Kim og Andreas kjøper teppe i Egersund

Marita liker Finn, og hun har øye for et godt kjøp. Og finner hun et godt kjøp sender hun meg for å hente det. Da med en stilltiende forståelse av at jeg fisker på veien. En vinn-vinn situasjon uten tapere, viss en ser bort fra fiskene selvsagt.

Denne gangen hadde hun sett seg ut et teppe i Egersund av god kvalitet til en billig penge. Da hun begynte å tvile litt på farge og mønster måtte jeg forsikre henne om at jeg syns det var et veldig fint teppe. Jeg hadde lyst å sjekke ut kystfisket i Egersundtraktene.

Det menneskelige kinderegget  Kim (siden han er venn, nabo og kollega, ikke fordi han er brun på utsiden og hvit inni) lot seg lett overtale til en roadtrip. Ikke bare er han en hyggelig følgesvenn, men han er også lokalkjent der nede, og bare ute etter sjøørret. For meg er fiske morsomt uansett, men Kim er artsfisker og sjekker flyfoto for å finne tigerbunn og leopardbunn.

Handelen med det vi er sikre på var broren til Roar gikk fort unna, og søndagen var vår. Carpe Solis som romerne sa. Vi startet forsiktig i Kremmarviga der Bjerkreimselva renner ut. Nedenfor fiskeforbudssonen selvsagt. Været var surt og med motvind fikk vi ikke ut hverken spinner eller sluk. Min gode, gamle bombarda kom i retur som en boomerang. Så stranda utenfor XL-bygg i Hellvik var et mer egnet sted mente Kinder-Kim. Men uten hell også her. Vinden var om mulig enda kraftigere på dette stedet.

Så kom lokalkunnskapen til Kim til sin rett. Han dro oss til en vik i Hellvik som heter Marbotnen. Vipps var vinden borte. Det kom fortsatt kraftige regnbyger, men med regnbukse og vanntett jakke er ikke det noe problem. Bergans, det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær (Du kan vipse meg de pengene nå Jan Tore. Vi holder det skattefritt siden jeg er en blogger).

Jeg hadde ikke hevet min 22 grams møresild i kobber mange ganger før det hogg til. Opp til overflaten kom en sjøørret så speilblank og sølvfarget i skinnet at jeg så mitt eget røde fjes i det. Den ble mer overrasket av fargen i mitt fjes, og siden jeg hadde bremsen alt for slapp, så den raste den ut igjen. Men med litt skruing på bremsen samtidig som jeg prøvde å holde snøret stramt fikk jeg den inn til slutt. Det var ikke store karen, men over minstemålet, og godt nok for meg.

9CE2D227-91D7-4EC1-88F1-3221AB1BFBC1

Den var 38,5 cm og veide 480 gram. Eller som jeg liker å si: den var 47,5 cm og veide 750 gram. Det er mye snakk om catch and release på forumer for tia, og folk skryter nærmest av sin godhet til fisken. Ikke denne fiskeren. De dras opp og avlives og ender opp i panna når jeg kommer hjem. Ikke noe smaker bedre enn en fersk selvdratt fisk. Med ørret i panna, nappes laksen i hanna, sier de i Nord-Norge.

Omtrent annethvert kast var en fisk borti kroken, men ingen satt. Og jeg sa ikke noe til Kim, for kroppsspråket hans tydet på at han mente det var han sin tur å få napp nå. Jeg er en mester i å tyde andres kroppsspråk. Eller var det da han sa at han syns det var han sin tur å få fisk nå siden det var han som visste om alle de gode stedene jeg forstod sinnsstemninga hans. Ikke vits å forsure stemninga med å si hver gang det var noe borti min og han ikke fikk noe.

3D22EED5-8558-4099-A29F-3F672F5EC0F1

Helt til det hugg til igjen, og denne rakkeren kunne jeg ikke holde skjult. Den kjempet en tapper kamp og hoppet høyt med kroken i kjeften. Den dro til så haspelen hvinte. Et siste hopp opp i lufta tok den, og den var fri. Den nydeligste sjøørreten hadde kommet seg løs i lufta og svømte triumferende vekk. Jeg anslår den til minst to kilo, sannhetsvitnet Kim mener den kunne vært opp mot tre. Sikkert er det ihverfall at mine sinte rop og skrik skremte vekk hver eneste fisk i vika. Eller kanskje det var tårene mine som gjorde vannet for salt.

2AFF7E44-C166-4798-AC37-8084F7D48CBB

For å trøste meg dro Kim meg med til noe som sikkert er en fin strand på sommeren, men nå var det et tornado inferno. Jeg plumpet ned i det iskalde vannet og ble klissbløt, slo skinnleggen i en stein og mistet min dyrebare 22 grams møresild i kobber. Alt i løpet av tretti sekunder. Nok er nok. Alt i alt var det en fin tur. Takk for guidet tur Kim, og dine anbefalinger av farger på sluken. Jeg hadde ikke fått årets første sjøørret uten din kunnskap!

It really tied the room together
It really tied the room together

Artsfiske i Egersund ved flo og fjære

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *