Predatorfiske på Vestlandet

Hvordan og når gjedda kom til Bråsteinvatnet i Sandnes vites ikke. Fugler kan miste fisk de har fanget i en annen sjø langt unna, men det er neppe tilfellet her, da nærmeste vann er tosifret mil vekke. Høyst sannsynlig er det noen fiskere har innført den for å kultivere et gjeddevann i nærheten av Stavanger. Den har visst også spredd seg til Stokkalandsvatnet. Heldigvis er havet neste stopp, så videre spredning ender her.

Jeg har fått gjedde i Bråsteinvannet tidligere, men mistet den rett før jeg skulle hale den i land. Ingen tror en historie om en fisk som glapp rett ved land, så etter den gang har jeg prøvd å lande en gjedde flere ganger, uten hell.

Men som jeg pleier å si: fiske er kvantitet. Fisker man lenge nok og ofte nok, får man noe til slutt. Og bak hver oppdatering på maiselyn.no ligger timesvis av ørkesløs fisking. Det er aldri bortkastet tid, fisk eller ikke fisk. Alene i naturen er perfekt rekreasjon.

960E119F-7CC9-499F-A206-A3AE2F77C841

Denne juni kvelden lå vannet blikkstille. Fint på bilder, men det er fordi myggen er for liten til å syns. Til tross for mye mygg og insekter var det lite vaking. Er ørreten desimert etter gjeddas inntog? Det finns også innført sørv i dette vannet (påvist i 1968), som riktignok ikke spiser ørret, men den er en konkurrent, og formerer seg fortere enn ørret. Ifølge en forskningsrapport utført av NORCE er det også innført suter i vannet. Som gjedda vet man ikke når og hvem som innførte suteren. Tyske sportsfiskere er hovedmistenkte på sørven, da de ofte brukte sørv som levende agn på sekstitallet.

Vannet var så stille at jeg kunne se at det var bevegelser under overflaten. Nesten som når man sitter i badekar og fører hendene frem og tilbake. Ikke krusninger, men skiftning av vannmasser. Jeg heiv over bevegelsene og sveivet inn med forskjellige teknikker. En lat, monoton innsveiving gjorde susen, og fisken satt på. Jeg ante en prikkete fisk på halvmeteren da den kom nærmere, og trodde jeg hadde fått en ørret på kroken. Men så kom det karakteristiske nebbet på en gjedde til syne, og dermed glapp fisken. Jeg ante en reprise av forrige gang jeg fisket etter gjedde i Bråsteinvatnet.

En halvtime senere beit det på igjen, og denne gangen fikk jeg landet den. Det var ikke mye kamp i vannet, men da den var tørr jord gikk den bananas. Min trofaste møresild i kobber falt fort ut av gapet. Med konstant flapping med halen og hodet var den raskt på vei tilbake i sjøen. Noe måtte gjøres, og det fort. Og ikke pokker om jeg ville røre denne sprellebassen med sylskarpe tenner. Ingen steiner i umiddelbar nærhet, men noen meter unna så jeg en svær stein på en utegrill. Jeg løp bort og tok tak med begge hender, løp tilbake til fisken som nå var en halv meter fra vannet, og slapp den midt på hodet dens. Og dødere fisk har jeg ikke sett. Ingen flere rykninger som de fleste fisker jeg kjenner til har. Den var stein dau.

74D8B70D-E95C-46C4-985C-648F7F6831DF

Resultatet var 450 gram gjedde. Jeg hadde ikke med målebånd, men den var noe mindre enn fra fingertuppene og albuen som er nøyaktig 45 cm. Så tenker vi sier 42 cm. Altså ikke en stor gjedde som de har på Østlandet, men én mindre gjedde i Bråstein ihvertfall. En tapt kamp å fri hele vassdraget for gjedde, men alle trenger sin vindmølle.

Jeg fisket fra svaberget sør for kaia ved HV-huset på Bråstein. Klokken rundt 23 og gjedda beit på 10 grams møresild i kobber.

Gjedde i bråsteinvatnet

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *