Det ultimate Episke Polytopia slaget

Svenno er min nemesis, min læremester og min venn, i den rekkefølgen. Spørs hvor lenge det siste stemmer om vi fortsetter å spille The Battle of Polytopia mot hverandre.

Damiponian Forest utviklet seg til å bli en real skyttergravskrig der vann skilte oss på vestfronten, men Svenno hadde klart å posisjonere nok katapulter til å nå havnebyen Popexi og invadere hver runde. Og jeg gjenerobret den med å bombardere byen hver gang det var min tur for å bygge en forsvars soldat som han bombarderte når det var hans tur igjen. Ingen stor trussel, bare irriterende.

På østfronten var det landkontakt, og her hadde jeg klart å bygge opp en forsvarende rad av katapulter som var ugjennomtrengelige for fiendtlige fremstøt. Så vi skøyt noen runder mot hverandre mens vi bygde opp enheter til formidable styrker. Men det er grenser for hvor mange enheter byene kan støtte. Til slutt sier det stopp, og det er ikke mer å gjøre enn å akkumulere store summer stjerner.

The battle of Polytopia politopia anmeldelse

Svenno virket alt for komfortabel med at dette spillet kunne ta evigheter, så det måtte bli opp til meg å være en ekte mann å ta det første steget. Strategien hans er å vente som en pyse. Jeg kaller ikke Svenno pyse, bare at strategien hans er pysete. Jeg kaller Svenno styggere ting.

What is battle of Polytopia giants cavalery

Det første fremstøtet mitt var ment som en maktdemonstrasjon, og rekognosere terrenget. Det var ikke en umiddelbar suksess, så jeg trakk meg tilbake for å konsolidere grensen. Jeg regnte meg frem til at kavaleriet og katapultene hans ikke kunne nå bak til katapultene mine. Jeg skulle fulgt bedre med i mattetimene, for ett sted hadde jeg telt feil. Åååh, så feil jeg tok. Hele katapultstyrken på østfronten ble annihilert av én kavalerist, og dette ga ham anledning til å sette inn marinen med full styrke.

Min marine var også av en anselig størrelse, men nå hadde jeg ikke katapultene som kunne bombadert de skitne drittbåtene hans eller havnene, så det var fritt frem å sette enda flere båter trygt på vannet. Og siden stredet var smalt nådde båtene frem i neste omgang.

Samtidig måtte jeg holde stand på østfronten mot et artilleri som kom stadig nærmere bak en mur av kjemper. Og hestene lå på lur for lynraske, suksessive angrep.

Kartet mitt var oppdelt av et sund mellom øst og vest, så det var umulig å sende kavaleriet mitt effektivt fra den ene siden til den andre. En runde på å få de opp i båten, en runde på å gå ut av båten, en runde til å nå frem til kamp. Det holdt ikke, rett og slett, og moralen til den øverste lederen fikk seg en alvorlig knekk da det på nytt var masseslakt av katapulter på østfronten. Jeg må slutte å sette dem på rekke så det blir en uendelig massakre om motstanderen trenger gjennom første ledd av forsvaret.

Spillet er over når motstanderen inntar hovedstaden din. Og det var etterhvert uungåelig at dette skjedde siden hovedstaden min lå helt i vest uten at forsterkninger kunne sendes og det var kun en omgangs overfart. Svenno vant fullt ufortjent som hver gang han vinner over meg. Han hadde ti byer mot mine syv, og ikke noe strede å krysse.

38462837-100F-40A1-BE42-10F7D5557D1F

Hvorfor vinner Svenno i 9 av 10 tilfeller? Jeg spurte ham, og metodisk som han er listet han det opp i nummerert rekkefølge. Her er hemmelighetene hans:

30D3541B-8A37-4E9F-887D-95BE0BE88A51

Nå gidder jeg ikke spille Polytopia mer.

https://apps.apple.com/no/app/the-battle-of-polytopia/id1006393168?l=nb

 

Civilization III

Jakt og fiske ved Blåsjø

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *