Kategorier
Klokker og urverk Seiko

Seiko og popcorn

De fleste nyere filmer har produktplassering, i alle fall de store fra Hollywood, og hvilken klokke protagonisten flekser på vristen kan gi økt salg og kultstatus. Det kan også være at rekvisitørene eller regissøren har funnet rett klokke til karakteren, eller tilogmed bruk av skuespillernes hverdagsklokke. Noen skuespillere er også kjøpt og betalt av et klokkemerke, såkalte ambassadører, så de må bruke ett merke uansett hva ønsket til rekvisitørene eller regissøren eller noen andre måtte være. Kanskje en Rolex ville vært rett klokke, men skuespilleren er knyttet til TAG, så finner man en TAG-modell som til forveksling er lik en Rolex.

Uansett funker det å putte en balletøff klokke på en sterk karakter. En dag blir det plutselig klart for deg at du har en noe over snittet interesse når du må stoppe og spole tilbake en film hver gang en klokke flimrer over skjermen. Reise deg opp fra sofaen og gå helt inntil TV-en og spole tilbake og sette på pause for å prøve å se hvilken klokke som brukes. Jeg kan lett se en hel film bare for klokkens skyld.

Her er en liste over fem av Seikos mest minneverdige film opptredener.

1. Seiko 6105-8110 «Willard», Apokalypse Nå! 1979

Jeg begynner listen med den feteste diveren som noensinne er blitt laget, i en av de beste filmene som noensinne er laget, med noen av de mest sitatvennlige replikkene som noensinne er blitt laget: 6105. Her skal det ha vært Francis Ford Coppola selv som insisterte på modellen, og den originale Kaptein Willard; Harvey Keitel, hadde samme klokke, men med urskiven ned. Ryktet skal ha det til at det var derfor han ble erstattet med Martin Sheen. Hvor jeg har lest dette? I noe jeg har skrevet selv.

2. Seiko H558-5009 «Arnie», Commando, Predator, Rått Parti, The Running Man og Tvillinger

Arnold Schwazenegger er en ekte helt, og ekte helter trenger en dugandes klokke, i tillegg til mat og drikke selvsagt. Med sine solide 45mm ser denne klokken ganske liten ut på Arnies svulmende håndledd. Faktisk et H558 heller beskjeden for å være i Tuna-familien. Denne ana-digi klokken er blitt et skikkelig ettertraktet samleobjekt, og det er kommet flere oppfølgere, som SNJ025.
Skal ha vært Arnold sin personlige hverdagsklokke på denne tida.

3. SNJX90, American Psycho, 2000

Hva? American Seiko? Jada, i boka er det Rolex meg her og Rolex meg der mellom drap og overfladiskhet, men da filmen skulle lages nektet Rolex bruken av merkevaren og ønsket ikke å bli assosiert med en sinnssyk, morderisk mann. Så Rolex Datejust (16013?) ble byttet ut med Seiko5 SNJX90 uten at noen egentlig la merke til det. Alle bare antok at det var en Rolex i filmen også.
Et hint burde kanskje vært at bokens «Don’t touch the Rolex» i filmen ble endret til «Don’t touch the watch».

4. James Bond, 1979 til 1985

Den mest fjollete James Bond ble plutselig min favoritt Bond da jeg oppdaget at han var storforbruker av Seiko. Her er en liste av SEIKO-er Roger Moore brukte som James Bond:

Spionen som elsket meg – Seiko 0674 LC, 1977

Måneraketten – Seiko M354 Memory Bank Calendar, 1979

Kun for dine øyne – Seiko 7549-7009 & Seiko H357 Duo Display, 1981

Octopussy – Seiko G757 Sports 100, 1983

 Med døden i sikte – Seiko 6923-8080 SPD09, Seiko SPR007 7A28-7020, Seiko H558-5000 WHV005 eller SPW001, 1985

5. Seiko 7A28-6000 «Bishop» og 7A28-7000 «Ripley», Aliens, 1986

Sigourney Weaver brukte Seiko 7A28-7000 «Ripley», mens Lance Henriksen hadde 7A28-6000 «Bishop» på sitt androide håndledd. Begge klokkene ble designet av den anerkjente bildesigneren Giorgetto Giugiaroto. Noen kilder hevder de ble designet spesielt for filmen, men signore Giugiaroto hadde et samarbeid med Seiko, og disse klokkene er fra denne kolleksjonen. 7A28 er forøvrig verdens første analoge quartz ur.

Andre SEIKO-er i Aliens er Seiko Pulsemeter
S234-501A, brukt av soldatene. Og Seiko H556-5050 som Paul Reiser brukte.

Liste med andre filmer som har Seiko

  • Apollo 13, Seiko 6139-6005 Cevert, Ed Harris, 1995
  • Ghostbusters – Spøkelsesligaen, Seiko M516, Bill Murray, Dan Aykroyd, Ernie Hudson, Harold Ramis, 1984
  • Tilbake til fremtiden, Seiko A826, Christopher Lloyd, 1985
  • All is Lost, SKX175 eller SKX009, Robert Redford, 2013
  • North Sea Hijack, 7549-7009 «Tuna», Roger Moore, 1979
  • The Abyss, 6309, Ed Harris, 1989
  • A Soldier’s Sweetheart, 6105, Kiefer Sutherland, 1998
  • Sneakers, 7A28-7049, Robert Redford, 1992
  • All The Old Knives, Seiko Presage SRPE43, Chris Pine, 2022
  • Arctic, SSC357P1, Mads Mikkelsen, 2018
  • The Meg, SSC295, Ruby Rose, 2018
  • Brahmin Bulls, SKX009, Michael Lerner, 2013
  • Adrift, SKX009, Sam Claflin, 2018
  • The Wolf of Wall Street, SNE057, Leonardo DiCaprio, 2013 (før han blir rik)

Skriv gjerne en kommentar under om du har sett en Seiko i en film som ikke er på denne listen.

Kilder

https://manofmany.com/fashion/watches/a-complete-list-of-all-the-james-bond-watches

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Seiko_Films

https://wornandwound.com/watches-screen-seiko-divers/

https://www.watchuseek.com/

https://www.watch-id.com/

https://www.gearpatrol.com/watches/a33314365/seiko-giugiaro-design-watches/

https://www.gq-magazine.co.uk/watches/article/christian-bale-rolex-watches-in-film-history/amp

rrr

Kategorier
Klokker og urverk Seiko

Seiko klokke lokk

Baklokket til en vintage Seiko inneholder en god del informasjon. Jeg kjenner best til klokker fra 70-tallet, da fortrinnsvis 6139, 6138, 6119 og lignende, og det trenger ikke nødvendigvis være samme logikk på andre linjer, type klokke eller kaliber. Og quartz-klokker har jeg utelatt helt. Dessuten inneholder denne artikkelen store mengder synsing og antagelser, og siden den omhandler Seiko er det alltid unntak fra regelen.

I 1966 gikk Seiko fra serienummer på 7 siffer og begynte med 6 sifret serienummer, med en overgangsperiode. Dette betyr at det ikke nødvendigvis er en Feiko om det er 7 siffer på en klokke fra 1967. Det er den 6 sifrede serienummeret jeg tar for meg.

Det er to hovedtyper baklokk på de SEIKO vintage klokkene jeg tar for meg: hestesko og enkel. På begge typer Seiko-lokk fremkommer samme informasjon: Materialet kassen er laget av, urverk-kasse (rød sirkel), vann toleranse, SEIKO, logoen til Seiko Suwa eller Seiko Daini (blå sirkel), serienummer (gul firkant) og det jeg vil kalle en produksjonslokale-indikator.

Urverk – Kassenummer og material

Rød sirkel: Første fire sifrene er urverket, eller kaliberet. Det finnes variasjoner innen et kaliber, som feks 6139A og 6139B, men dette angis ikke her. Da må klokken åpnes for inspeksjon.
De siste fire sifrene, etter bindestreken, er kassenummeret. Det aller siste nummeret er en indikator på hvilket marked den var tiltenkt.
Som regel sier ikke baklokket noe om stilen på klokka, altså hvilken skive, visere, daghjul osv, bare hvilken kasse det er. Unntaket er materialet på klokka. Det absolutt vanligste er Stainless Steel, men på klokken nedenfor står SGP BACK ST. STEEL. Altså er kassen i Seiko Gold Plated (SGP), og baklokket i stainless steel (rustfritt stål på godt norsk, selvom jeg kjenner kverulanter som påpeker at det ikke finnes stål som er rustfritt).

Seiko 6139 sgp gold Plated 6139-6012 simple back

Seiko Serienummer

Gul firkant: som nevnt tar jeg for meg sekssifrede serienummer. Noe av det beste med Seiko er at man kan datere en klokke helt ned til hvilken måned den er produsert. Det første sifferet er produksjonsår, siffer to er måned. Min 7005-8052 har serienummer 300224. Den er altså produsert i 1973 i måned null. Logikken med måneder er 1 januar, 2 februar, 3 mars …. 9 september, 0 oktober. November er N, og desember D. Siden det er kun siste siffer i årstallet som fremkommer må man vite tiår for produksjonen. Det er sjeldent samme linje produseres over tiår, men i de tilfellene dette skjer er det som regel andre tegn, feks markeringer på skiva som avslører tiåret.
De siste sifrene er et løpende serienummer. Altså er 300224 den tohundre og tjue fjerde klokken produsert i oktober 1973. Ihvertfall teoretisk.

Seiko back water resistant vs water proof 7005-8052 vintage Seiko 1970 1973

Vann tolleranse

Seikolokk har også en vanntolleranse. Dette er enten WATERPROOF eller WATER RESISTANT. Det er ikke spesifisert til hvilken dybder den er vanntett. Dette står på skiven, om det er noe å skryte av. Det står WATERPROOF på lokk og skive til ca midten av 1970. I 1970 finnes noen overgangsklokker som har WATERPROFF på skive, men WATER RESISTANT på lokket. Jeg har en 6139-7010 fra mai 1970 som er proof/proof, og en 6139-6011 fra november 1970 som er proof/resist. En proof/resist er ekstra stas å ha i samlingen syns jeg, siden det bare varte noen måneder.

Seiko Bruce lee 6139-6011 6139 6011 JDM black dial water70proof proof/resist back kanji

Seiko produksjonssted

Produksjonslokal-indikatoren er en gåte jeg ikke helt har klart å knekke. Om A er en egen fabrikk, eller A og J kan være samme fabrikk med to produksjonslinjer vet jeg ikke. Jeg er ikke engang sikker på at JAPAN betyr at den er produsert i Japan, selvom mye tyder på det. Det er mange som kommer med bastante meninger på Seikoforum på nett, men min erfaring med Seiko er å være varsom med skråsikkerhet.

Jeg ville trodd at Daini og Suwa hadde separate fabrikker. Men feks A står på klokker fra begge selskapene. På Daini sine A-klokker er det en strek etter Japan; JAPAN-A, mens det på Suwa sine er det uten strek; JAPAN A. Betyr denne streken noe? Aner ikke.

Det har gått så langt for meg at jeg har begynt å «spare» på forskjellige bokstaver. En klokke som kan være sånn passelig interessant kan øke i ønskelighet om det er en bokstav jeg ikke har fra før.
De vanligste bokstavene på de klokkene jeg eier er A og J. Men jeg har også F, G, M. Jeg har også sett U (66-8050 oktober 1972), V (11-1170 januar 1979), R (en Seiko ring klokke 17-0850 fra ca 1974, merkelig nok uten serienummer), L (7005-7031 desember 1973), S (7321-549A “Dolce” november 1984)

Seiko watch back a m f g u Seiko baklokk

Baklokk kan også gi instruksjoner for hvordan klokken skal åpnes. Feks er det noen klokker som åpnes på glass siden.

Mysterier

Det er noen merkinger som bare dukker opp på noen klokker, og som jeg ikke aner hva betyr.

Mysterium nummer 1: Klokken under har en -G etter WATERRESISTANT. Dette har jeg bare sett på 6139-8010. Legg merke til teksten i begynnelsen av hesteskoen. Her står det NSB, som betyr at kassen er sprayet i et hardere material enn kassa, typisk keramikk. Hvilket materiale 6139 8010 er sprajet med er jeg usikker på, da alle kilder jeg har sett bare sier den er PVD coated, som ikke er et materiale, men teknikk (Physical Vapor Deposition). Jeg tipper -G det har noe med dette å gjøre.

Mysterium nummer 2: På en del serier (som feks 6309-5810) står det TL under serienummeret (rød pil). Dessuten er A i en firkant (gul pil). Beklager dårlig bilde, men dette er det eneste bildet jeg fant av en 6309 5810. Jeg har også sett 6309-5605 med ikke bare A i en firkant, men også A4, A5 eller A6 i firkant. Alle jeg har sett med firkant mangler JAPAN på baklokket. Så mye mulig TL kan stå for Thailand, og bokstav i firkant indikerer noe helt annet enn de det står JAPAN på. Hvis TL står for Thailand er det nok flere markeringer jeg ennå ikke har sett.

Seiko 6309 er også ett av urverkene som driver Seiko Turtle JDM: 6309-7000/7001. Det andre urverket for det internasjonale markedet er 6306. Mange dykkerur har annen utforming på baklokket enn de jeg har tatt for meg her, med en stilisert bølge i sentrum. Men det er mange dykkere som også ikke har det. Seiko er dejlig.

Feikos

Det er big bizniz med fake Seiko, Feiko. De enkleste er det lett å se på skiven, feks at de skriver JAPAN MADE ved klokka seks, noe Seiko aldri selv har gjort. Disse uekte klokkene gidder de heller ikke endre serienummeret på Baklokket på, så feks Seiko serial number 335718 går ofte igjen. Disse selges på eBay fra India for en slikk og ingenting, og kan ofte være ekte kasse og ekte urverk. Så totalt bom trenger det jo ikke være. Sier jeg til meg selv når jeg kikker i klokkeskuffen og ser på mitt kjøp av en 6309-5820 fra begynnelsen av min klokkereise.

Feiko Seiko serial number 335718 6309-5820 Mumbai India Japan made dial

https://www.plus9time.com/seiko-case-codes

https://www.seiko.co.jp/en/group/global_network/

https://www.grand-seiko.com/uk-en/special/10stories/vol7/1

Kategorier
Klokker og urverk Seiko

Seiko kaliber 6139

Jeg liker sportsklokker fra 70 tallet. Klokkene er fra en tid da menn hadde hår på brystet, kjørte raske biler, var astronauter eller kampsportsutøvere eller trommeslagere i Progrog band. Når man spenner fast en 6139 spretter de fire øverste knappene i skjorta opp automatisk.

Det var den Fantastisk 70 talls design som først appellerte til meg da jeg kjøpte min første Seiko 6139. Det var en gul Pogue, men jeg oppdaget fort at det er så mange fargevariasjoner, forskjellig kassedesign, markeringer på skive, ulikt materiell som gjør denne linjen av klokker til en favoritt hos de av oss som har krysset grensen fra entusiast til maniske. Spesielt merking på skivene, noen lette å se, andre mer subtile og mange som bare er synlige for den dedikerte ekspert, gang dette med utgaver av versjoner, så har man nærmest en uendelighet av variasjoner. Kanskje ikke akkurat uendelig som et liggende åtte-tall, men veldig mange i alle fall.

Historie

På sekstitallet var det et kappløp mellom project 99/Kaliber 11 til Chronomatic Group (Heier/Büren/Dubois-Depraz/Breitling) og zenith el primero om å produsere den første automatiske kronografen. Inn fra sidelinjen kom seiko, som puslet med sitt i Japan, og kanskje ikke helt fikk med seg at det ville være en PR seier å vise frem prototyper av dette først. Seiko var nok mer opptatt av en virkelig revolusjon i klokkeverdenen på denne tiden; nemlig kvartsklokken. Og for å være helt ærlig så er jeg sikker på at 99% av verdens befolkning ikke vet hva en automatisk kronograf er, 101% gir en beng uansett, men så har du den lille prosenten som syns dette er veldig stas. Helt enkel, grunnleggende matematikk her altså.
Hvem som egentlig var først ute med en automatisk kronograf er gjenstand for debatt, men det virker i alle fall som det er en slags enighet om at Seiko var først til å serieprodusere og selge på det åpne markedet i 1969. Antagelig var dette 6139-6010.

At 6139 var den første automatiske kronograf i verdensrommet da Pogue tok sin 6139-6005 med på Skylab 4 i 1973 er så definitivt et faktum. Eller? Antagelig. I ettertid er det kommet fram at astronauter var notoriske i å smugle personlige eiendeler opp i rommet, spesielt klokker de kjente godt til og stolte mer på enn omega Speedmaster de fikk utdelt av NASA tett opp til utskyting. Siden dette var strengt forbudt er det ikke noe de involverte uten videre har annonsert altfor høyt i etterkant. Antagelig tok kollega Gerald Carr på samme tur til Skylab (Skylab 4) med en Movado Datachron HS 360 rundt ankelen. Pogue smuglet sin opp i verdensrommet i en av bukselommene. Flaks at Pulp Fiction ikke kom på kino før 1994 og ga idéer til andre steder å skjule klokka si.

Seiko 6139 Norge nedsenkte krone
Vintage Seiko Norge 6139
Seiko 6139 med nedsenkte kroner

For å virkelig understreke at dette var en automatisk, og ikke manuell klokke, som ikke måtte trekkes opp ved å vri på kronen, senket Seiko kronen til at den gikk i nærmest flukt med kassa.

Ofte kan en automatisk klokke også bli trukket opp manuelt, men ikke en 6139. Gangreserven er sjelden de originale 45 timene, og en liten runde risting på kvelden må ofte til for at den ikke skal stoppe i løpet av natta. Eventuelt ha klokken på høyre arm om du er singel.
På klokkens høyre side stikker derfor som to ører kun start/stopp pusheren øverst og tilbakestilleren nederst. Egentlig litt rart Seiko ikke utnyttet dette og lagde en bullhead av 6139. Som jeg vet om i alle fall. Som sagt må man aldri, aldri være bombastisk når det kommer til Seiko, selvom jeg her er relativt sikker i min sak. Jeg har kallenavnet klart om det skulle ha eksistert og med litt større pushere: Seiko 6139 «Mickey». Antagelig stod Seiko over siden subdialen da ville kommet på klokka tre og ødelagt symmetrien. Da var det lettere med 6138-0040 Bullhead som har to subdials.

Brukermanual

For å skifte dato trykkes kronen lett inn. Dag skiftes med å trykke kronen hardt inn. For å skifte språk må kronen presses helt inn. Klokken stilles ved å dra kronen ut og vri. Er det dreibar innerbezel, som på 6139-600x eller 6139-702x, dreies kronen i utgangsposisjon.

Tidtaking . Start og stoppknappen er øverst, og tilbakestilleren nederst. Så lenge stoppeklokka ikke er på er sekundviseren på tolv, og viseren i subdial rett opp den også, på 30 tallet. 6139 kan bare måle tid opp til en halv time, noe som holder plenty for steking av Grandiosa eller ta tiden på 60-metern, som jo uansett er de eneste tingene verdt å ta tiden på. Og en ting til selvsagt, men kona liker ikke at jeg fikler med klokka da.

Tidtakingens intervallet skulle bli bedre med kaliber 6138 som merkelig nok kom etter 6139. Hva som er årsak til at et urverk som kommer etter et annet ikke får etterfølgende nummer vites ikke, men ikke alt i Seiko-verden skal forstås. Jeg antar at planen var at begge skulle lanseres samtidig, men det mer kompliserte 6138 var ikke klart for å lanseres i begynnelsen av 1969.

Alle 6139 har to språk. Så vidt jeg vet er det ene språket alltid engelsk, mens det andre kan være japanske kanji, kinesisk, tysk, spansk, arabisk, finsk, svensk, romertall, portugisisk og sikkert også mange jeg ikke har sett.

fra venstre: Seiko daghjul tysk/engelsk, portugisisk/engelsk, romertall/engelsk, fransk/engelsk, kanji/engelsk
Gamle Seiko klokker norge
fra venstre: tysk/engelsk, portugisisk/engelsk, romertall/engelsk, fransk/engelsk, kanji/engelsk


Seiko er notorisk dårlige til å ha noe sentralt register. De har ingen informasjon om antall solgte av hver modell, endringer i produksjon eller egentlig noe som helst. De har tullet det til på mange andre måter også, som å bytte om på visere eller bezel fra andre modeller for å bruke opp et utgående lager, eller Daini elementer i en Suwa modell, noe som har ført til uendelige diskusjoner på forum om ekthet.
Den kanskje mest legendariske forvirringen er den mystiske Aussie Pogue som har sort innerbezel, i motsetning til alle andre versjoner som har gul innerbezel. Eksistensen og ektheten ble debattert i flere år, og Seiko selv hadde ingen anelse. Det er nå konsensus om at dette er en egen versjon produsert for det Australske og øst asiatiske markedet utenfor Japan etter at noen fant en gammel annonse i et australsk herremagasin som viste denne konfigurasjonen.

Aussie Pogue. En av tre autentiske i Norge som jeg vet om. Foto: Roger Fagerli Karlsen
Aussie Pogue. En av tre autentiske i Norge som jeg vet om. Foto: Roger Fagerli Karlsen

6139 er i all hovesak en sporty linje, ofte med tachymeter på chapter ringen, men det finnes også finere modeller som nærmer seg dressklokke.

Skiven

Det er mange modeller og fargevariasjoner i 6139 serien. Men noe av det morsomste er alle de forskjellige markeringene på skiva som ble til av nødvendighet eller naturlig evolusjon. Jeg tror ikke Seiko hadde noe filosofi om at noe skulle være Limited Edition på denne tiden, men noen markeringer er mye mer ettertraktet enn andre.

Skiven på denne 6139 6011 har mye på gang: antall juveler, Speed-Timer, 5 SPORTS, og ikke minst WATER 70 PROOF
Skiven på denne 6139 6011 har mye på gang: antall juveler, Speed-Timer, 5 SPORTS, og ikke minst WATER 70 PROOF

På de eldste modellene er det innskriften WATER70mPROOF (evnt WATER70PROOF, som min 6139-6011). Dette endret seg rundt 1971 til WATER70mRESIST pga lovgivning. Resist overgangsmodellene, der skiven er proof og baklokket resistant, eksisterte så vidt jeg vet kun i en periode i 1970. Rundt 1972 faller også denne skriften vekk fra skiven, og det er blankt der det pleide å stå proof eller resist. Water resistant ble stående på baklokket, men uten å garantere hvor mange meter.


Nederst på skiva står JAPAN6139 mellom 35 og 40 minutter. Mellom 20 og 25 minutter er det en bindestrek etterfulgt av et firesifret tall og så en T eller R. (Det eksisterer også T AD, men dette varte bare fra februar til april i 1969). Hva det firesifrete tallet betyr vet jeg ikke. Av og til er det modellnummeret, andre ganger ikke. Hva R eller T står for er også usikkert, kanskje forskjellige fabrikker? Men det er visse forskjeller på skiven. Eksempler er: 10 tallet i minutt telleren på R ligner på et ettall (1), mens det på T bare er en strek (l) uten seriff. A-ene i JAPAN er spisse på R og butte på T. Det er mellomrom mellom JAPAN og 6139 på T, mens det på R går mer i ett. Det er flere forskjeller, men de som er nevnt er de letteste å se. T-skiver er mest utbredt, og R forsvinner etter ca 1976. Antagelig. Som nevnt tidligere er alt Seiko i beste fall rotete. Man skulle tro japanere hadde system på alt. De kan ikke engang svare med sikkerhet når siste produksjonsår for 6139 var, men de fleste anslag er 1979.

Modellnummeret kommer etter kalibernummeret på Seikoer. Det aller siste sifferet angir hvilket marked det var ment for. Så det er ikke noe forskjell på en 6139-6002 og 6139-6005, annet enn at 6002 var ment for Europa og 6005 Nord-Amerika. Som regel er de numrene som slutter på 0 eller 1 JDM versjoner, litt avhengig av modell. Modellnummeret er først og fremst kasseformen, og har ikke noe med farger på skiven eller visere å gjøre.
Speed-timer står bare på JDM. Der det står Chronograph Automatic (evnt kun Automatic på feks 6139-6009) på de internasjonale utgavene står det Speedtimer, eventuelt en kombinasjon av 5 sports speedtimer på de tidligste versjonene. Det ser ut som 5 Sports faller bort i 1977 katalogen, og kun Speedtimer står, som betyr at det egentlig skjedde en gang i løpet av 1976.

Noen modeller har Seiko logoen printet på, andre har hevet Seiko logo.

Baklokk

Det er to hovedtyper baklokk på seiko 6139. En som ligner en hestesko, og en enkel utgave. Begge gir samme informasjon. Det står SEIKO, Suwa logoen, materialet på kassen, kaliber- og modell, vanntetthet (waterproof eller water resistant), serienummer og JAPAN etterfulgt av en bokstav. De vanligste bokstavene er A og J, men det finnes flere andre. Ifølge mine instagramvenner er det en «case manufacturer code», uten at jeg ble altfor mye klokere av dette.

