Quando eu tinha dezessete anos, fui ao Brasil. Eu fiz muitos amigos, e Caio foi um dos melhores. Ele me ensinou toda a gíria, e muitas palavrões. MUITAS PALAVRÕES! Este rapais me ensinou a sobreviver na rua de São Paulo e queria retornar o favor, ensinando elle a sobreviver nos fjords noruegueses. E sobreviver é pescar
Det første årlige Hommersåk Fish Off endte i krangel. Jeg sa til Benjamin før vi startet at makrell var ett poeng, horngjell og andre fisker med underlig fremtoning var to poeng, mens lyr og slikt var et halvt poeng. Jeg fikk to makrell, og Benjamin fikk en makrell og en fisk han påstår var sei som han heiv uti igjen. Og som han hardnakket fortjente to poeng for, mens jeg påpekte at lyr og sei er samme samme, og han derfor hadde ett og et halvt poeng, mens jeg hadde to. Benjamin mente han hadde tre poeng. Så det endte som det måtte ende: vi ble enige om at det ble uavgjort.
Ryfylkets perle.
Kaptein Eline førte oss trygt gjennom Djupasund og la oss til ved den 18 meter lange kaien på Søre Børøyholmen. Her er det hc toalett, miljøstasjon, griller og overbygd rasteplass, og masse annen plass å boltre seg på.
Søre Børøyholmen ligger sør for Randøy, og man kommer seg dit med båt eller helikopter. Vi glemte helikopteret hjemme, så båt var eneste mulighet for oss.
En stor takk til Ryfylke Friluftsråd som forvalter området og holder det så fint. Dassen var en fryd å tømme seg på. Selvom jeg har veldig lyst å avsette en seksjon på Maiselyn til å gi terningkast til offentlige toaletter har jeg kommet frem til at det prosjektet nok er best på idéplanet.
Det finnes én fornøyelsespark i verden man kan hygge seg i og ha en fin dag: kongeparken. Vi koste oss i mange timer, og de av dere som har hatt med meg i fornøyelsespark (eller på shopping) vet at det sjeldent er en god opplevelse.
Denne dagen hadde alt som jeg syns er stress: shopping på Norwegian outlet, besøk i en fornøyelsespark og så kjøre fra Ålgård til Judaberg for å nå en ferje, midt i rushen. Men dagen var helt topp. Ingen kø på noen attraksjoner, og Kongeparken har virkelig tatt seg opp siden jeg var der sist på begynnelsen av 90-tallet. Det er ikke de store utfordrende berg og dalbanene med looper der, og det passer mitt indre øre vel, men masse å gjøre for en bande på fire mellom seks og ti år.
Sentrum på Halsnøy er Skartveit. I Skartveitvågen ligger Skartveit gjestehavn med tilhørende fasiliteter, Skartveit Joker og ikke minst en café jeg aldri blir klok på åpningstidene på. Ifølge en anonym kilde er det en pub, og ikke en kafé.
Hvert år settes hele denne rolige perlen på hodet, og gjester fra hele verden strømmer til for å kjøpe is på jokeren og knallpistoler og stinkbomber i en av bodene. Trekkplasteret i år var en kar fra Finnøy som hadde deltatt i Idol for tre år siden.
For meg er Halsnøy et sted for å komme seg litt vekk fra alle menneskene og alt ståket og komme i kontakt med de nære ting. Så på tampen av reportasjen noen bilder slik Halsnøy er for oss.
Siste turen Marita og jeg får tatt på en stund. Vi tok med de to største til London for en langhelg.
Town Hall Hotel i Bethnal Green. Bygd i Edwardisk stil. Hvis du er allergisk mot hunder så er ikke dette rette hotell for deg, for her spankulerer en mynde fritt rundt i gangene.
Jeg har vært i London mange ganger, men aldri sett attraksjonene. En busstur fikset den biffen. Nå har jeg sett alt. Utenom Madame Tussauds vokskabinett. To timers kø uaktuelt.
Endelig kom beskjeden vi hadde ventet på fra svigerfaren til Svein Kristian. Han hørte på måkene at silden hadde kommet og månen var full. «Sildo har komen». Da var det bare å sette seg i fangstmobilen og kjøre opp til Bømlo i 110.
Det første som må gjøres når man kommer fram til en hytte er å få fyr på peisen. Det nestviktigste er å jekke en øl. Det går fint å kombinere disse to aktivitetene om man glemmer rekkefølgen.
