Øyungen er stor en stor innsjø, men den er grunn, og dermed blir den fort varmet opp på sommeren. Det finnes få vann i Nordmarka som er så varme som Øyungen. Dette visste jeg ikke da jeg tok 51 bussen til Skar med min lillebror.
Ørret liker ikke varme sier de som har greie på slikt. Hvis jeg bare skal fiske når de som har greie på slikt sier at fisken biter, hadde jeg gått glipp av mange gode opplevelser. Et godt eksempel er min svoger som fisket etter sjøørret en sommerdag og fikk en havabbor på kroken.
Av og til er ikke det å få fisk engang målet og meningen med fiskingen. Jeg kan tilogmed bli irritert om jeg får fisk, for hva skal jeg med en fin ørret om jeg er på telttur uten primus og panne og det er over 30 grader?
Fredrik ble med opp til Øyungen, og vannstanden var såpass lav at vi kunne gå tørrskodd over noen stokker til Storholmen. Her satte jeg opp ettmannsteltet mitt umiddelbart for å markere revir. Det var noen i kano som kom forbi, men med morsk mine skremte jeg dem vekk, og fikk hele øya for meg selv da Fredrik dro på kvelden. Jeg har alltid drømt om min egen øy siden jeg leste Robinson Crusoe som liten. Ærlig talt så forstod jeg aldri hvorfor han hadde det så travelt med å komme seg vekk fra øya. Nå når jeg er eldre og har min egen familie forstår jeg det fortsatt ikke.
Det gikk som ekspertene kunne forutse: ingen ørret bet på. Det var masse vaking da solen begynte å gå ned, men ingen napp. Jeg fikk en liten abbor da, også kalt innsjøenes makrell siden den biter på det meste.