Fiske sjøørret i Hafrsfjord

Sjøørret er fredet i hele Ryfylkefjordene fra 1. mars til og med 30. april. For det første trodde jeg det het Boknafjorden, men ser ut til at det riktige navnet på hele vannmassen øst for Tungenes fyr og Kårstø altså er Ryfylkefjordene. I alle fall ifølge Fylkesmannen Rogaland, og fylkesmann Lone Marie Solheim er en fylkesmann som kan sin geografi tipper jeg. Hvor søren er Boknafjorden da? For det andre: kan du, fylkesmann Solheim, svare på hvorfor fredningen absolutt ikke skal gjelde i Lysefjorden? Har du hytte der kanskje? Eller var det noe forrige Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa fikk igjennom mens hun trumfet gjennom Ryfast? Dette må undersøkes nærmere. Neh, det tar for mye tid og det har nok en naturlig forklaring.

590E04CB-A9B6-42EF-92A7-C7F47958498F

Men Hafrsfjord ligger også utenfor fredningssonen, så da my brother from Åsas mothermother ringte og foreslo dette smutthullet trengte han ikke spørre twice for å si det sånn. Vi avtalte å møtes ved Hafrsfjordbruen på Sunde og prøve å fiske oss sørover.

Strømmen er sterk på flo sjø her under brua, og faren for bifangst er høy. Ikke noe annet enn sjøørret var akseptert i dag. Første kast ga meg en mort. Den fikk leve videre, så kanskje jeg treffer den om noen år som en tre kilos lyr. Som Aud pleier å si: mort er siste sort. Hun sier «siste sort» mye. Det liker jeg.

E22DC55E-8BAD-4322-BE54-E8FF1236A036

Etter å ha prøvd på forskjellige steder lenger sørover uten hell kokte vi oss en kanne kaffe og diskutere nye lokasjoner og barns avføring. Øyvind fortalte om et sted kalt Hagøyna rett ved Snøde. Her snevres fjorden inn før den igjen åpner seg. Logikken er enkel: all fisk som skal lenger inn i fjorden må gjennom her, og all fisk som skal ut må gjennom dette rundt 300 meter brede stredet. Hadde jeg vært Harald Hårfagre ville jeg plassert bueskytterne mine her, på begge sider.

På disse historiske marker var det to moderne krigere som skulle ut på tokt, men istedenfor våpen hadde vi fiskestenger. Der tidligere generasjoner kjempet om livet, var det farligste vi gjorde å forsere et piggtrådgjerde. Skulle nesten tro noen prøvde å holde oss ute og beholde fiskeplassen for seg selv. Lenge leve allemannsretten!

Vi splittet oss, og jeg kastet ut der sundet er som smalest. Jeg fikk ikke godfølelsen her, så kastet meg sørover. Det kan være frustrerende å fiske etter sjøørret, for de liker seg der det er en del vegetasjon, og når kroken henger seg borti et tareblad kan hjernen tolke det som et bitt i et millisekund eller to. Og omvendt. Nå hadde hjernen min tolket det som noe grums hadde vært borti, men akkurat da jeg dro opp sluken så jeg at det var en ørret etter den. Den så litt forfjamset ut og lurte på hvor fisken den hadde jaget hadde blitt av. Hadde fisker hatt skuldre hadde den nok trukket på disse, for er det noe jeg er ganske sikker på, så er det at fisker ikke tenker mye på etterlivet, og ingen ørret starter en religion bare for at en fisk stiger til himmelen.

Allerede neste kast fikk jeg napp igjen, og denne var en vilter en. Den hoppet og vred seg. Og jeg mistet den. Men i en av byksene så jeg at den var langt under minstemål. Nå visste jeg ihvertfall at jeg var rett mann på rett sted med rett sluk (en mørk sølvkroken Jensen seatrout 18 gram).

Det tok noen fler kast og mer gåing før neste satt på. Jeg kastet ut rett nord for Tedneholmen. Og denne var en skikkelig middagsfisk. Spolen hvinte godt, og det oppstod en kamp som ikke har hatt sin like i disse trakter siden år 872. Jeg var Harald, og fisken var Kjøtve den rike. Men denne Kjøtve skulle ikke slippe unna slik han gjorde for 1148 år siden. Jeg fikk den etter hvert nærmere land, og så at den var rundt halvmeteren. Helt inntil land glapp den av kroken, men den var sliten og treg nå, og jeg heiv meg etter den, og klarte å redde fangsten.

