hjemover. Jeg hadde jo selvsagt ingen intensjoner om å gjøre dette, men nå ville jeg hjem til mine kjære, og var villig til å si å gjøre hva som helst for å få litt fortgang. Isteden ble det venting i en ekstra time for to årer.

Etter avhending av båt var det hjem til god klem, lapskaus, varm dusj og rene sengeklær. Neste helg er det havålfiske!

Oppsummert ble det seks ryper på de andre, null på meg. Hawaii six-0.

Rugdejakt i Agder, eller Andreas slapper av i lyngen

I år var planen å ha med mange deltagere på rugdejakta og treffe rett tidspunkt for optimal uttelling. Med sitt lange nebb graver rugda etter føde i jorda, og blir bakken hard sliter den med å få i seg nok næring. Derfor migrerer den sørover før dette inntreffer, og store mengder rugde kan samles langs kysten før de flyr sørover. Noen påstår også at de trekker ved fullmåne, og siden jeg har grunnkurs i astronomi og antikk arkitektur er jeg opptatt av månefaser og joniske søyler, som jeg syns likner ugleøyner, og selvfølgelig gjør andreetasjen til min favoritt etasje i Colosseum.

Vi så oss ut helgen 20. november, god tid før fullmåne 30. november, og sent nok på året til at rugdene begynner å gjøre seg klare for overfarten. Men livet har en tendens til å forpurre planer, og vi endte etterhvert opp på helgen 4. desember, altså etter fullmånen som engelskmennene kaller Woodcock full Moon. Dessuten satte en pandemi begrensninger på antall deltagere, og kun deltagere med egne hagler og spesialkompetanse ble prioritert: Sondre: landeier og initiativtager, Eirik: mesterskytter og fashionista, Svein Kristian: kokk og storyteller, Andreas: kronikør og oppvasker, André: Andreas’ sjåfør.

Fredag morgen ble jeg hentet av André. Han er en bobler på vennelisten min, og gjør alt for å ta plassen til Kim på syvende plass. Vi får se åssen helgen går sa jeg til ham, men jeg tror ikke jeg kan ha en venn som heter André, for det er et tåpelig navn. Til tross det uheldige navnet vokste dette nye tilskuddet i min eksklusive nære sfære på meg under bilturen, og bilturen kunne gjerne tatt en time eller to ekstra for min del. Dessverre hadde vi nådd Flekkefjord før vi visste ordet av det, og før jeg hadde forklart ferdig hvordan man kan lage mørtel selv. Jeg fikk ikke fortalt viktigheten av halm i mixen, så håper ikke han prøver å bygge en vegg etter mine spesifikasjoner uten denne lille, men vitale detaljen.

Vi møtte Sondre ved brushyllene på Rema1000 i Flekkefjord. Jeg har lest i avisene om mennesker som mener at julebrus skal være brun, men aldri møtt noen av disse utskuddene. Trodde jeg. Sondre er nemlig en av disse sære menneskene og lempet flere flasker brun julebrus i tralla si. Noen mener det er geografiske forskjeller på hvilken farge man foretrekker. Det syns jeg er rasistisk, og mener alle burde like rød julebrus best, for inni er vi alle like. Men siden Sondre er min venn og jakt-mentor lot jeg denne karakterbristen passere i stillhet. Han er dessuten eieren av hytta og jaktterrenget vi skulle til, så enhver konfrontasjon kan lett resultere i fravær av invitasjon ved neste års jakt.

Biglord Lilledrange og han André speider over terrenget

Da vi ankom hytta var det knapt tid til å skifte til utetøy før vi var ute med hund og hagle. En etterlengtet cowboystrekk var i alle fall utelukket. Vi hadde gått tjue meter inn i skogen da hunden tok stand. Jeg tok venstre flanke, André høyre og Sondre avanserte i midten. Det fløy opp en stor orrhøne, men en busk skjulte den for Sondre, og den fløy slik at et skudd fra oss andre ville forkortet jakten til Sondre og fengselsstraff for oss andre. Uansett lovet dette godt for plenty med fugl i skogen.

Ikke lenge etter heiv Sondre opp hagla på ny. Han sa det fløy opp en ny orrfugl. Hverken jeg, André eller hunden fikk det med oss til tross for at vi knapt hadde covid-avstand, så troverdigheten i denne observasjonen var i beste fall skrant. Men jeg kjenner følelsen når noen betviler at jeg har hatt storørreten på kroken og så mistet den, så jeg lar tvilen komme ham til gode her.

Det er begrenset med sollys på denne tiden av året, så vi måtte returnere til hytta ganske tidlig. Men selvom dagene er korte er det fortsatt 24 timer i døgnet, noe vi bittert skulle innse neste morgen. De to siste tilskuddene, eller utskuddene som noen har karakterisert alle på turen utenom seg selv, ankom skrensende ned lia mens vi fyrte opp pizzaovnen. De hadde både en og to corneliusfat hjemmebrygget godsaker i bagasjen som måtte smakes på umiddelbart.
Jeg er alltid måteholden på jaktturer, og blir anklaget for å være med i KRIK. Kanskje jeg hadde vært med i KRIK i min ungdom hvis jeg hadde vært god i idrett, men de eneste som ville ha meg med var Laget.

Pizzaene må gjennom en rigid pizzakontroll før de ender i ovnen, eller på gulvet

Stikk meg ei øl, ellers slår eg flikk-flakk. Stikk meg toooooo, ellers slår eg flikk-flakk i Flekkefjord. Vi glemte helt pizzaen, så god er SK sin øl i Flekkefjord. Da vi endelig husket at vi måtte spise var noen blitt så ustødige på bena at egenkomponerte pizzaer fløy både øst og vest og ned i gresset på den korte turen til pizzahuset. Andre pizzaer ble slengt på bakken pga dårlig kvalitet på bunnen av en streng men rettferdig Sondre. Hullete bunner ødelegger pizzaovnen når plata får smeltet ost på seg.

Etter at de pizzaene som var funnet verdige var trygt på vei gjennom forskjellige stadier av fordøyelseskanalen bar det inn i peisestuen for litt NKVO. Store flasker og små glass ble satt frem, og gruppepress ble utøvd. Historier, med i beste fall en kjerne av sannhet, ble fortalt og anerkjent for sin underholdningsverdi, ikke sin sannhetsgehalt.

Utover kvelden gikk den ene etter den andre på do, for å aldri returnere til gildet. Til slutt var det bare meg og ingeniører igjen, og favoritt temaet dems: ingeniører vet alt og alle andre er unødvendige duster. Hva er vitsen med andre funksjoner i et selskap enn ingeniører som planlegger egentlig? Selvom det er interessant å oppleve folk som lever i et ekkokammer på jobb var det på tide å legge seg da diskusjonen gikk i ring og ble litt for opphetet for min konfliktsky personlighet.

Neste morgen var det uvanlig stille rundt frokostbordet. Korte kommandoer om smørsending var de eneste lydene over kaffeslurpingen fra gamle poselenskopper. Spede forsøk på å starte konversasjoner ble fort nedstemt av grynt og mumlende enstavelsesord.

Dagen derpå er en lang oppoverbakke

Eneste botemiddel er å komme seg opp og ut og starte å gå. Opp en topp, ned en dal, over en myr, gjennom brakjekratt, opp en topp til og ned enda en dal og enda mer myr. Og så gjenta prosedyren evinnelige ganger til mørket tvinger en inn. Etter å nettopp ha kommet meg etter en sykdomsperiode måtte jeg innse at min fysiske form var langt under pari, og pari for meg er allikevel dårligere form enn resten av gutta. Etterhvert så hver lynghaug ut som en himmelseng for meg og hvert einerkratt var som en luftmadrass som måtte prøves.

Andreas er helt skutt. Foto: André Lalid

Det eneste som hjalp meg fremover var at vi ikke var langt unna en jakthytte, og ikke minst en hjelpende hånd fra herren opp den siste kneika. Herren her er selvsagt landeieren selv, ikke han helt der oppe over skyene. Han der oppe er mer opptatt av sultne barn og krig enn når jeg kan sette meg ned på en brisk skulle jeg tro.

Alle kan trenge herrens hjelpende hånd. Foto André Lalid

I hytta dannet det seg en plan. Jeg hadde rett og slett ikke mer å gi, og verst av alt er jo å holde gjengen tilbake når det eneste de vil er å gå opp en topp, ned en dal, gjennom brakjekratt, opp en topp til og ned enda en dal. Helst så fort som mulig som om det er en norgesrekord i klappjakt vi skal slå. Jeg bestemte meg for å returnere til hytta.

Klokken 12:25 Andreas er på bunn
Klokken 12:27 Andreas er på topp

Nå var det jeg som tok initiativet til å komme oss opp. Hytta var kald, og all svetten jeg hadde produsert på vei opp skrenter, ned daler og opp topper hadde nå kjølt meg ned til frostbitt temperatur. Bevegelse, om enn så ubehagelig for slitne muskler, var en nødvendighet. Jeg sa farvel til jegerne og lett til sinns og med lette steg begynte jeg på hjemveien på både rød- og blåmerket sti som sivilist. Nå kunne jeg nyte naturen i perfekt tempo, som de andre ville omtalt som sneglefart. Halvannen time brukte jeg på noe som vanligvis tar 20 minutter. Men det inkluderte en lang rast ved en bekk og anerkjennelse av at livet er godt. En klukkende bekk og en kvikklunsj er alt som skal til.

Fire rugder i en rett

Endelig fremme i hytta kollapsa jeg ned i senga mi og hadde feberaktige drømmer om runde hull og firkantede stokker som måtte passe inn, men aldri fikk plass. Da jeg endelig stod opp fra dvalen var de andre for lengst kommet tilbake fra jakta og veden spraket livlig i peisen.

Det hadde blitt skutt to rugder og skutt enda flere hull i skyene. Sondre hadde truffet den ene og Erik hadde tatt den andre hundre meter fra hytta. Visstnok det reneste treffet de andre hadde sett. Synd jeg ikke fikk gratulert ham siden han allerede hadde dratt hjem. Kona var enten døende, sinnsyk eller litt forkjølet. Han brukte et ord på dialekt jeg ikke forstod, og jeg turte ikke spørre.

Nå er rugda nær ginen. Foto: André Lalid

Kvelden ble tilbragt med god mat (takk SK!) og mer kontinental omgang med det flytende enn kvelden før.

Neste morgen var det en lystigere gjeng som troppet opp til frokost. Jeg tok en kort runde og begynte nedvaskingen av hytta straks jeg kom inn. De andre kom hjem tomhendte til en strøken hytte, og det var bare å pakke i bilen og komme seg hjemover til egne senger.

I år hadde ikke jakten på rugda vært kjært besvær forgjeves.

Harand- og Sakkand jakt på Horpestad

Andejakt er min type jakt. Sitte i en fluktstol i taushet og speide utover vannet i soloppgang. Det er ofte mer bynært enn andre jaktformer, så den kan utføres på en vanlig arbeidsdag. Har heller ikke noe i mot å stå opp halv fem for å nå morgentrekket en gang i blant. Er man en spesielt entusiastisk andejeger kan man også rekke tilbake til kveldstrekket etter endt arbeidsdag. Jaktkortet varer hele dagen. For 120 kroner vil man jo ha valuta for pengene.

Etter å ha spredd lokkefugler på vann og land er det bare å sette seg i stolen og ta frem termosen og hele en rykende varm kopp kaffe og vente mens lyset kommer smygende og verden sakte våkner til liv.

Det var i grålysningen jeg plutselig så en kvinand som hadde smøget seg til utkanten av lokkeendene i vannet. Litt langt unna for hagle. Det er for slike anledninger jeg tar med min 22 wmr. Jeg hadde den i midten av retikkelen og trakk av. Fulltreffer. Crispy duck a l’orange til middag om 40 døgngrader. Jeg gikk til båten for å plukke den opp av vannet da den plutselig bestemte seg for heller å fly videre enn å bli middag. Heldigvis var den ikke skadeskutt. Eneste skade var på min stolthet. Jeg tuslet tilbake til stolen min og så utover vannet.

Like etterpå var det nok en and som landet ved oss. Denne gangen innen haglerekkevidde. «Harand» hvisket Magnus i en anspent tone som jeg forstod betydde at jeg ikke skulle skyte på den. Jeg har aldri hørt om harand, så jeg skjøt ikke. Jeg er sikker på stokkand, i alle fall hannen, og ganske sikker på kvinand. Alt annet våger jeg ikke skyte på, i alle fall ikke arter jeg ikke har hørt om. Men harand er visst ikke fredet, for han skjøt og han traff. Anda forsvant under vann.

Men plutselig dukket den opp igjen. Både Magnus og jeg var klare til å skyte da den forsvant under vann på nytt. Den dukket opp etter en lang stund utenfor skuddvidde, og fløy uskadd videre.

«Sakkand» hveste han oppgitt ut med sammenbitte tenner. Enda en andeart jeg ikke har hørt om. Sekkand vet jeg hva er. Jeg syns uansett denne sakkanden eller haranden så nøyaktig ut som en kvinand, men jeg må nok pugge pensum på nytt. Vi satt tause og så utover vannet.

En flokk med gjess fløy rett over oss. Dessverre litt for høyt. Det var flere flokker, men i dag hadde vi nok valgt litt feil posisjon for trekket, for ingen kom på skuddhold. På sørsiden av Horpestadvatnet hørtes det ut som de hadde mer suksess.

Det var på tide å pakke sammen. Avdelingsmøtet mitt klokka ti hadde blitt kansellert dagen før, så jeg hadde all verdens tid. Men mine jaktkamerater er unge, ambisiøse og i begynnelsen av yrkeskarrieren, og ville komme seg på jobb så de fikk en fullverdig arbeidsdag. De tror at hardt arbeid vil hjelpe dem opp og frem i arbeidslivet. Åhhh, den herlig naive ungdommen.

Jakten på den forsvunnede bulvan

Babyshooteln

Der jeg kommer fra er det tradisjon å møtes etter fødselen og skyte en nyfødt baby inn i verden. Metaforisk selvsagt. Babyer og alkohol er strengt forbudt på skytebanen. Den høye lyden fra skuddene skremmer vekk onde ånder og de pulveriserte leirduene symboliserer knuste drømmer som følge av at du nå må være far og ikke lenger kan dra på en to måneder lang tur alene når det måtte passe. Det er like mange kvinner på babyshooteln som menn på babyshower. Så der fikk dere den, dere som syns denne tradisjonen var kjønnsdiskriminerende!

ACFF2D2B-4D5C-4A61-A34F-BD7CFB3E1D5D
Fercho, lager du sweet, sweet love med hagla di?

Dessverre var dagens æresgjest Kim forhindret fra å delta pga ett eller annet, men slike små detaljer var ikke noe hinder for at babyshooteln ble gjennomført.

B3F7464A-92B0-49FE-B55B-B261564258FF
Gratulerer med ny gutt, Kim! Gledelig babyshooteln!

Bareksten norwegian botanical gin
På babyshooteln er det tradisjon å gi noe til faren for at han skal sove bedre

Det er vel ikke så lenge til det blir ny babyshooteln hvis vi kjenner deg rett Kimosabi, The Maudland Express.

D90C93C3-E6D6-4EE3-A70B-B35B410146C0
Arkivbilde av Kim

En spesiell takk til Arne som ordnet utløsermekanismen i forskjeftet på min Churchill hagle, og hans utrolig tålmodige kone som ventet i bilen i de tre kvarterene det tok.

Norwegische Babypinkeln

 

 

Rugdejakt; Jakten på en stor, feit Woodcock

Gjengen klar for rugdejakt jakt rugde

Woodcock er rugde på engelsk. På tysk er den kjent som Der Vogel mit dem langen Gesicht. Rugdejakt er jakt for noblessen i Europa. Så forskjellig det er her oppe i Norge. Her kan en lurvete ansamling i gule vernevester møtes for en helg med jakt. Kanskje ser vi ut som noen forvokste barnehagebarn på tur, men sikkerhet først ved jakt på denne fuglen. Flybanen er uberegnelig når den letter, og kjapp som en rakett i lufta. Det er ikke for ingenting at rugda er kjent som fuglenes svar på F16. Dumt at F-16 ikke er kjent som flyenes svar på rugde, men heter Fighting Falcon. Den skulle heller hett Hawker Woodcock, eller noe i den dur.

Rugda trykker lengre enn noen andre fugler, som også gjør jakta noe mer risikabel enn feks rypejakt. Den satser på sin gode kamuflasje i krattet og letter ikke før man omtrent tråkker på den. Jakt uten hund er håpløst. Jeg vet noen gjør dette, men da tipper jeg de går forbi minst 99,9 prosent av fuglene.

Fredag

Etter lunsj på fredag satte vi oss i bilen til Kim for en rolig biltur til Flekkefjord og hytta til Sondre. Som med rugdejakt er det sikkerhet først når Kim kjører, og fart dreper. På veien stoppet vi hos foreldrene til Sondre og plukket opp de viktigste medlemmene i jaktlaget: to vorstehhunder. Totalt pling i bollen begge to, med kun en ting i hodet: ut og spane birds. Ut ut ut, løpe løpe løpe. Visste du at Cocker Spaniel er alet opp for jakt på rugde? Det ligger i navnet, nå når du vet at rugde heter Woodcock på engelsk. Egentlig er dette min teori som jeg begynner å bli litt usikker på siden det er flere fugler som har cock i seg. Lurer på om cock kan være hannfugl, men jeg våger ikke Google cock.

Da vi kom til hytta hadde vi fortsatt noen timer med dagslys, så vi satte opp lerduekasteren og jeg trente opp sikringsfingeren. Jeg har en tendens til å glemme å skru av sikringen når jeg skal skyte på småvilt, så greit å få den bevegelsen inn i rutinen.

Privat lerduebane lerdue leirdue bane hagle

Det var også en grei innføring for Kim som ikke har hatt så mye befatning med våpen tidligere. Litt vanskelig å gi ham instrukser og kommunisere med ham siden han hadde ørepropper innenfor øreklokkene, men sikkerhet først når det gjelder hørsel også.

Kim etter sitt første skudd. Det er alltid det første skuddet som er best
Kim etter sitt første skudd. Det er alltid det første skuddet som er best

Mørket kommer altfor tidlig i slutten av november, men vi klarte å brenne av noen skudd for å si det sånn før vi måtte trekke inn i hytta for kvelden. Og på kjøkkenet regjerte SK akkompagnert av altmuligmann og doer Andreas F. Ente. Altså doer på engelsk. En som får ting gjort. Ikke en dass.

Kim blir kjekkere og kjekkere jo mer cognac han drikker
Kim blir kjekkere og kjekkere jo mer cognac han drikker
Dagens meny: ytrefilet av storfe med opphøyde poteter og bearnaisesaus, asparges surret i bacon og soppstuing
Dagens meny: ytrefilet av storfe med opphøgde poteter og bearnaisesaus, asparges surret i bacon og soppstuing
38A0DEE3-5262-42E8-8AEF-9E1C441BD4FE
Av og til er en lampeskjerm på hodet bare en lampeskjerm på hodet, og ikke gjøn med andre kulturer
God stemning utover kvelden
God stemning utover kvelden når SK drar en skrøne

Lørdag

Ente, også kjent som Endre, feilet stort på denne turen. Hvor ble det av ditt varemerke; kaffe servert på senga med et smil? Gretten måtte jeg til slutt stå opp uten kaffe, men på kjøkkenet ble jeg møtt med en kopp kaffe og ferdig stekte egg og plenty med bacon av selvsamme Ente. Etter en tur i sikringsbua for å lade mobilen var det på med refleksvestene og bli med resten av barnehagen ut på tur. Sola var på vei opp, og morgenen er visst tidspunktet rugda er mest på farten. Det gjelder vel de fleste fugler forøvrig, uten at jeg skal påberope meg noe ornitologisk kunnskap utover å se forskjell på gråspurv og pilfink. Forbausende mange tror det er samme fugl. Jeg kan forresten se forskjell på en gråmåke, sildemåke, fiskemåke, svartbak og krøkje. Kanskje jeg faktisk er en ornitolog, but didnt know it.

FB95C2CA-9FCB-44C7-A793-071C8DB7983A
Opp i otta for å ta morgentrekket.
EBDCF8D3-562F-411C-9459-60703ABA196A
Kim sin første jakt. Han skjøt av sin høyre fot, men er like positiv. Kim er en sann helt

Vi var seks deltagere, og det ble derfor naturlig å dele oss i to lag med tre personer på hver. Jeg, Fercho og Sondre på ett lag, og SK, Ente og Kim på det andre laget. Planen var at hvert lag skulle ha hver sin hund, men jeg tror ikke noen ga hundene beskjed, for de fulgte kun etter Sondre. Det gjorde jeg også, men å holde tritt med to fuglehunder og ham viste seg å være nærmest umulig. Han forserer kratt som om det skulle være bar mark, han klatret opp fjellskråninger som en fjellgeit, og når jeg andpusten kaver meg opp på toppen av et fjell er han allerede nede i neste dal med hundene på slep. Ryktet skal ha det til at Sondre ble født i blåbærlyng med beina først og umiddelbart begynte å gå rundt og plukke bær han kunne ha i melken.

Hundene tok stand to ganger, bare for at jeg og Fercho skulle ankomme for sent til å se fuglene fly avgårde. Faktisk gikk det så sent at hjertet til Sondre måtte ta igjen de mange tapte slagene den dagen på et senere tidspunkt.

Fercho sin hagle peker ikke alltid i riktig retning. Sondre stopper et vådeskudd med hånda
Fercho sin hagle peker ikke alltid i riktig retning. Sondre stopper et vådeskudd med hånda, akkurat som du gjør i Crank «Sondre»

Da jakta ble planlagt for måneder siden hadde vi gamblet på siste helgen i november. Rugda trekker sørover mot England og kontinentet på vinteren. Men først stopper den på Sørlandet for ideelle forhold for overfarten. Det kan samles store mengder fugl her hvis tilgangen på mat er stor før de bestemmer seg for å fly videre. Dessverre hadde det kommet store snømengder to uker før. Rugda pirker mark fra jorda med sine lange nebb og er avhengig av at jorda ikke fryser for å få mat. Dette hadde skjedd for to uker siden, og de fleste hadde allerede dratt på sin farefulle ferd over Nordsjøen.

Det sies også at de drar når det er fullmåne for å kunne navigere bedre. Faktisk kalles første fullmåne i november Woodcock Full Moon i det tweed bekledde miljøet i England.

Men ikke alle rugder forlater Norge. Det er noen som blir igjen, og disse overvintrerne var vi nå på jakt etter. Bokstavelig talt. Men først en kaffeklaff for å pønske ut nye strategier og lag.

42E1D518-7A6B-430E-AE0D-EC2A8670B758
Boys in The Wood
Fra fotoshooten til Paco Rabanne sin nye lukt: bål lukt med et hint av svette
Fra fotoshooten til Paco Rabanne sin nye duft «Nature for men»: bål lukt med et hint av svette
4D01984D-4FA7-494F-ACCF-2F4CE1450B6E
Ente sørger for servering av kaffe overalt han befinner seg

Vi delte oss opp i to nye lag. Så jeg, Kim og Fercho prøvde å skremme opp fugler på egen hånd, som jo tidligere nevnt er en jaktform med tilnærmet 0 prosent sjans for å lykkes, mens SK og Ente fikk bli med Sondre og hundene. Og det tok ikke lang tid før vi hørte et skudd og så en fugl fly over oss. Den så ikke skadet ut. På jaktradioen bekreftet SK at han hadde truffet og fjærene hadde nærmest eksplodert i en fjærball og snødd ned på bakken som på en amerikansk julefilm. Disse grafiske historiene kom senere på kvelden, og jeg har mine tvil om at det var nøyaktig slik det utspant seg. For fuglen vi så fløy godt, og den fløy langt. Antagelig med en fjær eller to fattigere, men med livet i behold.

Etter at vi hadde gått gjennom noen få meter med einebærkratt ble det opprørsstemning hos visse deltagere i laget som mente at det burde anlegges sti her. Sola var på vei ned allerede uansett, så det var på tide å komme seg hjemover.

Det andre laget hadde hatt mer hell med seg fortalte de da vi møttes i hytta. Ikke så rart siden de hadde hatt to hunder, og for å være helt ærlig er de i mye bedre form. Tror de telte opp til ti fugler. To ble skutt på, ingen falt til bakken.

Kim hadde mest lyst å ta med pølsemaskinen sin og lage pølse på turen men ble nedstemt. Han insisterte derfor på å ta med sous vidden sin, og Sondre donerte gladelig et lår fra hjorten han hadde felt noen helger tidligere i samme område. Så låret hadde ligget og god-hjort seg hele dagen mens vi var ute på tur, muligens også i løpet av natta, og det kjentes på mørheten.

Dagens meny: Lår av hjort sous vide, fløtegratinerte poteter, viltsaus, glaserte gulrøtter, grillet løk og paprika og soppstuing
Dagens meny: Lår av hjort sous vide, fløtegratinerte poteter, viltsaus, glaserte gulrøtter, grillet løk og paprika og soppstuing
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jason Statham var så vennlig å vise hvordan man rengjør min .22 WMR mellom filmtagningene. Dette har han lært etter utallige roller i actionfilmer. Crank! Beste filmen… EVER

Søndag

Noen mener vi er på hyttetur med gutta og drar den helt ut på natta. Jeg mener vi er på jakttur så jeg er frisk og rask dagen etter. SK mener at vi er på begge deler, og han klarer begge deler. Skulle bare ønske han kunne holde inne bedre. Det et ikke en udelt glede å gå etter ham opp en bratt fjellskrent, hvis du skjønner hva jeg sier.

Søndag morgen var det altså bare oss to som tok turen ut. Og Zelda og Saga selvsagt, som hadde klynket og klagd på å komme seg ut i noen timer allerede. Og med kun to jegere blir det en annen dynamikk og større ro i søket. Det tok ikke lang tid før Zelda tok stand, og denne gangen var jeg på plass i tide. SK tok høyre side, og jeg dekket venstre flanke. Fuglen fløy ikke rett opp, men skøyt avsted langs bakken, og skudd var uforsvarlig. Dette var min første rugde på mange måter. Og den var betraktelig mye større enn antatt. De skal være på samme størrelse som lirype, men den må da ha vært større.

12FA670E-936E-4C7C-8EC7-EAC8A0196969

Vi trasket oss gjennom daler og opp fjell i noen timer før vi bestemte oss for å ta turen hjemover. Vi fikk en ny sjans på hjemveien, med samme utfall som den første.

Ser du Soria Moria?
Ser du Soria Moria der borte SK? Eller er det bare en posørpause? Eller antagelig en odør-pause. Roe’an ner med kjøtt og bønner til frokost elleh?

Jakt på rugde. Rugdejakt vest Agder Norge. Norwegen waldschnepfe

Da vi kom til hytta var Sondre klar for en runde jakt, og den menneskelige vorsteh SK takker ikke nei til noen timer til på jakt. Jeg, derimot, var fornøyd med å ha hatt sjans på to rugder, og var mer klar for å ta av støvlene og drikke en kaffe foran peisen.

Svein Kristian, en kjærlighetshistorie

41C427B1-8070-4075-8D7C-82491929251B CC92FE84-A823-47C9-AF00-DD8261C5DA3826C20F8F-45FD-4B57-9C89-92FCB7F838A1087EC742-BDD8-4728-BB6D-BB24D65ECA6B

Noen fakta om rugda

06D1A188-A74D-494C-AC24-34146E30270B
Bilde fra Ottar’s Fotoblogg, siden alle fuglene jeg så fløy avgårde som en F-16

Noen tror øynene på rugda er plassert høyt oppe på hodet for at den skal ha godt syn. Men faktisk er det for å kunne se tippen av det lange nebbet. Utgravninger har vist at evolusjonen ga rugda et langt nebb først, og at øynene har flyttet seg etterpå. Dette gir fuglen en blindsone rett ved nebbroten, og har ført til at den ofte går rett inn i trestammer når den roter etter mark i jorden. Det er derfor rugdene har et veldig flatt forhode. Dette er det Kim som har fortalt meg, og han får stå for sannferdigheten av dette.

The Shooting Time Woodcock Club

Ingen av oss ble medlemmer av den eksklusive klubben The Shooting Times Woodcock Club i år heller. For å oppnå dette medlemskapet må man skyte doublé. En ekte doublé  altså, ikke en Spori-doublé. Medlemmene har hvert år en middag i ærverdige lokaler med mange oljemalerier i tjukke rammer på veggen. I år var selveste Sir Nicholas Soames hovedtaler. Nick er som kjent barnebarnet til Winston Churchill. Da han var fem år spurte han sin bestefar om det stemte at han var den største mennesket i live, hvorpå Churchill svarte bryskt: Yes I am. Now bugger off. Nick er også blitt utpekt som den største sexisten i parlamentet (Bl.a. ved å illustrere kvinnelige former med hendene når kvinner taler i parlamentet), driver med skattesnusk, sa til Diana at hun var psykisk syk og paranoid da hun anklaget Charles for utroskap med Camilla, dømt trafikksvin flere ganger og driver med telefonterror på fritiden ( skal ha ringt en rival og sagt i en sarkastisk tone: «you sex god, you Adonis, you the greatest of all great men», før han innså at han snakket til sønnen). Ah, den engelske overklassen. De er herlige i den klassen. Er jommen ikke sikker på om jeg hadde takket ja til medlemskap i The Shooting Times Woodcock Club om jeg noengang hadde oppnådd medlemskriteriet. Joda, høres faktisk ut som min type folk.

Som den selvsentrert gjengen overklassefolk som populerer The Shooting Time Woodcock Club hevder de uten blygsel at rugdejakta er opphavet til uttrykket «en fjær i hatten». Riktignok er det tradisjon å feste en fjær i hatten om man skulle ha hellet med seg på rugdejakt, men det er det forsåvidt i mange andre fuglejakter også. Så å ublutt ta den fulle og hele æren for dette uttrykket sier mye om medlemmene. Som sagt, min type mennesker.

Tony Woodcock

Ikke i slekt med Tony Tiger. Noen husker godt at Arsenalspilleren Tony Woodcock scoret fem mål mot Aston Villa 29. oktober 1983, andre prøver å glemme det. På akkurat samme dag nettet forøvrig Ian Rush likt antal mål for Liverpool mot Luton Town. De som sier at fotball var bedre før har kanskje rett.

 

Tips til rugdejakt.

Hvis mulig, vær fleksibel med tidspunktet for jakten. Det er ikke lenge de samler seg på Sørlandet før de trekker videre.

Norske måker

Helgen etter dro Sondre på jakt alene med Zelda. Ingen ble invitert, for nå ville han ha rugde, og kunne ikke bli sinket av andre. Det er det jeg tipper han tenkte i sitt stille sinn. Og rugde ble det. Sjekk så god rugda si kamuflasje er på bildet under. Hadde du ikke visst den var der er det ikke sikkert du hadde sett den. Gleder meg til du inviterer på rugdemiddag slik vi har tradisjon for etter rypejakt Sondre!

Rugdejakt med hund vorstehhund hunting Woodcock Norway with dog rugde jakt tips

NKVO i Hjelmelands Statsallmenning

Endelig var helga her, som vi har lengtet etter. Nærmere bestemt tredje helg i rypesesongen i Hjelmeland Statsallmenning. Første uken på Blåfjellhytta har Finnøy-folket med sin danske senior og sine fem bikkjer, andre uken har SK og hans venner, og tredje helg har SK og hans enda bedre venner. Av og til dukker Finnøy folket opp i andre helgen, og da blir også de SK sine venner. SK har mange venner.

Torsdag

Etter lunsj var det bare å komme seg avgårde fra jobb. Klok av skade vet vi at å kjøre båt på Blåsjø er å foretrekke i dagslys, og ifølge min Casio G-shock GW9400 Rangeman gikk solen ned 19:07. Den er kalibrert på Hommersåk, men vi tok en råsjans på at sola gikk ned på cirka samme tid ved Blåfjell.

I motsetning til i fjor sank ikke den ene båten da vi sjøsatt den, så vi hadde to båter og det var god stemning. Jeg hadde investert i egen jervenduk i år, men som en kan se på bildet under er det ikke noe i veien for å dele sin duk med den ene spesielle vennen sin.

DEAFCA32-1B4A-46F8-BF06-D5547FB1B4C1 jervenduk for to personer i båt
SK viser en vennlig finger. Erik og Erik deler en jervenduk

Ente viser tre vennlige fingre 28D073AA-1241-4948-9703-2026601A9540
Ente viser tre vennlige fingre. Rrrring meg, handling uten ord. Terje koser seg. Terje koser seg alltid. Jo råere situasjonen og været, dess mer koser han seg

Båtturen fra Førrevassdammen og til blåsjøhytta tar ganske nøyaktig en time, og vi rakk det greit før solen gikk ned. Det første å gjøre i hytta er å finne frem flasken med tennvæske og sprute inn i peisen. Hvor mye tennvæske spør du? En dæsj og så la trekke mener jeg. Rikelig mener SK, og en fining ekstra på topp for sikkerhets skyld. Trekk tilbake og hiv inn en fyrstikk så ikke håret tar fyr av stikkflammene. Og så fylle på mens det er fullt fyr i ovnen et par tolv ganger. Ingen kos uten at tennvæske eimen setter seg i alle klær og porer.

SK vartet opp med lammegryte han hadde laget dagen før. Bare å sette oppå ovnen og varm den opp. Den karen har vært på tur før, og vet viktigheten av å gjøre ting enkelt første kvelden. Vanligvis er det reker på loff, men han bestemte seg for å kjøpe noen kilo lam i nitiden kvelden i forveien og lage den ferdig i løpet av natta. Døgnet til SK har heldigvis 27 timer.

DBD380D6-90A0-4325-AA63-CAFFAD16C615

Ankomstdag er hyggedag, og dette var Degern sin bursdag, så alle var ekstra hyggelige med ham. Når tilogmed Fercho skrur opp positivitetsvolumet til elleve og overøser Degern med komplimenter blir det ubehagelig. Og er det noe han slett ikke takler så godt, så er det straight up kos og positivitet rettet mot seg. Sjelden har jeg sett en kar så ukomfortabel som da vi sang bursdagssangen for ham. Han vred seg og unngikk øyekontakt med oss i flere timer etterpå. Han trakk seg usikker og redd tilbake til hjørnet sitt resten av kvelden og mumlet nordnorske eder og kraftsalver for seg selv.

Selv om sauegryta smakte utmerket ble vi sultne utover natta, og morgendagens middag, pinnekjøttet som putret på ovnen, viste seg å være en for stor fristelse til å få stå i fred. Alle tok seg noen fininger. Alle utenom Terje, for han tåler ikke salt kjøtt så sent.

Ente mente fettet fra pinnekjøttet ville være et utmerket smøremiddel for o-ringen i SK sitt defekte stormkjøkken, og begynte å demontere dette med stor iver. Jeg visste ikke engang at en primus har oring, og enda mindre at den trengte smurning. Det er ikke den praktiske utfordring han ikke har en løsning på. Han kan alt! Det kan forøvrig alle sammen som var med. Min forte er at jeg er veldig flink på å tippe en sang i løpet av de første to sekundene, men dette er en egenskap som ikke er mye verdt annet sted en på Martinique på onsdager.

9DFC5CAE-6B48-47C1-97A1-F8E8B81DA393 Ente letter etter fett mens SK har mer matvett
Ente letter etter fett mens SK har mer matvett

Jeg lot gutta få ha sin Hendricks med pepper i fred og puttet ørepropper i begge øra før jeg trakk glidelåsen i soveposen godt igjen. Heldigvis har Deger modnet som menneske siden han er ett år eldre, og ingen kom og feis meg i trynet i løpet av natta.

Fredag

5A525250-887E-4235-9F07-35E8B46FED3A

Etter frokost er det kruttsterk kokekaffe som gjelder. Hell kaffe til rimmen på kjela uansett hvor mye vann det er i den. Ganske raskt etter dette er det førstemann til sikringsbua for å smøre o-ringen og riste sin boa godt. Det ble fort kø siden Terje sin geografi-interesse ble vekket av et magasin fra slutten av 60-tallet.

Ute var det kommet sporsnesnø, sporsnesnø, sporsnesnø og det var minus 2-3 grader og 10-11 m/s med snø i lufta, så ganske sure forhold. Eller perfekte forhold som noen friskuser skulle ha det til. Da slipper man å bli så varm.

Den første klatringen som har fått navnet Spyveggen var underlig nok ikke blitt lettere å forsere i år, så egg og bacon og halvt fordøyet pinnekjøtt  kilte drøvelen også denne gangen. Skulle ønske jeg kunne skylde på alder, men Terje er så og si en generasjon eldre enn meg, og klatret opp som en fjellgeit. Jeg må begynne å trene. Riskahallen hver torsdag fra nå av. Jeg har jo så dårlige knær at jeg må starte rolig.

På toppen avtalte vi å spre oss og gå i grupper på to, for så å møtes ved Statnett sin hytte når terrenget i sørlige Sanddalsheia var dekket. Ente og Deger valgte å høre feil, og mente vi ble enige om at det var om å gjøre å komme seg til hytta fortest mulig, og tok derfor turstien rett bort. Alt er en konkurranse for dem. De hadde spist og drukket kakao og stått og slått fokker i tre kvarter allerede da vi endelig kom frem og de var klar til å gå med en gang jeg sa hei. Det var ikke jeg klar for, og våre veier skiltes.  Noen måtte sørge for at hytta holdt seg varm, og jeg påtok meg oppgaven.

EB162A1B-2E35-4F3B-A718-7A8341819651 Blåsjøhytta ligger i sørenden av Blåsjø på merket løype. Foran hytta kan man skimte Blysjø
Blåsjøhytta ligger i sørenden av Blåsjø på merket løype. Foran hytta kan man skimte Blysjø

Da jeg kom hjem til hytta fylte jeg opp ovnen med ved så jeg så vidt fikk lukket luken og gikk ut igjen med fiskestang og børse for å sondere nærmiljøet litt. Selve Blåsjø hadde jeg ikke store forhåpninger til at jeg skulle få fisk i, men av kartet så Skutevatn  lovende ut. Hjelper ikke å se på kart når man ikke har fersk hall. Ingen napp. Jeg så ingen grunn til å stå ute og fryse når hytta var varm, og behovet for en cowboystrekk trumfet ønsket om ørret eller røye.

Fem slitne karer kom danglende utpå ettermiddagen til ren oppvask og varm hytte.

E7E4DD01-15EB-4499-9458-6D053DE8A46E

Det var fortsatt en stor gryte pinnekjøtt igjen, så vi gikk ikke sultne til til sengs. Kanskje de som mener at pinnekjøtt har fått dette navnet pga stykkene er pinner har et poeng, for SK brukte poteter i bunnen, ikke pinner. Og potetene ble perfekte selv om de hadde ligget der i flere timer på bunnen.

Hawaii Six-O

Lørdag

Dagens jaktterreng var Reinsstølheia på andre siden av Nedra Sanddalsvatn. Blåsjø er en kunstig innsjø som har blitt ett stort vann der det var flere vann før de demmet opp, og man har beholdt mange av de gamle navnene innover i sjøen. Det var et urgammelt reintråkk her før det ble demmet opp. Selv om reinsdyr er utmerkede svømmere var nok Blåsjø litt i lengste laget for dem, og de er ikke her lenger. Nå er det kun ryper og lemmen og en og annen hare.

DF418852-6D47-4150-B93F-430064403E80 jakt Blåsjø reinstølen Sandnes Hjelmeland statsallmenning sanddal Erik degerstrøm Erik Fercho nessvold Andreas florian ente Svein Kristian reiersen Terje sporaland Andreas Halsne berger jørgensen
Klar

Dette terrenget er mye enklere enn Sanddalsheiene. Mer rullende heier når man kommer på toppen, og ikke altfor mange overraskende juv. Her var jeg i mitt ess. Vi spredte oss ut i grupper på tre og var på alerten hele tia med patron i våpen. Rypene trykte lenge, så mulig vi gikk rett forbi mange siden vi ikke har med hund.

Plutselig flakser det opp en rype rett til høyre for meg. Den tar en perfekt bue fra høyre mot venstre, og jeg har denne. Da jeg trykker i avtrekkeren skjer ingenting. Jeg har glemt sikringen, og anledning til å treffe har flakset vekk. Noen ramsalte gloser som en sjømann i fra Vestvågøya ville blusset av ljomer i heiene.

ADB334D5-4D08-4F4D-9E6A-93A8CABBC42F er det en fugl eller menneske. Reinsstølheia Hjelmeland Blåsjø rype jakt
Er det en fugl på toppen? Best å skyte først i tilfelle

F562D9B2-7ABA-4C3D-945C-3E8E5947D887 Katalogjeger Andreas berger Jørgensen tar seg en velfortjent safaripause
Katalogjeger Jørgensen tar seg en velfortjent safaripause

På tide å samles for lunsj. SK finner frem primusen med nysmurt o-ring og koker kaffe. Jeg står over, for min bizniss i sikringsbua ble ikke avsluttet tilfredsstillende, og jeg risikerer ikke at en kaffeklaff skal fremskynde prosessen.