Seiko Hestesko baklokk
Hestesko baklokk

Noe som gjør vintage Seiko ekstra samleverdig er at det er lett å finne alderen til en 6139 (og alle eldre Seikoer) ved å ta de to første tallene i serienummeret. Det første tallet er år, det neste er måned (januar 1, februar 2 osv). Så 6139-7010 på bildet over med serienummer 052430 er fra mai 1970, og 6139-6012 under er fra september 1974. November er N og desember D. Jeg er alltid ekstra interessert når det er en birthyear som skal skifte eier.

Materialet på kassen er SGP som står for Seiko Gold Plated, med et stainless steel baklokk
Materialet på kassen er SGP som står for Seiko Gold Plated, med et stainless steel baklokk

Visere

På en 6139 er det alltid fire visere. To som er vanlig klokkefunksjon for time og minutter, og to som tar tiden (kronograf). Sekundviseren står på sentralaksen med de vanlige viserne og peker på 12 når kronografen ikke er i bruk. Ved å trykke på den øverste knappen begynner tidtakingen. Samme knapp er også stopperen. Den nederste knappen er tilbakestilleren. Lar man stoppeklokken gå lenge nok vil viseren i det lille vinduet begynne å røre på seg. Denne måler minuttene opp til en halv time, og begynner så en ny runde. Så vidt jeg vet er det tre hovedtyper av visere i halvtimes vinduet: Nåla, Kilen og Dråpeformet. Kileformen er muligens kun på JDM.


Sekundviseren har ganske lik utforming. De tidligste modellene kan virke som hadde todelt sekundviser som vist på bildet av 6139-7010 fra mai 1970 over.

Pris

Det blir ofte hevdet at 6139 var en billig klokke da den kom, men jeg er ikke så sikker. En blå 6139-600x kostet i 1969 95 dollar (kilde), mens en Rolex Submariner 14060 til sammenligning kostet 250 dollar «in early 70’s» (kilde). En blå 6139-600x kan man for tiden få fra 4000 kroner og oppover, mens en Rolex 14060 koster fra 90 000 kroner, kanskje mer, og oppover (uten at jeg har noe kjennskap til Rolex, om modellen er ettertraktet og prising av disse. Jeg tok bare en vilkårlig Rolexmodell fra matrisen på siden).
Uansett om jeg er litt skeptisk til at en 6139 kostet noe mellom en tredjedel og halvparten av en Rolex, så er det i alle fall ikke noe tvil om hvilken klokke som har vært den beste invisteringen. Men vel så mye sier det også litt om hvor billig det egentlig er å kjøpe en 6139. Prisen varierer, men generelt ligger de mellom 2000 og 7000 kroner. De mest ettertraktede modellene kan gå for 15 000 og mer, men dette er langt under prisen av en tilsvarende model det står Sveits på. For å være ærlig håper jeg ikke noen leser denne bloggen og får opp øynene for denne litt oversette klokke linjen, og dermed driver prisene opp. For en bedre introduksjon til alle 6139 modeller enn det jeg har, og en ganske kurant prisestimering i dagens marked anbefaler jeg å lese denne siden.

Den lave prisen, tross tekniske nyvinninger som første kronograf med kolonnehjul og vertikal clutch, historisk viktighet og funky design kan også forklares med antall klokker produsert. Heldigvis pumpet Seiko ut mange, men siden det er Seiko finnes selvsagt ikke noen oversikt. Tilstanden på en original 6139 er også ofte dårlig. Dette var hverdagsklokken som ble brukt til de falt fra hverandre. Og i motsetning til nevnte Rolex ble disse antagelig sjeldent sendt på service. Når også mange av disse ble solgt i Øst-Asia med sin fuktighet som trenger inn overalt er ofte urverket rustent. Så å kjøpe disse på nett er ren gambling. Her gjelder det gamle jungelordet: kjøp selgeren, ikke klokka. Det er mange feiko der ute, og noen av mine er ikke fullt ut originale.

Etter noen hektiske måneder med raske kjøp har jeg klart å samle meg en fin bukett 6139 fra Finn.no, Facebook og ikke minst med hjelp fra kontakter i Bodø, Bergen og Holmenkollen.
En liten presentasjon av disse følger under. Dette er ikke en oversikt over hele 6139 linja, kun de jeg har klart å få tak i. Det er ikke den største eller fineste samlingen av vintage Seiko 6139 i Norge, men etterhvert kanskje blant de mest varierte. Jeg tar sikte på å ha en i hver modell av 6139 før jeg anser det samlingen for fullført. Det er viktig å ha en mening med livet.

L2L betyr her lug to lug. Altså fra toppen av en lug til motstående lug, eller skulder på norsk. Det er noen modeller som har skjulte lugs, og da er målet den største avstanden. Alle tall i millimeter

Seiko 6319-6002

Diameter: 41, Rembredde: 19, L2L: 46

Seiko 6139 6002 fra juli 1976 Seiko 6139-6002 6139-6003 6139-6004 6139-6001
Sexy klokke (dagene er på portugisisk, og fredag er Sexta). Seiko 6139 6002 fra juli 1976

Den mest legendariske og mest outrerte fargekombinasjonen av alle 6139, og dermed den mest ettertraktede og forfalskede modellen. Noe jeg fikk erfare da jeg sendte min 1976 6139-6002 for service til min spesialist: bezel og visere var ikke ekte, og ble umiddelbart erstattet. Pepsi bezel med tachymeter er ikke roterende, men det er inner ringen/innerbezelen. Visstnok veldig nyttig for å ta tiden på hjelperaketter i verdensrommet.

Det et tre hovedgrupper av 600x: Med gul skive (Pogue), med mørk blå skive (Cevert) og med sølv skive, sistnevnte er gjevest blant samlere da den er den mest sjeldne. Men på toppen troner den sagnomsuste Teal i en nydelig grønnsjatering og oransj markering til ti på subdialen og 15 minutter på skiven. En sjeldenhet.
En ekte Seiko Pogue er gul 6139-6005 med resist skive, og kun Automatic istedenfor Chronograph Automatic. Men alle gule 6139 600x er i mine øyne en Pogue, først og fremst fordi jeg vil ha en Pogue, men ikke har råd til en som stemmer med alle nevnte kriterier.

Min 6139-6002 er dessverre overpolert, og kantene skal være mye skarpere definert.

Seiko 6139-601x Bruce Lee

Diameter: 39,5, rembredde: 19, L2L: 43

Seiko 6139 6011 Bruce Lee fra november 1970 Seiko 6139-6011
Seiko 6139 6011 Bruce Lee fra november 1970

Antagelig var 6139-6010 den første 6139 i salg. Kalles også for Bruce Lee. En ekte Bruce Lee er antagelig en svart skivet proof, men ikke JDM som min 6139-6011. Som med Pouge, der alle 6139-600x med gul skive kan kalles Pogue, kan alle 6139-601x med svart skive gå under navnet Bruce Lee. Så kan de som er uenig i dette skrive sin egen blogg. I motsetning til Pogue som personlig kunne bekrefte sin klokke (og denne ble auksjonert bort til latterlige 6000 dollar), ble Mr Lee aldri spurt av en klokkenerd hvilken nøyaktige modell han brukte før han døde i 1973. Alt man har er kornete bilder fra før digital alderen, logisk deduksjon og en datters hukommelse (hvem husker sin fars klokke detaljert fra da du var åtte? «Var det proof eller resist på skiva?»).

Seiko 6139 6012 SGP fra september 1974 Seiko gold plated Seiko 6139-6012
Seiko 6139 6012 SGP fra september 1974

Det finnes flere farger og materialer i denne linja. Blant mine absolutt favoritter er det jeg trodde var en gullfarget klokke, men som viste seg å være ekte gull. På baklokket står det SGP, som betyr Seiko Gold Plated. Dessverre er den originale triple railroad lenka i samme materiell umulig å oppdrive. Eller kanskje gullet er slitt vekk på alle, som det jo som oftest gjør med gold plated når det kommer friksjon, og det bare er igjen stålet som ligger under det tynne laget av gull igjen.

Seiko 6139 6012 fra august 1972 Seiko 6139-6012
Seiko 6139 6012 fra august 1972

Seiko 6139-7002

Diameter: 41, rembredde: 19, L2L: 44

Seiko 6139 7002 fra desember 1976 Seiko 6139-7002 fra desember 1976
Seiko 6139 7002 fra desember 1976

Innerbezel med intervaller på 10 som går til 100. Jeg vet hva tachymeter skal gjøre (teoretisk), men hva denne skalaen skal måle aner jeg ikke.
En pen klokke, men litt kjedelig med sine avrundede former. Skulle man tro , men klokken har nesten et organisk uttrykk, som øyeeplet til et mytologisk monster. Se lenge nok på den, og den ser tilbake på deg, til du er usikker på hvem som observerer hvem.

Seiko 6139-701x Military

Diameter: 41, rembredde: 19, L2L: 44

Seiko 6139 7010 fra mai 1970 Military original Seiko 6139-7010 black dial
Seiko 6139 7010 Military fra mai 1970

Med mattsvart skive, tall i hvitt og tydelige markører, og krone som ikke kan hekte seg fast i ting oppfyller denne kriteriet til mang et lands MIL-spec, og ble også i sin tid utstedt til tjenestemenn i både det japanske flyvåpenet og marinen. Kallenavnet er derfor «military».

Eneste 6139 med tall på 5-minuttene på skiva (finnes også utgaver uten tall). Også eneste med sirkler i motsetning til de vanlige strekene hvert femte minutt (utenom 15 og 30.)

Min 6139-7010 har todelt sekundviser. Når Seiko sluttet med disse vet jeg ikke, bare at det øker samlerverdien. Dette eksemplaret ble kjøpt av en japaner i Japan på 70 tallet og aldri skiftet en del på. Derfor skifter jeg heller ikke det litt medtatte glasset, som er det eneste glasset jeg er sikker på er originalt.

Seiko 6139-702x Apple eller Flying Saucer

Diameter: 41, rembredde: 19, L2L: 44

Seiko 6139 7020, ukjent årgang Seiko 6139-7020 JDM
Seiko 6139 7020, ukjent årgang

Jeg har bare sett denne klokken med Seiko 5 sports speed-timer logo, så mulig dette bare var en JDM, uten at jeg skal være for bombastisk. Roterende innerbezel som går til 100. Jeg har en (teoretisk) forståelse for hva tachymeter måler, men hva som kan måles med en skala på 100 i løpet av 60 sekunder er jeg usikker på, enda mindre siden skalaen går i mot klokkeretningen og teller ned.

Min versjon av 6139-7020 er ganske herjet og tilogmed jeg kan se at viseren i subdial er uekte. Denne modellen skal ha en kile-viser som er nesten umulig å oppdrive. Baklokket er fra en 6139-7080, så hva mer som skjuler seg av overraskelser inni blir spennende å se når jeg sender den til min urmaker i Bodø for service.

Seiko 6139-7071 Baby Jumbo

Diameter: 39, rembredde: 19, L2L: 45

Seiko 6139 7071 Baby Jumbo fra oktober 1977 Seiko 6139-7071
Seiko 6139 7071 Baby Jumbo fra oktober 1977

Den mest forseggjorte skiven med sine tre lag (fire om man tar med den skrånede tachymeter ringen), og min personlige favoritt som passer til hverdags og fest.

Baby jumbo er ikke spesielt stor med sine 39 mm, men har fått sitt kallenavn siden den ligner på sin storebror 6138-300x Jumbo, som heller ikke er så stor for å være en 6138 (42 mm, men siden skiven går helt ut til kassen uten bezel fremstår den større).

Det finnes også en annen 6139 som er til forveksling helt lik, nemlig 6139-7030.

Det er Pogue som har romfarts historie, men Baby Jumbo har noe Omega Speedmaster over seg, og er et godt alternativ for deg som ikke har råd til en av de sistnevnte. Om du får tak i en selvsagt.

6138 Jumbo til venstre og 6139 Baby Jumbo til høyre
6138 Jumbo til venstre og 6139 Baby Jumbo til høyre

Seiko 6139-7101 Helmet

Diameter: 40,5, rembredde: 20, L2L: 48,5

Seiko 6139 7101 fra april 1978 Seiko 6139-7101 helmet darth vader
Seiko 6139 7101 fra april 1978

En av de særeste kasseformene. Bygger høyt på håndleddet, og er umulig å selge som en dressklokke ihvertfall. Anbefales kun brukt med kortermet plagg. Forunderlig nok sitter den som støpt på hånda takket være at lugsene skråner nedover og former seg rundt håndleddet. Utformerne hos Seiko må ha fått frie tøyler, og muligens en sake eller to for mye da de kom opp med denne kassa.
Uansett er den klokken som gjør meg gladest å ta på. Den overfører selvtillit til brukeren og med denne på leddet garanteres en dag der motgang preller av.

Med svart skive kalles den Darth Vader, mens den hvite kalles Storm Trooper. Turkise markører og tall i subdialen og rustbrune tall ved fem minutters markørene.