7A7CB319-18C4-43FB-B80B-9889FDF18D2F

Min digitale vekt viste 1,88 og et kinesisk tegn, og tommestokken viste gode 47 cm. Men en fisk på 47 cm og 1,88 syns jeg virket litt mye. Så jeg veide den på nytt og fikk 1,73. 1,73 kilo er en grei fangst, så jeg trasket fornøyd til Øyvind. Han var mektig imponert, og tilbød seg å veie den med sin vekt. Hans vekt ga meg et slag i trynet: den viste stusselige 0,88. Det kinesiske tegnet på displayet var ikke kilogram på kinesisk, men enheten jin, som er halvparten av kilo. Hvor lenge vekten min har vært satt på jin vet jeg ikke, men jeg tar en Doktor Relling her.

Andreas Halsne berger Jørgensen

Etter å ha gjennomgått de 5 stadiene til Kübler-Ross på under to minutter aksepterte jeg resultatet og heiv ut på nytt. Og tror du ikke det beit på på første kast. En liten rakker ble dratt opp, tatt bilde av og sluppet ut igjen uten å bli veid. Den veide neppe mer enn 500 jin uansett.

EBE3843C-7314-4B41-B264-B6F078A8142F

Nå var det Øyvind sin tur. Han kjørte ren kobber og det hadde en stor ørret fått sansen for. Men nå betalte han for å kjøpe billige sluker, for den glapp da han skulle sveive den inn til land, og grunnen var uten tvil at kroken ikke hadde skikkelige mothaker. Men dette ble Øyvinds nemesis, hans Moby Dick. Og du kan kalle meg Ismael. Øyvind var som besatt av denne fisken og fikk den faktisk på ved flere anledninger. Til slutt fant jeg en forlagt fluktstol til ham og sa farvel og adjø og forlot ham der. Og mulig han sitter der fortsatt når jeg kommer neste gang, for nå har jeg fått en ny favoritt sjøørret fiskeplass.

B574F494-EC71-4453-A31D-F8C17E07EC8D

 

Artsfiske i Egersund ved flo og fjære

Norges beste sjøørret spot fra land?

Toern er tapern

Det er ikke alltid lett å være nummer to. Det kan alle som har en storebror, inkludert meg, skrive under på. Man mister odel, men arver brune kårfdfløyel bukser med sleng og lappede knær, og det er nesten ingen bilder av bare deg fra barneårene. Men om du tror det å være nummer to i en vanlig familie er vanskelig er det nok hakket mer utfordrende å være nummer to hvis du er av den rojale typen. De har det med å miste krone og trone, og avogtil hode, etter at familien har sittet ved makten i slekters gang. Under er et knippe uheldige og udugelige toere. Den japanske keiserslekten har ikke samme nummereringstradisjon. Kanskje derfor de har sittet på krysantemum tronen siden 660 før Kristus.

Umberto II av Italia (1946)

Satt ved makten i kun én måned i 1946, og fikk kallenavnet Maikongen. Ble sendt i eksil da Italia ble republikk etter krigen og levde resten av sitt liv i Portugal. Ikke engang kona likte den upopulære Umberto 2., og hun valgte å bosette seg i Sveits.

Nikolaj II av Russland (1894-1917)

Nikolaj 2. hadde alt og tapte alt. Et kaldt menneske og totalt udugelig statsleder, som lot mennesker som Rasputin få innflytelse helt til topps. Han hadde ingen tro på annet enn et autokrati med seg selv på topp selvsagt. Da han skulle krones oppstod det panikk og 1400 mennesker ble trampet ihjel. Det brydde ikke den nye tsaren seg noe om, og kroningsballet samme kveld fortsatte under store festligheter. Og slik styrte han riket sitt helt til folket hadde fått nok og først avsatte ham i 1917, for så å drepe ham og hele familien i 1918. Kanonisert av den russisk-ortodokse kirke i 2000, noe som sier en hel del om den kirken og deres menneskesyn.

Vilhelm II av Tyskland (1888-1918)

Mest kjent som norgesvenn i Norge, hvor han kom nesten hver sommer. En meget komplisert mann som det kan skrives mange bøker om, og som det selvsagt er skrevet mange bøker om. Han var en sjarmerende mann, men hadde en tendens til å fornærme andre statsledere, spre rykter, lyve, likte å omgi seg med generaler han ikke hørte på, endret mening etter siste person han snakket med, klarte ikke holde seg til manus, skylde på andre hvis noe gikk galt og ta all æren hvis suksess, en uovertruffen tro på sine egne diplomatiske evner ved en til en møter. Nei, det er fortsatt Wilhelm 2. det er snakk om, ikke Trump. Noen mener Donald Trump vil ende det amerikanske imperiet. Det trenger vi ikke frykte. Hvis en av barna blir valgt til president derimot, og blir Trump 2. er USA historie.

Faisal II av Irak (1939-1958)

Astmatiker og forfatter av «Hvordan forsvare seg selv», en bok om judo og selvforsvar. Judo hjelper ikke mot kuler dummen, og Faisal 2. ble drept i 14. juli revolusjonen i 1958.

