I år var det ikke direktesending fra NM i baseball på NRK som det var i 2018. Så derfor var det flere tilskuere enn vanlig på Sola Baseball Stadion i år. Jeg telte 38 på det meste. Baseball er ikke en publikumsfavoritt i Norge, og kommer nok heller aldri til å bli det. Og årsaken til dette er ganske enkelt at baseball er en ganske kjedelig og langdryg sport.
Ingen problem å få plass på tribunen i år
De som av forskjellige grunner befant seg på tribunen og ikke kjente reglene var usikre på om spillet hadde startet eller om det fortsatt var oppvarming da vi var i andre inning. Ungene mine lurte på hvorfor ingen gjorde noe på banen. Og selv de mest entusiastiske amerikanerne mister fokus etterhvert.
Finalen i år ble spilt mellom Kristiansand Suns og Oslo Pretenders. Pretenders var tittelholdere og storfavoritter som alltid. Og de tok fort grep om kampen. Da nummer 6, Leif Petter Sandvik, slo en klokkeren homerun med fulle baser var egentlig løpet kjørt. NMs første grand slam, og en for historiebøkene.
I Norge spilles det kun 7 inninger, og siste delen trengte ikke spilles da Pretenders ledet 2-9. Til stor glede for mange av de forvirrede tilskuerne slapp de en halv omgang, og kunne enten juble eller trøste sine sønner eller ektemenn.
To legender, én pokal
Litt vemodig at dette er siste NM til nummer 6, LP Sandvik. Akkurat som NM 2018 var det siste NMet hans, og 2017 også var hans siste NM. Vi regner med vi ser LP i NM i baseball i 2020 også.
Alle liker å hive og ta imot en ball. Ikke alle er like interesserte i å se på at andre gjør det
Etter kampen fikk guttene mine signert hver sin baseball. Den ene var ballen LP slo sin historiske grand slam med. Blir å finne på Finn.no senere i kveld.
Det finnes en bukt på øya Talgje i Rogaland. Vannet er om ikke brakkvann, så iallfall mindre salt enn sjøen. Her liker ikke makrell og lyr seg, bare anadrome fisker som ørret. Så om det napper her er det sjøørret som er på. Så slipper man å bli så skuffet hver gang man tror man har en aure som viser seg å være en makrell. De største ørretene er nok ikke innom vika, men over to kilo er tatt flere ganger.
Ystabøhamna vest på Talgje ble brukt som en trygg havn i Vikingtiden. Vannstanden var da visst litt høyere sier de som vet sånne ting, og vikingskip hadde ikke kjøl, så det er mye mulig
Øyvind står på Kjørpanes sør i Ystabøhamna. Legg merke til det fine vaket ved steinen i vannet
Fiske entusiast og lokalkjente Øyvind tok meg med da jeg uansett var i nabolaget. Som alltid var planen å hive noen få kast, men som alltid skal jeg bare ta ett siste kast, og bare ett til og vips er det mørkt. Mørket kommer kjapt ved sankthans tider.
Det er ørret her hele døgnet, men det er først når vannet stiger at det virkelig står tett. Og vi hadde ikke sjekket tidevannstabellen og troppet derfor opp i halvåttetia med stor tro på storfangsten. Jeg har alltid stor tro første kast. Og andre kast. Og så gradvis mister jeg troen, men det skal ikke mer enn at kroken hekter seg bittelitt i noe tang, og i ett millisekund tror jeg det er et bitt, så er håpbarometeret fullt igjen. Neste kast har jeg igjen full tro. Klart timene går kjapt da.
Rett bak fiskestangen sees eneste forbindelse til havet
Tidevannstabellen viste at vannet var på sitt laveste 22.30, men heldigvis er dagene nå på sitt lengste. 17 grader og vindstille hjelper også på. Det var flere ørret som ville vise seg frem med høye hopp. En av dem trodde han var en delfin på et akvarium som hopper igjennom en ring, så elegant hoppet han. Kanskje ville den vise seg litt frem for havørnen som hekket oppe i trærne og fulgte stoisk med fra en høy furu på andre siden.
Og klokken 22:46 satt den første ørreten på. På senen var en møresild i kobber og mørk rygg med rusten krok. Den var en av de mindre fiskene i vannet den dagen med sine 42cm og 610 gram, og nå begynte storfisken å komme inne i vika sammen med tidevannet. Uheldigvis kom også mørket sigende, og da det til slutt var umulig å se hvor jeg kastet måtte jeg innse at storørreten var unnsluppet denne kvelden.
En fin aften var over der jeg hadde sett hekkende havørn, oppdaget en freesbeegolf bane midt inne i en øde skog, hørt om lokal vikinghistorie over termoskaffe med Øyvind og masse kast etter ørret. Klokken 01:48 var jeg i seng denne tirsdagen. Var hardt å stå opp da klokken ringte 06:20 til en vanlig arbeidsdag.
Hvordan grille hel ørret
Man griller ikke i folie. Da kan man like greit bruke ovnen. Fisk skal rett på risten over kullet. Ha masse salt og pepper i buken, fyll på med sitronskiver og surr igjen med fuktet hyssing. Snitt fisken i skinnet så den ikke krøller seg, og slik at varmen trenger lettere inn i kjøttet. Pensle med olje og ha salt og pepper også på skinnet.
Jeg har fisken rett over det varmeste i noen minutter på hver side så den får en fin skorpe, og flytter den på den siden med minst eller ikke noe kull under lokk i ti minutter. Kommer selvsagt an på størrelsen, men man kan egentlig ikke gjøre feil med egenfanget fisk på grill. Det smaker fantastisk uansett.
Jeg glemte å ta bilde før noen allerede hadde begynt å forsyne seg
Store Stokkavann har nå fritt fiske utenom enkelte soner som er privat grunn. Fiske fra båt og på isen er ikke tillatt her. Litla Stokkavatn er det forbudt å fiske i. Store Stokkavatn har fin ørret, og rundt kiloen er ikke uvanlig. Garn er kun lov å sette for grunneiere, og Ørnestein Gårdsbarnehage lengst sør i vannet får aure opp til fem kilo.
I tillegg til ørret er det i Store Stokkavatn røye, og den uønskede karpefisken sørv. Den ble først oppdaget i Lille Stokkavatn, men er nå også kommet seg til storebror.
Ingen sesong begrensning
Hålandsvatnet
Hålandsvatnet ligger nordvest for Store Stokkavatn, men det er ikke noe naturlig vannforbindelse mellom disse to vanna. Med tanke på sørv er jo dette positivt. Og Hålandsvatnet har et stort problem med algeoppblomstring pga avsig fra gårdene rundt. Vannet blir nærmest en gul suppe tidlig i sesongen, men kan også oppleve gode dager der hvis vindforholdene er rette og solen ikke skinner på flere dager, som jo er ganske ofte i denne regionen. Vannkvaliteten forbedres utover på sensommeren, og hvis det er for ille er det jo bare å labbe over til Store Stokkavann en kilometer unna. Som tidligere nevnt er det ikke noe vannforbindelse mellom disse vannene.
Stavangers tredje største vann er kun 3,5 meter på sitt dypeste.
Du kan kjøpe fiskekort på Mosvangen camping for 40 kroner. Det er kun lov å bruke flue eller mark. Minstemålet er 25cm, og mindre fisk enn dette må slippes ut igjen.
Det er også sik og trepigget stingsild i Mosvatn. I 1987 ble 400 liter rotenon tømt i vannet i et forsøk på å bli kvitt siken. Sik spiser dyreplankton, som er med på å rense vannet og heve vannkvaliteten. Mosvatnet har fortsatt sik og vannkvalitet 4 av 5, altså dårlig. Ørreten som ble satt ut etter rotenon kuren skal visst allikevel være spisende. Det er en svinnende og geriatrisk befolkning siden den originalt utsatte ørreten ikke har tilgang til gytebekker og dermed ikke kan formere seg.
Sesongen er fra 1. juni til 1. november
Breiavatnet
Da jeg gikk på Kongsgård ble det sagt at den eneste som hadde lov å fiske i Breiavatnet var rektor ved Stavanger Katedralskole. Om dette er sant vet jeg ikke, men fritt fiske eller fiskekort er det ihvertfall ikke her. Det ble også sagt at Biskopen er den eneste med fiskerettigheter i Kannikbekken.
Vannassen
Vannassen er definert som en fisketom lokalitet av NINA. Noen hevder det er en gammel karpebestand der, men det er nok mer en sannhet som har dukket opp i diverse forum på nettet, enn en realitet.
På Bryne ligger det en butikk for spesielt interesserte i jakt, fiske og friluft. Er du lei av kjedebutikkene og at du aldri får den servicen og oppmerksomheten du trenger her, så ta turen til Nubben, jakt fiske og friluft! Mulig de ligger i øvre sjiktet når det gjelder pris, men det veies opp med personlig oppfølging. Og utvalget er enormt der de rundt 300 kvadratene er godt utnyttet med produkter du ikke finner andre steder. En bragd at det aldri er rotete der, og det setter jeg alltid pris på i en butikk.
Her har deler av betjeningen vokst opp på forblåste marker og vant til å snakke i motvind. Inne-stemme var ikke noe tema i oppveksten. Sleng på en god dose politisk ukorrekte vitser som ofte havner i underbukse-land, og du har stemninga når selveste mr Nubben styrer sjappa. Det er alltid en gjeng som sitter ved kaffekanna som topper hverandre i røverhistorier fra et langt jaktliv, både fra skog og utmark, men også jakthistorier fra andre jaktformer på Thime Station på 80-tallet.
Mr Nubben trives best med publikum
Jeg har jobbet i høyhuset på Bryne, og disse nordlendingene på Jæren er et eget folkeslag som snakker høyt og usjenert om de mest private anliggende i nesten poetiske vendinger. En gang jeg skulle møte noen kolleger etter en lang våkenatt utbasunerte Gisle i en fullstappet uterestaurant: «Andreas! Du ser jo slappere ut enn en nyrunka kug!» Det er ikke noe mer sjarmerende enn en jærbu som befinner seg i en storby på kontinentet og svinser og svanser rundt, selvsikker, brautende, høylytte og uapologetiske. Begrepet Brautende er faktisk fra stedet og slekten Braut mellom Kleppe og Bryne. Akkurat som begrepet Overlegen kommer fra holdningen alle overleger tillegger seg.
En liten del av fiskeutstyret på Nubben.
Det ser ut til at betjeninga er splittet på interessefelt, for kunnskapen og kjærligheten til faget er enormt. Jeg kan lett stå å drøse med fiske-eksperten i minst en halvtime før han kommer på at butikken stengte for ti minutter siden. I tillegg til å dele villig av sine beste fiskeplasser gir han gode råd om alt fra oppheng til smarte måter å bytte sen. Hans klare anbefaling er å gå vekk fra trippelkrok og heller satse på enkeltkrok. Når man diskuterer slike ting går tiden fort, og pengene sitter løst. Men man sitter aldri igjen med følelsen av at han prakker på deg ting. Jeg gleder meg til å prøve de stedene han markerte for meg på Storamoset snart. Med de slukene han personlig hadde best erfaring med. Vi er begge enige om grønt er skjønt.
Eg lige å skyyyyda
I avdelingen for våpen har de et godt utvalg av rifler, salonggevær og hagler. Men ingen side by side som er min foretrukne børse. Jeg må vel innse at over/under er et bedre våpen snart, og side by side bare er for estetikeren. Det er også salg av brukte våpen for de som ønsker billigere alternativ. Det brukes ikke mange resurser til å oppdatere hjemmesiden til Nubben, men de er aktive på å legge ut på finn.no.
Har du spørsmål om våpensøknad og utfylling av dette er de også behjelpelige, uten at du på noen måter forplikter deg til å kjøpe akkurat her.
Tidligere børsemaker for landslaget i skiskyting; Våpensmed Ole Bernt Eie Vatland fra Ole B. Vatland (presisjon som profesjon) tar med jevne mellomrom turen til Bryne fra sin geskjeft i Flekkefjord for konsultasjoner, reparasjoner, gjenging og alt annet. Ifølge nettsidene til Nubben er dette annenhver tirsdag, men ser ikke ut til at det er noen oppdatering der siden april 2017.
Nubben har en aversjon for tall som ikke er runde. Er regningen på f.eks. 827 blir det alltid slått inn rabatt på 27 kroner, så summen å betale blir 800. Så slenger de på en og annen godis i posen med sluker og spinnere og sener. Sist gang var det en caps, og med det er jeg stolt medlem av Team Nubben.
Innerst i Høgsfjorden ligger Frafjorden. I Frafjord ligger Robert med båt mye av tiden og prøver å overtale laksen til å komme ombord før den går opp enten i Dirdalsåna eller Frafjordelva for å gyte. Etter 2000 døgn i Norge, og 1990 av disse i båten sin mener han å kunne snakke bedre med laksen enn han kan snakke norsk. Han tilbringer åpenbart litt for mye av tiden sin alene i båten, så kona mente han kunne ha godt av å snakke med noen voksne mennesker. Så hvorfor hun sendte meg og Benjamin er et mysterium.
Som den ansvarlige fiskeren jeg er brukte jeg mye av arbeidstiden på fredag til å studere fredningssoner. All fiske etter laks og ørret er forbudt i så og si hele Boknafjorden og tilstøtende fjordarmer, bortsett fra Lysefjorden mellom 1. mars og 30. april. Minstemålet for sjøørret er 35 cm. Havål med det latinske navnet Conger Conger er visst ikke fredet. Jeg trodde all ål i Norge var fredet, men det er bare Anguilla anguilla som er det. Har alle åler samme navn to ganger? Aner ikke. Men ikke ta mitt ord for sannhet når det kommer til lover: oversikt over fredet fiskearter kan du finne på denne lenken. Minstemål er her. Fisketider er her.
Det var fredag, det var rød dag på huggtabellen og 22 grader og sørlig vind. Altså en kort arbeidsdag. Jeg og Benny tok bilen og møtte Robert i Dirdal. Han hadde vært ute siden klokken ni, uten å ha fått noen fisk. Han hadde hatt en laks på kroken, så han var allikevel strålende fornøyd og i godt humør. Merkelig med fiskere. Man kan nesten gi opp håpet på å få noe, så får man et hugg, og håp-barometeret er umiddelbart på topp igjen, og klar for nye ørkesløse timer før man mister håpet. Så et napp til, og man får håpet tilbake, og er klar for noen timer til.
«Tilatelse til å gå ombord kaptein»
Vi monterte tre stenger på båten og startet dorgingen med godt mot. Det var Toby Magnum som var foretrukket på alle tre. Det finnes en Facebook side der man legger ut bilder av laks tatt i Høgsfjorden, og der er nesten alle tatt på Toby.
Det er trygt og godt i armkroken til Benjamin
Robert og Benjamin så laks hoppe i øst og vest. Jeg så ingen, men ble grepet av entusiasmen, og begynte å peke og rope: «så dere den? Wow, sikkert en seks kilos, minst!» Men det var løgn. Jeg er ikke erfaren nok til å anslå størrelse og vekt på avstand, om jeg hadde sett en. Robert er dyktigere. Vi kjørte forbi en båt som dro opp en fisk. Laksen hoppet høyt i været, og Robert anslo kjapt og selvsikkert at den var 6,2 kilo. Laksen sleit seg rett før den skulle dras over relinga, og ramsalte gloser ljomet som ekko i dalen lenge.