Det tredje er selvsagt å spise reker. 3 voksne menn trenger 3 kilo reker. Heldigvis var ikke onkel Reke-Leif hjemme, så vi fikk ha våre tre kilo for oss selv.
Husk å begrense alkoholinntaket og legg deg tidsnok. Det kan være fristende å sitte lenge oppe og fortelle sjørøverhistorier, men det er sildefisket vi er her for. Ikke hytteturen og kameraderi. Våre koner setter sin lit til at vi kommer hjem med mat til familien.
Neste morgen våknet vi til vindstille solskinn. Meget godt mars-vær. Ypperste klasse.
Svigerfar Martin hadde satt ut garn kvelden før, så det var bare å sanke inn havets sølv.
Thomas og Svein Kristian hadde ikke fersk hall (eller haill som noen liker å si). Kanskje svigerfar hadde fått, men spørsmålet kom aldri opp. Fangsten skulle tilsi at noen hadde fått hall ihvertfall. 121 sild fikk vi. Og to små lyr.
HVORDAN LAGE LUBBESILD
Etter at silden har tørket i to dager skal den røykes med brakje, og atter henges opp for mer tørking. Men innen den tid var vi allerede over alle hauger, så det måtte Martin ta seg av. Nå må vi bare vente til han ringer og sier «gauken gol i dag». Da er nemlig lubbesilden klar for konsum og vi hiver oss atter i fangstmobilen og kjører i 110.
Når du holder på: Husk å spare en sild til hver for steking. Oppskriften er denne: masse smør i pannen, vend fisken i mel med salt og pepper. Stek og spis med henda.
Silden er en allsidig fisk, og kan også brukes som instrument. Når silden er tørket kan man blåse inn i øyehulen. Dette kalles å spille på nynna. I gamle dager gikk «nynna-korpset» sist i 17. mai toget.
Horngjell blir på disse kanter kalt nebbsild. Folket på Bømlo kaller en spade for en spade, og en fisk for en sild. I Sverige heter den forøvrig nebbgjedde (Näbbgädda). Da jeg var yngre fikk jeg en horngjell på kroken og skvatt så til at jeg klubbet en sten momentant i hodet på den. Den har jo hele nebbet fullt i kvasse tenner. Men jeg hadde aldri hørt om denne åleliknende fisken og trodde jeg hadde drept en utrydningstruet art. Den natten fikk jeg ikke sove. Det var i forifjor.
Har du forresten hørt at makrellstørjen er tilbake? Hvis noen på Hillersøy leser dette, så ring meg da vel! Eller ikke gjør det. Ser egentlig ut til å være mer manuelt arbeid enn jeg er komfortabel med. Makrellfiskene er den råeste banden i havet. Inkluderer drittsekker som barracuda, sverdfisk og havgjedde. Arrogante fisker med personlighet, og de gir ikke opp uten en real fight. Havets kveg med sine tomme blikk og tåpelige bukkeskjegg er torskefamilien. Inkluderer nolduser som lyr, sei og kanskje mest betegnende for hele familien: sypike.
En stor takk til Martin for innføring i gamle skikker og for historier slik bare en havets mann kan fortelle dem.
Hvis du vil lese mer om lubbesild:
En av de enkleste turen i skog og mark i området er lysløypa i Melsheia. Tilrettelagt for tur med barnevogn både dagtid og nattestid. Regner med å tilbringe mye tid her i pappapermen. Men ikke mer tid enn med mine venner i Home and away. Nå må snart Kat bestemme seg om hun vil være sammen med Ash!
Utgangspunktet for turen er SI-hytta. På søndager serverer de vafler og saft og kaffe. Litt nedi veien er det en speiderhytte med hinderløype.
Ved begynnelsen av turen er det en stor myr, og tror du ikke vi så en hegre rett over hodene våre. Ante ikke at de kom så langt inn i landet. Men nå vet jeg det.
Vi har mange fine strender å velge i her i distriktet, men Hellestøstranden er vår favorittstrand. Kanskje bortsett fra Ølberg, men det er mest for verdens største softis. Det er faktisk ingen som noensinne har klart å spise opp en av de softisene de serverer fra strandkiosken. Lite kjent faktum er at Ølbergstranden tilhører Sandnes kommune selv om den ligger langt inne i Sola kommune sitt territorium.