Fercho fra bibelbeltet holder sin egen bergpreken Jakt Hjelmeland
Jesos Fercho fra bibelbeltet holder sin egen bergpreken. Salig er de som tier

Svoveldunsten har lagt seg, og Jesos Ferchos fire disipler kan drikke kaffen og spise safarikjeksen i fred. I to minutter. Den karen tier ikke
Svoveldunsten har lagt seg, og Jesos Ferchos fire disipler kan drikke kaffen og spise safarikjeksen i fred. I to minutter. Den karen kan ikke holde kjeft lenge

Etter rasten er det ny runde jakt. Jeg går rett på tre ryper som flyr vekk fra meg. Denne gangen husker jeg å ta av sikringen og plaffer løs. Som den etiske jegeren jeg er sikter jeg på den bakerste fuglen. I frykt for å treffe de andre fuglene sikter jeg for langt bak og bommer. Men jeg har fått skutt nå, og er fornøyd. At jeg bommer tilskriver jeg at jeg faktisk er en elendig skytter.

Det var en annen i jaktensemblet som kom over et kull på syv åtte stykker som fikk inn en doublé. Da vi diskuterte dette fantastiske jaktens svar på hole in one viste det seg at han ikke hadde truffet de han siktet på. Hvit jeger, svart hjerte.

90AC40B0-9842-48DD-B100-FFE9800B2C98

Selv om Reinsstølheia er en gangske oversiktelig odde klarte jeg å feilberegne og gå meg vill også her. Jeg hadde sola og Stora Blåfjell som er ganske greie å gå etter, men endte opp helt vest da jeg trodde jeg var lenger sør ved båtene. Gleden var derfor stor da jeg hørte SK sin plystring noen hundre meter borte. Bare ned en islagt ravine, og opp snøkledd åskam, gå meg litt fast ved en større sprekk, rundt et tjern, så kom jeg til en varm klem.

Han var den eneste som hadde ventet på meg. De andre kunne ikke gitt mer beng, og hadde tatt den ene båten og forlatt meg for å dø alene.

DCA15A56-2E38-465F-A8BF-4F724AB94525 En gjennomsvett, solbrent og kald, men mest lettet, katalog jeger vender hjem
En gjennomsvett, solbrent og kald, men mest lettet, katalog jeger vender hjem

EEA244DE-5136-4B44-88E1-32C530EEC987 Takk SK, for at du ventet på meg Svein Kristian reiersen
Takk SK, for at du ventet på meg

Da vi kom tilbake til hytta var det stemning for en kveldsøkt i Sanddalsheiene, men min erfaring med Spybakken gjorde at jeg takket nei, og heller prøvde fiskelykken. Ingen napp.

A0A6019C-D62F-4EAB-A529-1459D136005E

Helt avsondret fra verden siden det ikke er dekning her oppe levde vi en boble. Det utviklet seg en paranoia om det var noe igjen av resten av verden om et visst twitter troll hadde startet tredje verdenskrig med en tweet. Konklusjonen ble at vi kunne levd ganske komfortabelt her oppe med nok medbrakt mat til å gå i kalorioverskudd i flere sesonger.  Dessuten har jeg eget rom med lås og slå om gutta skulle få andre behov når det røyner på.

Middagen stod chef extraordinær Degerstrøm for. Indrefilet med ekte potetmos, asparges med surret bacon, og høstlig soppstuing. Og en béarnaise som fikk en underlig grønnsjattering pga metallet i gryta tror jeg. Beste béarnaise jeg har smakt uansett farge. Selv om jeg uttalte det bærnés, tilga mine kumpaner dette. Bearnaise uttales selvsagt bærné uten S for det er jo en fransk saus. Sånn uttaler man det iafall i en hytte med bare menn over tregrensa hvis man vil unngå å bli banket opp og forlatt ute for å dø. Heldigvis var det indrefilet, og ikke entrecôte som ble servert, for jeg hadde nok uttalt det også helt feil. Om jeg har noe å utsette på maten ville det vært at det var litt for lite smør i alle rettene.

D409DBC1-CAF3-4C2A-AC11-E312887901DD Deger viser hvordan ekte mannfolk tenner stearinlys
Deger viser hvordan ekte mannfolk tenner stearinlys

Siste kveld på fjellet, og tilogmed jeg firer på prinsippene og sitter oppe lenge. Det er ikke noe klatring opp Spyveggen eller endeløse dalfører som skal forseres i morgen, kun utvask og en smooth overfart med båt, etterfulgt av noen timer i en varm bil. Tilogmed Deger var imponert og berømmet meg for å ta min del av fluidikummen. Hendricks, no problem, bare dropp peppern for min del. Overrøykt single malt, nei takk. En te, sier Ente, og fyller eggeglasset mitt fullt. Drikk det sjæl sier jeg, og som den økologiske sosialisten han er kan han ikke la noe gå til spille og tar min også. SK som mener han har vært på hyttetur med KRIK hittil deltar gjerne.

Dagen hadde vært helt perfekt, og med en viss vemod la jeg meg da det slo meg at jeg aldri kom til å få denne dagen igjen.

Søndag

Søndag starter alltid med en rask frokost og andakt forrettet av Fercho. I dag var utgangspunktet Genesis 27:3, der Jakob lurer sin far Isak mens Esau er ute og jakter. Noe å tenke på for alle jegere. Jakob blir senere selv lurt av Laban, og etter å ha forvillet seg inn i en filosofisk diskusjon om karma egentlig kommer fra Palestina, og Karma er hunden til Sondre bestemte vi oss for å avslutte med en flerstemt kombaya i kanon og starte på utvask av hytta.

Kanskje karma er en tispe, men den lever i alle fall i beste velgående i Blåsjø. Da vi lempet utstyret opp i båtene var det en som hadde glemt å lukke futteralet til hagla, noe som endte med at futteralet gikk i båten, mens hagla gled ned i Blåsjø. Der lå den og glimtet i det iskalde, klare vannet på fire meter. Å la en hagle ligge der er uaktuelt. SK var på vei til å stupe uti, men han ble fysisk holdt igjen.

07C89A0C-02EA-4F51-BDEF-6DC08306E943

Jeg prøvde med fiskestang, men hagla var uten stropp, og dermed var det et dødfødt forsøk før det engang var påbegynt. Et annet idiotisk påfunn var å finne et garn og binde en dregg på enden og håpe at hagla på magisk vis havnet i garnet. Etter å ha prøvd og feilet i et kvarter… så funka det! Garnet hadde så vidt hektet seg til stroppeklemmen. Alle holdt pusten mens SK dro den forsiktig oppover. Tilogmed Fercho holdt kjeft. I triumf holdt SK hagla over hodet da den var trygt på land. Nå var det fortsatt mulighet for at Degern kunne nå flyet til Narvik. Og alle som har sett Deger kjøre vet han rekker alt han vil.

774CEF75-D457-4F6F-BA64-6ED31EAC329C

Siden bilen til Ente mangler håndbrekk la vi oss utpå i påvente av at de skulle ta opp den andre båten først. Noe som ga meg en gyllen mulighet til å dorge litt. Ingen napp.

6DD3EEC9-88B0-4051-9B36-A25E852DCD5E

Da vi kom til Tau viste det seg at Deger hadde rikelig av tid til å nå direkteflyet sitt til Narvik, og jeg nådde leggetid. En hyper entusiastisk Åsa møtte meg med hopp og sprett, og jeg lurte på om jakt turer er verdt det når jeg har det så fint hjemme. Det er det, for da kan jeg lettere sette pris på det jeg har. Ikke minst hadde jeg savnet vannklosettet. Ta fra meg strøm og innlagt vann, men aldri, aldri ta fra meg en skikkelig do!

Primus motor og initiativtager SK kan se tilbake på nok en vellykket jakt. Vel blåst sir! Vel blåst.
Primus motor og initiativtager SK kan se tilbake på nok en vellykket jakt. Vel blåst sir! Vel blåst.

Poengscore:

Terje: 4 ryper
Ente: 1 rype
Fercho: 1 1/2 rype (skadeskutt fugl)
Deger: 6 1/2 ryper (avlivet skadeskutt fugl)
SK: 4 ryper på 4 skudd helgen før

Jakt og fiske ved Blåsjø

Jakt og fiske ved Blåsjø

Først litt fakta om Blåsjø

Blåsjø er Norges tolvte eller trettende største innsjø og deles mellom Rogaland og Aust-Agder, Ryfylke og Setesdal. Årsak til usikkerheten om rangeringen er at Blåsjø er regulert, og kan tappes med enorme 125 meter, med topp 1055 meter over havet, og helt ned til 930 moh. Når den er på 1055 er arealet 80,53 kvadratkilometer. Altevatnet i Troms har et areal på 79,65, og tar tolvteplassen når Blåsjø er regulert på sitt laveste. Altevatnet er også regulert, men kun med 16 meter.

På sitt høyeste rommer Blåsjø 3 105 millioner kubikkmeter/3 105 milliarder liter. Ifølge en tavle på Lyse Elnett er det tilsvarende 500 liter per person på kloden, men jeg får det til 408 liter per person. Typisk Elnett å være litt runde på fakta. Nesten ubegripelige mengder vann er det uansett. Med et energipotensiale på 8,82 TWh (Wikipedia påstår 7,8 TWh. Feil!) er dette flerårsmagasinet som penger i banken for Norge siden det kan spares over flere år, i motsetning til andre magasin som ofte må tømme overskuddsvannet i år med mye nedbør og snøsmelting.

Det er 20 mindre og større dammer som demmer opp den menneskeskapte innsjøen, og flere av disse demningene har norgesrekorder, bl.a. Førrevassdammen som er Norges største betongdam.

Førrevassdammen Blåsjø Norges største betong damm
Erik titter ned fra toppen av Førrevasdammen

Det var ikke tilgang på sand til betongen da de bygde Førrevassdammen, og det ble isteden blandet med knust stein. Det er heller ikke brukt armeringsstål i konstruksjonen, og forståsegpåere hevder at dette er grunnen til at den har fått en konveks utforming. Nydelig ingeniørarbeid er dammen åkke som, og den fikk i 1989 æresprisen Betongtavlen, som også har gått til Norsk Bremuseum, Grieghallen og nesten alt Sverre Fehn har tegnet.

Førreskardammen
Førreskardammen er en annen type dam: steinfyllingsdam

Ved Førreskardammen er det en sjøsettingsplass som var utgangspunktet for jaktturen. Men ikke alt gikk som planlagt.

Båtene var satt igjen på Hjelmeland Kraftstasjon etter forrige helgs jakttur, og det viste seg at bånnproppen vi hadde med ikke passet. Etter forsøk med elektrikertape tok høyskoleingeniør Sondre frem kniven og fikset en perfekt propp av nærmeste furu.

9FAB18D5-B1F5-4778-9A31-7E1F3AFDB83B

Da vi hadde sjøsatt begge båtene begynte den andre båten å ta inn vann. Det var en skjøt som hadde sprukket bak ved motoren, og jo mer vann og lavere den stod, dess mer vann tok den inn. Sjøen begynte å bli særdeles rufsete nå, og det eneste forsvarlige var å snu og vende hjem.

9E9EE5FE-F0E7-4456-94BF-77465922BDC4

Det var ikke de mest fornuftige representantene fra Neo, Elnett og Konsern som var med på turen, så vi bestemte at to skulle ta båten som ikke var FUBAR og  fortsatt fløt med alt utstyret, og tre ta beina fatt med hver sin hagle.

9E106947-58BB-4914-A061-D332A98F92D2
Dette er bare et illustrasjonsfotografi fra hjemturen. På overfarten til Blåfjellhytta var det ikke anledning til å finne frem kameraet

Jeg og jegern Degern tok båten og bagasjen. Deger som kaptein, jeg innpakket i en jervenduk med alle hull lukket. Ganske hyggelig skulle mann tro. Det var det ikke. Etter regn og høye bølger som sprutet inn vann var det spesielt én stor som skylte over båten. Furupluggen holdt, men vi tok vann raskt inn og båten lå faretruende lavt i vannet.

Vinden kom fra sørøst, altså rett mot oss. Å krysse Førrevatnet var hardt, Andrevatnet var verre. Da vi kom halvveis i Tredjevatnet ble det bedre. Nå var det uansett for sent å snu. Og da vi så høyspentmastene ved Reinstølvatnet var humøret igjen på topp. Resten av turen var innaskjærs. Jeg begynte tilogmed å snakke om å finne frem fiskestanga å dorge litt, noe Erik avfeide med et ne-eh. Turen hadde vært røffere enn forventet, og jekka den sjøvante nordlendingen ned et par hakk.

Da vi kom inn i Nedre Sandalsvatnet dukket Blåfjell hytta opp, og vi var trygge. Bagasjen ut av båten og opp i hytta og tenne i ovnen. Jeg fant ikke noe å tenne opp med, men visste at Svein Kristian hadde vært der to helger før. Og er det en ting som alltid følger SK er det tennvæske, den karen elsker tennvæske. Det måtte være tennvæske et sted. Og tennvæske fant vi. Plenty tennvæske. Takk for den SK!

Så var det bare å lense båten og komme seg ut for å hente de andre på halvveien. De hadde ikke hastverk med å møte oss, for de hadde støtt på en flokk som de hevdet var på alt fra 200 ryper, til utover kvelden da historien utviklet seg til 1700 fugler.

Sondre bagget to fine ryper og en liten hare, Terje null og Fercho null. Da vi alle ankom hytta var den god og varm. Nå var det blitt for sent å dra ut, og resten av dagen ble tilbragt i hytta mens vinden ulte og fikk veggene til å riste. Vi hadde startet fra Sandnes klokken seks på morgenen.

Skutevatn skutevatnet Blåsjø Rogaland sand Jøsenfjorden hjelmeland
Blåfjellhytta i rødt til venstre og sikringsbua med utedass i grått til høyre. Stryket er fra Skutevatn som er på 1055 MOH. En god indikator på fyllingsgraden i Blåsjø

Blåfjellhytta

Blåfjellhytta ligger mellom Skudevatten og Nedre Sandalsvatten. Hytta ble bygd i slutten av 1920 åra av Stavanger Turistforening, og er senere bygd om og sist restaurert i 1996 av Hjelmeland Fjellstyre som overtok hytta i 1976 av STF.

I alt er det plass til 24 personer i hytta, men da er det trangt. Det er sengeklær, ved og propan. Ta med sengetøy eller sovepose.

Fjellstyret bygde i 1985 et uthus med to senger, som fungerer som  sikringsbu. Her er også utedassen. Med plenty dopapir da vi var der ihvertfall.

Hytten står åpen hele året, og av hytteboka kan en lese at det en god blanding av fjellvandrere, jegere og sauebønder som bruker den. En hytte til alle formål. Prisen er 200 kroner per person per natt.

Blåsjøhytta Hytte Blåsjø blåfjell hytta jakt fiske Rogaland Hjelmeland Ryfylke Ryfylkeheiane
Kanskje er hytta brun og ikke rød

Jakten på Sandalsheia

Etter en god natts søvn på stappfull mage (Elgskav og potetstappe à la Degerstrøm) var vi klare for rypejakt. Bare frokost, to kopper kruttsterk kaffe og en tur i sikringsbua først.

Etter en litt for bratt stigning litt for raskt etter en litt for stor frokost var vi oppå platået. Noe tørrbrekninger med smak av bacon, og jeg var atter på topps mentalt.

Jakt i blåfjell Rogaland Ryfylke blåfjellet Norway game and fish hunting Blåsjø sandalsheiene
Andreas i sitt rette element: alene

Til tross for den tidlige knekken tok det seg opp da vi med hagle i hånd saumfarte terrenget. Rypa hadde fått hvite fjær, men snøen hadde smeltet etter en unaturlig varm uke. Så dette var flekkjakt der vi så rypene på hundrevis av meter.

Sondre fikk en rype som havnet på en holme. Han kledde av seg og vadet til livet for å hente den. Vannet var 2 cm kaldt. Bear Grylls moment som dessverre ikke ble fotografisk dokumentert.

D6C91332-CE0A-4CCD-A05E-9B27B6E39DD6
På toppen av Skarvehei er det dekning, og insta, twitta, face, my story, u story, vips og tinder skal oppdateres

Det var både flokker på opp til tredve ryper og enslige ryper i heia.  Det mest frustrerende med naturen er at den er så kupert. Vi så en flokk med tjue ryper tre hundre meter fra oss, men det var en ravine mellom som var umulig å komme over og som gikk flere hundre meter.  Mens vi gikk langs stupet og prøvde å finne en vei over så vi enda en flokk av hvite fugler på mørk stein på andre siden. Og vi så Terje og Deger som hadde tatt andre veien rundt vannet og på vei rett mot flokkene. De kom, de så, de bommet. Mottoet dems er: venerunt, viderunt, non desiderari. 

Kanskje like greit, så slapp vi noen halsbrekkende hopp i vått terreng som vi vurderte. Jeg hadde på dette tidspunktet tre liter vann i hver støvel og var klar for å ta fatt på hjemturen. Det var de to andre også, selvom de sier noe annet i ettertid.

9E24FC50-F25B-4AB4-A6C2-C111FBA40994

Det kanskje ikke alle vet er at jeg er O.J. : Original Jeger. Med bestått jegerprøve fra 1992 var jeg den med desidert lengst erfaring. Utenom Terje da. Terje er så gammel at han ikke engang trenger jegerprøven. Terje er så gammel at han var på jakt da Buzz Aldrin for alltid ble nummer to. Allikevel bommer han på hvert skudd. Men han er som en fuglehund, og finner masse fugl. Bare synd han bommer på alle. Nevnte jeg at han ikke traff en eneste fugl, og bommet på alle skudd?

DEF6B367-4AC8-4301-AF47-3DB4A4674DF4

På vei hjem så vi en ensom elg. Den stod i profil på toppen av en kolle og speidet to hundre meter fra oss. Det var litt for perfekt norsk natur til at jeg trodde på det selv, men både Sondre og Fercho så det samme. Hva en ensom elg gjorde her i dette terrenget vet jeg ikke, men mulig den hadde blitt skremt oppover av jakta lenger nede.

Blåfjell hytte Blåsjø jakt rype rypejakt
Soria Moria øyeblikk. Hytta kan sees mellom Fercho og Sondre. Men først ned fra toppen, krysse en elv, så over en ny topp, og så ned igjen før vi er framme

I hytta var det godt og varmt, for Terje og Erik 😀 var kommet før oss og hevet en halv sekk ved i ovnen allerede.

A8CF3675-22B6-4F6C-ACBE-35824E6F89DF
Varm hytte, tørre klær og en brødskive med nuggati

Etter en drøs om jakta og litt mat var det tid for min signatur: den lille cowboy strekken. Ikke noe er som å legge seg litt nedpå på ettermiddagen etter en rufsete dag ute. Sosialisering blir det nok av på kvelden.

693AAE83-6056-46A6-B1CD-742B5E83FC10
Erik D lager middag med hodelykt mens Terje spiller munnspill

Denne kvelden serverte Erik 😀 pampasbiff med fløtegratinerte poteter og rødvinssaus. Terje mente han burde bruke Toro og ikke ekte vin til sausen. Bortkasta vin. Han endret mening da han fikk smake sausen.

Kvelden gikk med til å spise, spille kort og god gammeldags hyttekos. Noen koste seg litt vel mye utover kvelden og bestemte seg for å brase inn på rommet mitt da jeg hadde lagt meg og fise meg i trynet. Sånt hører med når man har med gutter som gikk i bleie da jeg tok jegerprøven.

Uansett mengde kos kvelden i forveien var det ikke noe å si på humøret søndag morgen. Lukten av stekt bacon vekket meg, og da er det bare å adlyde magen og stå opp.

Som på fredag ble Degern kaptein, og jeg skårunge. Erik F, Sondre og Terje tok med hver sin hagle og overlot utvasken av hytta til båtfolket. De skulle gå fra hytta til bilen og jakte litt om anledningen bød seg på ruta. Jeg håpte at de brukte lang tid, så jeg kunne finne fram fiskestanga og sjekke forholdene mens vi venta på dem. Ryktet skal ha det til at det er noen store ørret i vannet, og bekkerøye har visstnok vandret til Blåsjø etter å ha blitt satt ut i vassdrag i nærheten på det sure 80-tallet.

Skuffelsen var stor da vandrerne bare brukte tre og en halv time på turen fra hytta til Førrevassdammen. Vi brukte akkurat én time med båt i medvind. Bortsett fra litt røff sjø på Tredjevatn gikk turen strålende, og et lite solgløtt varmet psyken. Den prammen av en båt vi hadde til rådighet duger kun til fisketur på blikkstille vann.

På hjemveien ble Erik og Erik vinket inn av politiet med en annen bil som viste seg å være sivilt politi. De hadde blitt observert på ferja og systemet viste at eieren av bilen ikke hadde BE sertifikat. Heldigvis var det ikke eieren som kjørte. Manglende kjørelys på hengeren, børse uten våpenkort (som jeg hadde i lomma) i baksetet, henger uten vognkort og andre feil og mangler brydde de seg ikke noe om. Helt craycray beskrev Fercho opplevelsen. Han har ikke blitt stoppet av en gjeng gendarmerie på natta i bushen i Burkina Faso med AK-47 i hånd.

969AA8D1-54F0-4305-85C4-FD1ACC625D3D
Kaffe i den ene hånden, telefon i den andre, manuelt gir og politi i bilen foran. Jeg var sikker på det var Terje de skulle stoppe

Fiske i Blåsjø ble det ikke noe av. Jeg tar selvkritikk på valg av misledende overskrift.

Hawaii Six-O

NKVO i Hjelmelands Statsallmenning

Jakten på Bømlo

På sjøgugljakt med SK16 og YOLO Juul på Bømlo 28/10-30/10 2016. Svein Kristian har selv tegnet og bygget hytta. Fin utsikt utover havet, men uansett hva han påstår, så kan man ikke se Themsen fra hemsen.

Fredag

Vi dro rett fra jobb på fredag, så ble ikke tid til jakt denne dagen. Svippet innom en lokal kontakt og plukket med oss et snes levende krabber som endte sine dager i gryta.

img_5636

img_5638

img_5640
1. Kok opp lettsaltet vann 2. Legg oppi levende krabber 3. Smil saddistisk 4. La koke i 40 minutter. Husk å følge litt med så det ikke koker over.

img_5650
Hvitvinsdampede blåskjell, reker og nykokte krabber. Med en lekker chablis.

Lørdag

For mye vind og regn til at vi kunne gå ut ved soloppgang, så vi gikk glipp av morgentrekket. Men etterhvert ble forholdene bedre. Thomas spottet en havørn med sitt falkeblikk, men den lot vi være å skyte.

Mye skarv og hegre og måker. Men endene var utenfor skuddvidde.

img_5658
28 knop (ca 240 km/t)

img_5662
Dette bildet så tøffere ut i hodet mitt

img_5724

img_5678

img_5692

img_5700
Ingenting smaker bedre enn selvskutt andelår med Heinz bbq saus. Det er ikke en Priorpakke i bakgrunnen.

img_5716
Ingen problem å føre båten selvom Andreas skøyt av alle de ytterste leddene på høyre hånd

img_5727
To jegere som mener jakt er best inne

Vi gikk også glipp av kveldstrekket, for mine to venner lurte meg til å tro vi skulle ta en liten kaffepause på hytta. De hadde ingen intensjon om å dra utpå igjen. Litt bitter tok jeg meg en cowboy hvil. Heldigvis hadde jeg fått skutt fra meg på en holme.

img_5729
Indrefilet og zubrowka

Svein Kristian disket opp med indrefilet, og zubrowka. Denne herlige polske vodkaen som er destillert på rug og smakstilsatt med bison gress. De har tilogmed puttet et bison gress strå i flasken. Et gress strå er jo selvsagt å foretrekke fremfor mezcal der de putter en larve i flasken. Uansett var smaken som baken. Men en liten fining måtte vi ha.

søndag

Zubrowkaen og vintertid gjorde at vi igjen gikk glipp av morgentrekket til endene. Men etter en real cowboyfrokost var det ut på havet igjen.

Jeg og 2mas gikk i land på en øy med hver vår hagle og fullt patronbelte, mens SK16 ble i båten for å skremme fugler i vår retning. Og han gjorde en god jobb! Plutselig var himmelen full av fugl. Det var bare om å gjøre å trykke på avtrekkeren og lade om så fort som mulig. Jeg traff trettito ender. Thomas traff ingen for han fomlet med sikringen.

andreas-berger-jorgensen

img_5734
Det er egentlig solskinn, men det var så mange ender at de skygget for solen

img_5756
Andreas er happy når den første anden er skutt.

img_5762
Sweet baby Ray’s barbequesaus

img_5764
Svein Kristian hiver innpå selvom han ikke fyrte av ett eneste skudd