To forskjellige poleringer. På toppen høypolert, på kassa en røffere sidelengs polering som gir riller. Mange Helmets er polert feil og mister da noe av særegenheten, og ikke minst verdi. Dette er forøvrig en av de modellene det fortsatt går an å få tak i billig.

Seiko helmet polish

Seiko 6139-8002

Diameter: 40,5, rembredde: 19, L2L: 44,5

Seiko 6139 8002 fra april 1973 Seiko 6139-8002
Seiko 6139 8002 fra april 1973

Min 6139-8002 har Sølv skive med en subtil oransj rand helt ytterst. Den eneste 6139 jeg foretrekker uten ytterligere tekst. Så rent, så enkelt, så minimalistisk, så pent.

Seiko 6139-802x Retro Racer

Diameter: 40, rembredde: 20, L2L: 41,5

Seiko 6139 8021 fra mars 1978 Retro racer Seiko 6139-8021
Seiko 6139 8021 fra mars 1978

En ganske hexagonal kasse, men med avrundede kanter (i motsetning til 6139-7080 «hexagon» med skarpe, definerte kanter). Kom originalt med en rå rallylenke med store hull som passet sømløst i de skjulte lugsene, og blir derfor kalt «Retro racer»

De bildene jeg har sett av den versjonen av 6139-802x med svart skive har gitt inntrykk av en dyp svart farge. Jeg ble derfor litt overrasket da min 6139-8021 viste seg å ha et nydelig blått fargespill i riktig belysning. Den hvite randen står i fin kontrast, og hiv på en subdial i platt blåfarge og kronograf visere i livlige farger, så har du 70-tallet på hånda.

Seiko 6139-8030

Diameter: 38,5, rembredde: 19, L2L: 42

Seiko 6139 8030 fra november 1972 Seiko blue dial 6139-8030
Seiko 6139 8030 fra november 1972

Den minste 6139 i samlingen min med sine 38,5 millimeter. Dessuten den kanskje kjedeligste designen, som derfor antagelig ikke solgte så godt. Dårlig salg er lik sjelden nå, og dette eksemplaret er den eneste jeg har sett noensinne.
Originalt var det forskjellig farge på kronograf viserne. Det kommer ikke så godt fram på bildet av min versjon, men sekundviseren er mer beige enn hvit, så høyst sannsynlig er dette den originale viseren som er falmet fra gul ifølge han som nylig tok en lettere service på den.
Blå er en farge Seiko traff blink med på 70-tallet, men på akkurat denne modellen er det en litt plattere blåfarge enn feks en blå 6139-6012. Den nærmer seg dressklokke estetikken, og kan lett brukes i mer formelle omstendigheter. Takk igjen, Anders!

Urverket

  • 21600 bph (seks tikk i sekundet)
  • 17 juveler eller 21 juveler
  • diameter 27 mm
  • tykkelse 6139A: 6,65mm. 6139B: 7,10 mm
  • Dato-vindu
  • Dag-vindu med to forskjellige språk
  • To versjoner: 6139A (1969-1971) og 6139B (1971-1979) sånn cirka
  • Produsert fra 1969 til rundt 1979
  • 30 minutters tidtakings-indikator
  • 45 timers gangreserve (originalt)
  • Automatisk, kan ikke trekkes opp manuelt
  • Hardlex glass (seiko-plexiglass) på de fleste, men også noen med mineralglass


Seiko Surprise

Daghjul på 6139 er alltid på to språk, og alltid tre bokstaver på hvert språk. Trodde jeg. Men nå og da dukker det opp daghjul med to bokstaver på det ene språket. Konsensus blant autoriteter er at disse er ekte. Så aldri vær for sikker på Seiko, de har fortsatt evnen til å overraske etter 50 år. Jeg elsker Seiko.

Bildene over gjengitt med tillatelse fra Seikowithpatina på Instagram

Engelsk/tysk daghjul der engelske dager har 3 bokstaver, mens det på tysk har 2 bokstaver. Bilde gjengitt med tillatelse av classicseiko på Instagram

https://www.plus9time.com/seiko-case-back-information

https://www.dcvintagewatches.com/the-seiko-6139-true-bruce-lee

Kategorier
Andreas på tur

Flikkflakk og rugdejakt

I år hadde vi planlagt rugdejakta til å skje før den mytiske Woodcock Full Moon. Fullmånen i november 2022 var 8. november, og vi dro ned 4. november med en drøm om at alle rugder bare ventet på fullmånen for å flakse sørover. Datoen greide vi å planlegge, men ingen hadde påtatt seg oppgaven som reiseleder, så etter en uorganisert avreise inkludert en ikke klarert tur innom Madla for levering av en bil og retur til Sandnes fordi noen hadde glemt en samekniv, kunne sjåfør André senke skuldrene og cruise nedover E39 retning sør før fredagsrushet begynte. Det var jeg, André, Sondre, Svein Kristian og en liten blindpassasjer i bilen. Da vi ankom Flekkefjord byttet vi blindpassasjeren i en langhåret vorsteh, og alle parter var fornøyd med den transaksjonen. Nå kunne vi endelig bytte Crazy Frog sin cover av Axel F og Popcorn med Ramstein og Sepultura.

André er i sitt trassige hjørne og nekter å se på veien og holde på rattet mens han kjører. Bare fordi jeg tørte å antyde at det var 60-sone her

Til sjåførens store frustrasjon satte vi oss fast i det lokale rushet i Flekkefjord etter handelen hos den lokale kjøpmannen Prix. Der var julebrusen kommet for salg allerede. Jeg kan forøvrig informere om at jeg har snudd 180 grader i mitt syn på julebrus. Nå er jeg 100 % for brun julebrus og hater alle som mener julebrus skal være rød. Rødt er dødt.

Etter å ha stått fast i rushet i minst to minutter var det rett til landstedet til Lillelord Lilledrange, der vår medbrakte kokk Svein Kristian straks ble direktert i retning kjøkkenet og fikk to kilo indrefilet i hånda han kunne tilberede etter eget ønske mens han kunne høre fra hverdagsstuen pssst, pssst, pssst. Etter noe skramling med kopper og kar og småbanning hørte vi et pssst fra kjøkkenet også, og brisen var i gang.

Etter en bedre middag var jeg klar for en lang aften der jeg ble stukket en øl fra venstre og høyre, oppenfra og nedenfra, men festen ebbet raskt ut blandt disse gutta som var kommet for å jakte, ikke slå flikkflakk. Jeg unnskyldte meg og gikk på do, fant frem mobilen mens jeg lagde fiselyder med leppene, og sendte en SMS til den eneste som kunne redde meg fra ledersamlingen til KRIK. Nemlig partyboy nummer 1; Andreas 2. Med et lystig pling informerte telefonen at han kunne ta turen og være fremme neste kveld. Helgen var reddet! Da var det bare å gå i seng og glede seg til morgendagen.

Som vanlig ble jeg vekket av en varm kopp kaffe på senga med beskjed om at egg, bacon og bønner snart var klart. Etter frokosten var jeg innom sikringsbua en tur for å inngå en rammeavtale med to opsjoner, og vi var klare for å slappe av og drikke litt mer kaffe til Zelda sin frustrasjon.


Siden jeg ikke er i stand til å jakte for tiden lot jeg de andre få et forsprang og benyttet anledningen til å utøve en opsjon til. Lett til sinns og tom i tarmen knyttet jeg en dobbeltknute på turstøvlene, låste døra og tok fatt på opphentingen i solskinn. Da jeg tok første steg utenfor stien begynte det å regne. Og slik var været den dagen: varierende.

Jeg tok en snarvei dit jeg mente de andre ville gå, men bommet litt. Jeg så dem komme over en åsrygg, og jeg ventet på dem på åsrygg ved siden av. Mellom oss var det et myrområde begge partier nødig ville krysse. Siden åsryggene gikk parallelt endte vi opp med å gå på hver vår side av myra. Jeg jaktet jo ikke, så mens jeg kunne observere de andre føk opp og ned sidene på sin leting etter rugde spasert jeg i bedagelig tempo. Av og til satt jeg meg godt til rette på en stein og kikket med munterhet på disse raringene 200 meter unna som løp etter der hunden tok stand, bare for å oppdage at den hadde seg en liten pust i bakken.

Etter å noen timer på hver vår tue var det på tide å samle troppene og fyre bål. De kunne informere om at Sondre hadde skutt en rugde, selv om jeg hverken hadde hørt skudd, eller fikk lov å se fuglen. Det var så utrolig vanskelig å åpne sekken fordi det var en floke på snøringen verre en ledningene til iPods som hadde vært i en jakkelomme i mer enn to minutter. SK skiftet tema med en analyse av termodynamikkens lover, og mente at varme stiger, men røyk alltid fulgte etter ham. Jeg foreslo å lage skikkelig røyk, «speiderstil», for å motbevise dette, men dette mente de andre var barnslig.

Den karen til høyre vil man ikke møte alene i skogen. Ikke han til venstre heller forsåvidt. Han i midten ville det være mer naturlig å treffe på og slå av en prat med
André har en fruktbasert lederstil når bål skal tennes og tre brennes

Til tross for en opphetet diskusjon om A-ha sin «Hunting high and Low» var en Bond-sang eller bare en utrolig fin sang, skiltes vi som venner, og jeg tok en annen rute hjem enn jegerne. Selvom jeg tok den korte ruta hjem uten å jakte var søren meg alle ankommet hytta før meg. Åssen de hadde klart dette vet jeg ikke, men det var fyr i peisen, varm kaffe og en avslappet stemning. Og tid for min grunn til å dra på jakt: cowboystrekken.

Da jeg omsider kom ned etter hvilen var det mørkt og partyboy Andreas 2 var ankommet med flanellskjorte og pærebrennevin og var allerede i full gang med muntre historier fra tiden han bodde alene i en seilbåt og sang shantyer solo.

Vi flyttet oss ut i pizzaboden der vi ble satt til å lage våre egne pizzaer. En tradisjon vi alle setter pris på, ikke minst jeg, som syns pizzaer generelt har for lite ost og kjøtt, og for mye grønnsaker. På denne måten slipper jeg i alle fall å pelle av paprika.

Forrige gang vi var på disse jaktmarker og lagde pizza minte Sondre meg om en kokk jeg jobbet under på NB Sørensen på 90-tallet. Denne kokken heiv tallerkener i veggen om noe ikke var etter hans standard. Jeg husker fortsatt den gangen jeg var på mise en place og skulle kutte gulrøtter brunoise, men hadde lagt det fra meg ved julienne for en liten pause, som alle hadde på 90-tallet. Da jeg kom tilbake fra bakgården var alt arbeidet hevet på gulvet og jeg fikk gjennomgå verbalt med lovnad om fysisk avstraffelse uten å få forklart meg. Sondre var ikke sånn i år. Jeg tror han er mildnet fordi han har giftet seg. Som en takk til kona for denne nye og forbedre versjonen av Sondre overrakte vi ham derfor en (snart) inngravert dobbel samekniv i bryllupspresang.

Årets digestif var Andreas 2 sin pærebrennevin brent av en tante i Nederland hevdet han, men tenker nok en 96 på femlitersdunk kjøpt på en parkeringsplass på Revheim er nærmere sannheten. Tilsatt rikelige mengder pære essens. Etter dette ble kvelden noe uklar, med noen bruddstykker av at SK kom løpende med en motorsag og jeg fikk en trang til å fortelle alle hvor glad jeg var i dem, og at jeg ikke trengte drikke for å fortelle dem det. Jeg ble geleidet opp i seng men klarte å snøvle at i morgen skulle jeg fortelle dem akkurat det samme.

Neste morgen var det igjen servert en kaffe på nattbordet, men istedenfor to sukkerbiter på tefatet var det to Paracet.

Etter frokost ville jegerne ut igjen, mens jeg og Andreas 2 var mere klare for å komme oss hjem. Så vi vasket ut av landstedet mens de andre jaktet. Det var i alle fall en Andreas som vasket ut. Den andre Andreas påtok seg en lederrolle. En fruktbasert ledelses stil med lite detaljstyring. Når store avgjørelser skulle tas ble jeg involvert, og da han spurte om vi skulle dra sa jeg ja.

Siden jeg ikke viser bilde av skutt vilt på influencer siden min, så har jeg tatt bilde av en rugde som deiset inn i vinduet på jobb og lå ved sykkelparkeringen. Tror det er rugde i alle fall. Kan være en bekkasin også, for ærlig talt er jeg en elendig jeger som bare bestod jegerprøven siden jeg hadde lest meg til hva boghøyden til en hund kan være på elgjakt.

Ryktet skal ha det til at alle jegerne fikk hver sin rugde den siste dagen, men hvor er beviset for dette?