«Deflorering» av Benjamin Knupper

Første gjesteinnlegg på Maiselyn er skrevet av vår egen tysker fra Maudland, Benjamin Knupper. Benjamin kom til Norge som turist, men ble nektet innreise da han prøvde å dra tilbake til Tyskland, og ble derfor værende i Norge. Han har som alle fra Hochdeutschland anlegg for filosofiske grublerier og blir ofte  sammenlignet med Kant, Heidegger, Schopenhauer, Wittgenstein og Scooter. It’s nice to be important, but it’s more important to be nice. Nts nts nts nts. Ordet er ditt Benjamin Knupper:

Min første kolonne og dette på en historisk datum 20.02.2020 😊 Takk Andreas for å ta min journalistiske deflorering

Photo: Benjamin Knupper
Photo: Benjamin Knupper

Første jeg slå meg, Hva er egentlig en kolonne og finnes det noen grenser her?

Før du forveksler kolonnen med glansen eller essayet, er det bare en rask påminnelse: kolonnen er en av de meningsdannende presentasjonsformene som kommentaren, der du som forfatter kan slippe dampen med synspunktene dine. Det betyr: du kan skrive det du synes ufiltrert og usensurert.

Hmm, da kan jeg telle opp alle slemme ord jeg har lært siste 10 år i Norge og fornærmer alle skjønner og etniske grupper uten konsekvenser? Dette måtte jeg undersøke nærmere før jeg slepper løst.

Hva er ytringsfrihet? En definisjon:

FN som den viktigste overnasjonale organisasjonen er den høyeste autoritet når det gjelder ytringsfrihet.

I teorien er ytringsfriheten menneskerettigheten, uten frykt for forfølgelse eller represalier, til å fritt uttrykke dine synspunkter. Eller, som FN uttrykte det i sin verdenserklæring om menneskerettigheter:

”Alle har rett til ytrings- og ytringsfrihet; denne retten inkluderer friheten til å feste meninger og til å søke, motta og spre informasjon og ideer gjennom alle medier og uavhengig av grenser. «

Trenger vi til og med juridiske grenser for meninger?

På den ene siden er det muligheten for å spre synspunkter som ikke samsvarer med mainstream – historien, spesielt fra nazitiden og DDR, lærer at meningsforbud bare spiller inn i herskernes lommer. Meg som hobbytysker kan alt om dette, altså:

Pro grenser

Ekstremistiske synspunkter forhindres, agitasjon av store grupper blir vanskeligere; ingen skader på følelser mulig

Kontragrenser

Enhver uenig mening kan undertrykkes. Marginaliserte grupper blir tauset. Et sterkt, forankret demokrati trenger ikke frykte andre meninger

På den annen side tilbyr ytringsfriheten også en plattform for misantropiske ideologier – uten grenser kunne ikke bare høyre- og venstreradikale, men også religiøse fanatikere spre meningene. Noe som igjen gjør det vanskelig å tilbakevise dem.

Hvor slutter ytringsfriheten, hvor begynner hatytringer?

Det er jo vel helt klart at alt fornærmelse mot tysker som bor nærmest mot Frøylandsvatnet må være hatytringer og straffes konsekvent, her slutter ytringsfriheten, dette trengs ikkje diskuteres. Men hvordan ser dette ellers ut?

Kollega «google» måtte hjelpe meg her litt. Dem sier:

Ytringsfriheten stopper ved propaganda og krimvask f.eks. hvis massemord nektes eller glorifiseres.

I denne forstand … penis penis penis