«Den er 6,2 kilo»
Men nå var det vår tur å få napp. Vsssssss, spolen løp løpsk. Ta ut stanga av holderen, lås haspelen og rykk hardt. Den satt på. Robert fikk ansvaret for laksestanga, mens jeg og Benjamin hadde fått opp dampen og trakk inn de to andre i en forrykende fart før det ble totalt kaos i snører.
Det var liv i denne rakkeren, men Robert visste akkurat hvordan man behandler en laks på kroken. Det var som en dans, der de byttet på hvem som var mannen og førte. Først laksen utover. Så til babord, og to steg til styrbord. Som en innbitt Ahab var Robert nå. Kall meg Ishmael. Det gjør vel Benjamin til Queequeg skulle jeg tro. Han er iallfall brunere enn både meg og Robert.
Til slutt hadde laksen tapt dansen, og Benjamin nettet den inn. Var det samme laks vi så gikk tapt hos den andre fiskeren? Nei, for denne veide 5,7 kilo, og ikke 6,2 kilo. Og 86 centimeter. En nydelig laks. Og dette er bare første tur for sesongen.
Vi måtte dessverre gi oss allerede klokken sju, for Robert hadde bestilt Thaimat. Den gutten elsker thaimat. Nesten like mye som å være alene i båten. Eller var det bare en unnskyldning for å hive meg og Benjamin på land, så han kunne være alene på båten og snakke med laksen?
Etter en del uoverstemmelser og dårlig stemning ved tidligere Fishoffs ble det oppnevnt et utvalg for avklaringer rundt poenggivning og andre forhold som kan føre til krangel på kaia. Her er HoFF (Hommersåk Fishoff Forening) sine offisielle regler:
Måte å fiske på er opp til deltageren så lenge det er med stang og krok, og fra land. Kun én stang om gangen er tillatt, men man kan ha så mange kroker man vil. Det er lov å ha med flere stenger og alternere. Vading er tillatt. Oppmøtested er fastsatt, men man kan bevege seg hvor man vil, så lenge det er til fots, og man er tilbake til oppmøtested innen tidsfristen. Tiden kan variere, men er vanlig konkurransetid er to timer. Flue, mark, sluk, agn, dorg, dupp, slupp, oppheng, nedheng, bunnfiske eller pelagisk fiske. Det meste er tillatt. Ikke lov med oter eller andre fiskeredskaper oppkalt etter dyr. Flue er et insekt, og ikke dyr.
Poengsystemet er ett poeng for vanlige fisker, to poeng for litt vanskeligere fisker, tre poeng for de enda vanskeligere fiskene og fire poeng for fisker som finnes, men vi aldri kommer til å ta fra land på Hommersåk eller Riska. De som ikke er nevnt i oversikten under gir automatisk tre poeng. Listen kan revideres, men har ikke tilbakevirkende kraft. Hvis feks makrell ikke hadde stått på listen ved en forglemmelse, ville denne fisken telt tre poeng denne runden, men listen ville blitt oppdatert til neste runde til å inneholde makrell på ett poeng. Det er kun antall, og ikke størrelse som gir poeng. Fisken må selvsagt bli dratt helt i land, og være i hånda for at poeng skal utdeles. Står feks brosme menes alle typer brosme om ikke annet er nevnt. Torsk er alle torsk (taretorsk osv), men ikke alle torskefisker (lyr, sei osv).
Noen av fiskene er gitt poeng som ikke er i overensstemmelse med hvor vanskelige de er å fange. Det er fortrinnsvis de arter som er vanskelige å skille fra hverandre, spesielt for de som ikke er artsnerder, og da får de poeng som den enkleste forvekslingsarten. Noen kutlinger er ikke forvekslingsarter, men for enkelthets skyld er alle kutlinger kun ett poeng. Det samme med ulker og andre familier.
Det er ikke pålagt med korrekt kroking. En fisk på land telles uansett om kroken er i kjeften eller siden eller hvor som helst.
