OMEGA SPEEDMASTER PROFESSIONAL
Det er ingen klokke i verden som er mer legendarisk og myteomspunnet enn Omega Speedmaster Professinal, også kjent som Moonwatch. Kallenavnet har den fått fordi den var den første klokken på månen. Det verserer forskjellige og motstridende historier om Neil Armstrong hadde på seg sin da han var første menneske på månen, men Buzz har bekreftet flere ganger at han hadde på seg sin. Det er i det hele tatt masse motstridende opplysninger om Spedmaster og bruk på romferder og om den er den eneste klokken som har vært brukt av de tolv mennene som har gått på månen (nesten helt sikkert ikke den eneste). Det er slikt legender oppstår.
Det store spørsmålet når man skal gå til anskaffelse av en Speedmaster er hvilket glass man skal gå for. Den kommer i to versjoner: hesalitt eller safir. Safir har fordelen av å være nære diamant i hardhet, og derfor nesten ikke mulig å få riper i. Hesalitt (som kan sammenliknes med det mer kjente merkevarenavnet plexiglass) ripes lettere. NASA valgte likevel hesalitt siden denne ikke knuser i utallige små skår om uhellet virkelig skulle oppstå og glasset knuste. Rent estetisk er også hesalitt versjonen mye vakrere enn safir versjonen, da sistnevnte er mer bulkete, og får en hvit «melkerand» pga forhøyningen. Eventuelle riper lar seg lett polere vekk. Hesalitt er dessuten billigere å produsere, og klokkene kan være oppmot 10 000 billigere enn med safir. Dessverre er standardversjonen med hesalitt uten gjennomsiktig bakende, og du må kjøpe en safirversjon om du skal kunne se urverket. I standardversjonene, vel og merke. Denne klokken blir melket for alt det er verdt av Omega, og jubileumsversjoner og special edition og collectors edition og gudvethva edition kommer med ujevne mellomrom. En artig detalj på hesalittglasset er at omegalogoen er inngravert i sentrum. Denne kan bare sees i enkelte vinkler, og sjenerer ikke innsynet.
De fleste som går til anskaffelse av denne klokken gjør det på bakgrunn av det historiske suset det er mulig å høre om du fører klokken tett opp til øret, og velger da hesalitt, for dette er mest autentisk. Ikke å forakte at den er billigst og penest heller.
(les flere klokkeanmeldelser her: klokkeskuffen)
Det originale kaliberet på Apollo 11 var 321, men dette ble erstattet i 1969 til kaliber 861. I 1996 kom kaliber 1861 som benyttes på alle nye Speedmastere. Hvilket kaliber som er best er en evig debatt blant de lærde, forståsegpåere og bombastiske troll på nettet, men hvis du tror du kjøper en autentisk måneklokke bare du velger hesalitt tar du skammelig feil.
c321 var naturligvis ikke automatisk, men manuell, i en måneklokke da det ikke er gravitasjon i verdensrommet har vært den utbredte forestillingen. En bedre forklaring er at den første automatiske kronografen ikke kom på markedet før sent i 1969. Automatiske mekaniske klokker har vist seg å fungere helt fint i vektløshet. Gangreserven på c1861 er 48 timer. «Moonwatch» kommer både som manuelle og automatiske. Jeg velger manuell. Du må ikke trekke opp din Speedmaster hver dag, du får lov å trekke den opp hver dag.
Utseendet er klasse, men ikke prangende. Enkel og oversiktlig uten for mange komplikasjoner. Det er ikke engang dato. Og ikke tall inne på skiven sorte skiven, kun hvite streker. På den sorte bezelen er det riktignok tall, men det er en tachymeterskala (tachymètre, står det, og hinter om det sveitsiske opphavet). Mange har blitt litt skuffet over å ha brukt såpass mye penger på denne klokken uten at den skriker det ut til all verden. Den vekker ikke oppsikt med sine 42 mm, men kjennere nikker anerkjennende til deg når de ser denne på ditt håndledd. Vanntett ned til 50 meter er kanskje ikke det samme som Breitling Superoceans 1500 meter, men så er da denne klokken ikke for de som befinner seg under vann, men de som befinner seg i verdensrommet. Og de som liker å identifisere seg med denne livsstilen uten å måtte reise seg fra sofaen.