Simeon II av Bulgaria (1943-1946)

The comeback King. Simeon 2. ble avsatt ved folkeavstemning da han var ni år og flyttet til Spania. Ble valgt til statsminister i Bulgaria i 2001. Den eneste andre tidligere monark som senere er valgt demokratisk til nasjonal leder er Norodom Sihanouk av Kambodsja.

Manuel II av Portugal (1908-1910)

Siste konge av Portugal. Fullt navn Manuel Maria Filipe Carlos Amélio Luís Miguel Rafael Gabriel Gonzaga Xavier Francisco de Assis Eugénio de Saxe-Coburgo-Gota e Bragança. Flyktet til Storbritannia og giftet seg med sin tremenning. Fikk ingen barn, og siden faren og broren ble drept er det ingen direkte arvinger til tittelen. Men plenty av menn mener de har retten til denne tittelen uten land.

Pedro II av Brasil (1831-1889)

Den siste keiseren av Brasil. Truet med abdisere hvis ikke slavehandelen opphørte, selv om få brasilianere på dette tidspunkt var imot å eie andre mennesker. Avsatt ved et militærkupp. Han gjorde aldri noe forsøk på å få sitt keiserrike tilbake som de fleste andre som er på denne listen og som ikke ble drept gjorde. Han mente selv monarkiet var avleggs.

Konstatin II av Hellas (1964-1973)

Hellas’ siste konge. Konstantin 2. fikk OL gull i Roma i seiling i 1960 og har svart belte i karate. Hjelper ikke med svart belte i karate når juntaen kommer bankende på palassdøra og ber deg pakke sakene dine dummen. Han seilte med halen mellom beina til Italia.

Petar II av Jugoslavia ( 1941-1945)

Petar 2. ble kronet 28. mars 1941.  6. april 1941 invaderte tyskerne Jugoslavia, og den nye kongen måtte evakuere. Han fikk aldri komme tilbake til sitt kongerike, og levde resten av sitt liv over evne. Da alle de fasjonable restauranter og hoteller i Frankrike nektet ham adgang fordi sjekkene hans ikke hadde dekning, flyttet han til USA og fortsatte det gode liv der. Petar 2. døde av skrumplever i 1970. Denne figuren var egentlig bare konge i litt over en uke, men ingen i Norge vil påstå at Haakon VII var konge i Norge fra 1905-1940 og så fra 1945-1957.

Balduin II (1237-1261)

Siste konge av Det Latinske Riket som oppstod etter det fjerde korstog, som hadde som formål å erobre Jerusalem. Men på veien bestemte de seg for heller å plyndre det kristne Konstantinopel først. De kom seg aldri til Jerusalem, og glemte hele formålet med korstoget. De som bruker korstog som en positiv handling kjenner ikke sin historie.

Frans II av det Tysk-Romerske Rike (1792-1806)

Lang historie kort: Frans var både Frans II og Frans I, men Napoleon mente han ikke burde få ha Det Tysk-Romerske riket der han regjerte som Frans 2. og siden Napoleon vant ved Austerlitz kunne han bestemme at det Tysk-Romerske riket var historie. Selvom Franz II  tapte det Tysk-romerske riket fortsatte han som Keiser av Østerrike til sin død i 1835 som Franz I.

Rabel II Soter (ar-Rabil) (70-106)

Rabel 2 var siste konge av det Nabatiske kongeriket. Nabateerne er mest kjent for å hugget ut byen Petra (Raqmu). Årsaken til Rabels død er usikker, men i maktvakumet etterpå spaserte romerne inn og annekterte hele kongedømmet.

Filip II Filorhomaios (65-64 f.kr.)

Filip 2 var siste konge av det enorme Selevdikerriket, opprettet av en av Aleksander den stores hærførere; Selevkos, etter hans død i 323 f.kr. Fillip 2 ble avsatt av sine egne, og da hadde romerne fått nok av dramaene i klientstaten sin og avviklet hele kongedømmet. Filorhomaios betyr Den som elsker romere.

Abdülmecid II  av det Osmanske riket (1922-1924)

Abdülmecid var den siste osmanske Kalif, og hadde tittelen i to år, fra 1922-1924. Egentlig var det Sultanen som var statsoverhode, men Sultan Mehmet IV gikk av i 1922, og hans fetter Abdülmecid 2. ble valgt som Kalif av parlamentet. Kalifen hadde kun religiøse oppgaver. Abdülmecid var uansett kun interessert i maling og sommerfugler.

Bobblere

Tuman bay II (1516-1517).  Siste sultan av Memelukk-sultanatet.

Marwan II (744-750). Siste kalif av Umayyad Kalifatet.

Henrik II (1285-1291). Siste konge i Kongeriket Jerusalem.

Constantin II (1478-1490). Siste konge av kongeriket Georgia.

Askia Ishaq II (1588-1591). Siste Dia av Songhai imperiet, som lå omtrent der Mali ligger i dag.

Prempeh II (1931-1957). Siste konge av Ashanti. Riktignok et gjenoppstått Ashanti som kun var et engelsk protektorat før de gikk inn i Ghana.

Ludvig II. Siste konge av Kongeriket Kroatia.

Tomislav II. Nok en siste konge av Kongeriket Kroatia. Lang og kronglete historie hele Kroatia affæren.

Oscar II mistet kanskje ikke alt, men Norge glapp unna hans lange, stive, svenske fingre.

Våpen i flagg

 

 

Bunnfiske i Gandsfjord

«Hele Gandsfjord er mudder»  sier de som har alt vettet på fiskefora (forum singularis, fora pluralis) på nettet. Vel, flaks at jeg ikke er kjente for å sitte på alt vettet. Det er faktisk flere som sier at jeg ikke har noe vett i det hele tatt, spesielt når det kommer til fiske. Og jeg er enig, for jeg tviholder på min overbevisning om at fiske er vel så mye kvantitet som kvalitet.

Min bror fra en annen mor, Kim, er heller ikke kjent som en briljant sjakkspiller og var mer enn villig til å prøve den mudrige Gandsfjorden. Og viktigst av alt hadde han en tidsbegrenset tilgang til båt som lå i Hillevågsvannet før den måtte ta turen til hytta til svigers.

Vi studerte sjøkartene instendig, og det er virkelig mye M på kartet. Men også noen flekker med S. Og noe som ser ut som IS rett nord for Fiskaneset i Sandnes jeg ikke forstod. Helt til jeg kom til konklusjonen at det som ser ut som I i virkeligheten er en svakt trykt f. Det gir mer mening med fS enn IS på et sjøkart. Vi var mest opptatt av å finne Sandbunn siden Kim var lysten på flatfisk, mens jeg var ute etter å krysse av sypike fra min artsfiske liste. Så vidt jeg vet trives denne fisken best på mer fast grunn med lyr og torsk. Fine Ferdatorsk var vi nok litt for seine til, men denne var også et hemmelig ønske. Så vi ble enige om å prøve ut Ligrunnen rett vest for  Usken først (eller Uskjo som det står på kart, men jeg har aldri hørt noen kalle øya det).

Hillevågsvannet Kim har fått av kalesjen, og vi er endelig klare for fiske hillevågsvatnet 95C7326E-F662-4068-B0E5-C6891954300C

Da vi tok ut fra Hillevågsvannet var det strålende sol og høy stemning. På vei ut monterte vi stengene. Jeg med et klassisk lodd fulgt av en paternoster med rosa reker og agna med mort (småsei, ikke ferskvannsfisken). En shoutout til Norges fremste sjøørret blogg: rosa reke! Dessverre er sjøørreten fredet på denne tiden i hele Boknafjorden, utenom Lysefjorden av mystiske årsaker. Kim gikk for et jæroppheng: pilk nederst, og akkar på topp.

Det var ikke mye liv på toppen av grunna, så vi lot oss drive over den og sør ned i renna. Her tok det ikke lang tid før jeg fikk fullført min misjon og jeg kunne dra opp min første sypike. Tilfreds tok jeg meg en trukket oste og baconpølse fra termosen og kostet på meg ketchup tur retur.

artsfiske Fisk sypike Rogaland Sandnes Stavanger
Sypike, check

Men jeg fikk ikke nytt pølsen for nå hadde Kim napp, og denne var en større fisk enn min kjære sypike. Jeg tok frem haken og hjalp til å få opp en finfin lyr på 1,6 kilo. Etter de obligatoriske bildene var tatt var det rett i balja med den. Først litt senere kom vi på at den skulle bløgges, og muligens var dette for sent. Blodet var allerede koagulert.

359708A6-1912-4EF2-B79A-95A96AC4FC50

Nå var det på tide å prøve å drifte over renna på nytt. Og nå var det min tur å få napp. En lyr på 0,8 kilo var ikke verdt å ta bilde av, men god nok til å ta med hjem for å spise. Og denne ble umiddelbart bløgget. Den beit på den ene kroken jeg ikke hadde agnet. Nå hadde vi fått mat til middag, og vi kunne dra videre for å prøve lykken på flatfisk. På vei til vårt utpekte sted ved Fiskaneset oppdaget vi den idyliske stranda ved Dalsvågen. Her måtte fiskelykken prøves spontant. Men nå var både fiskelykken og vår tilmålte tid i båten brukt opp, og det var på tide å vende hjem til familien med middagen sikret.

Bløgget lyrfilet Bløgge fisk lyr
Bløgget lyrfilet
bløgge fisk er viktig. Denne er ikke bløgget
Ikke bløgget lyrfilet

Bunnfiske på grensen til artsfiske

Rugdejakt; Jakten på en stor, feit Woodcock