Japansk mat er vanskelig å finne i Norge. Spesielt i Sandnes, og ihvertfall på Hommersåk. Sushi og Wok på brygga har ennå ikke fått sushikokk. Men det er ikke sushi vi er ute etter når vi tråler utenlandske storbyer. Sushi i verdensklasse kan vi få i Norge, tilogmed Stavanger. Det er japansk streetfood vi leter etter: Ramen, yakisoba, udon, katsukarre, Sukiyaki, karaage, korokke, edamame, kare raisu, onigiri, oyakodon, gyudon, katsudon, ja alle donburier.
Her er de vi fant i København:
SLURP RAMEN JOINT
For meg var denne jointen en skuffelse. Hadde hørt mye fint om Slurp, men levde ikke opp til forventningene. For det første var nudlene laget av noe grovere enn vanlig ramen nudler. Hadde noe sobanudler over både farge, smak og konsistens. De skrøt av at nudlene var laget på huset. Tipper det var brukt bokhvete, som ikke er hvete og ikke engang er en kornsort. Jeg er ikke noe ramen purist, men ramen lager du av hvete (og salt og vann og kansui (en kalium basisk løsning (liknende natron) som gir den klassiske gulfargen og gir ramennudlene spensten sin)). Toppingen på min shioramen bestod av bl.a. basilikum. Og det er ikke noe galt i å variere toppingen fra originalen, men please, ikke basilikum Slurp Ramen Joint, den kan italienerne få ha for seg selv.
Ramen To Bíiru
Ramen Tå Biru (ramen og øl) er som å komme hjem. Slik skal ramen smake. Første gang jeg var der (for jeg var der plenty ganger på våre tre dager i Køben) hengte noen av nudlene sammen. Men det gjør ikke noe, det minnet meg bare om mamma sin spaghetti.
Man må først trykke ønsket ramen på en automat, så levere bongen i kassa og betale. Selvsagt totalt meningsløst, men veldig japansk i sin meningsløshet. Jeg trykket på shio. Jeg trykker alltid shio.
ISSA
Issa er min type sted. På menyen har Issa bl.a.(men ikke bare):Teriyaki don, oyako don, gyu don, tamago yaki, omurais, karrerais, soba, udon og ramen med mulighet for refill for 30 kroner (kae-dama). Og kalpis! Gyudonen var dessverre litt vel sukret, men det tristeste er at jeg bare fikk spist her én gang. Skulle gjerne vært gjennom menyen både en og to og tre ganger.
KUMA
Kuma spesialiserer seg på okonomiyaki. I motsetning til Terje og Lefsa har jeg aldri helt falt for denne japanske mellomtingen av pannekake og omelett. Heldigvis pleier steder som selger okonomiyaki i Japan også ha yakisoba på menyen, da disse to rettene kan kombineres, og du får modanyaki. Dessverre har Kuma hverken yakisoba eller modanyaki. De hadde ramune da.
Yngve ville ha hjemmekino på 10 årsdagen sin. Og vi gir ungene akkurat det de vil ha og alt de peker på. Det var popkorn, det var pizza og brus. Og det var bråk. Heldigvis hjalp Birgitte til, så jeg kunne se filmen fra utsiden.
