En venn og jeg skulle ut og fiske ørret i Lutsivannet, men han hadde endt opp på akutten med CO2 forgiftning som følge av ølbrygging. Jeg skal ikke nevne navnet hans. Kanskje huske å bytte den pakningen til neste gang eller?
Som bestilt ringte min svigerbror og svirebror og var interessert i å vise meg de legendariske vannene på Høy-Jæren. Øyvind hadde hørt mye fint om Storamos, og vi bestemte oss for å prøve der. Det var 25 grader selv såpass høyt opp.

Kanskje varmen gjorde at ørreten ikke bet. Da søker den dypere og kaldere vann sier forståsegpåere. Og de mangler det ikke på i fiskemiljøet. Vi prøvde alt: spinnere, woblere, fluer, mark, tasmanian devil, four chucks og tilogmed stingsild. Alt uten hell. Da er det bare én ting å gjøre: lage pulverkaffe og ostesmørbrød og ta en drøs.

Etter tre timer uten et eneste lite napp var det på tide å se fakta i øynene: det er ikke en eneste aure igjen i Storamosvannet. På tide å bytte beite. Vi kjørte til Røyslandsvatnet og startet med fornyet optimisme, bare for å innse at heller ikke her beit fisken på. Lars Monsen sier det ikke er noen vits i å hive ut samme sluk/flue mer enn syv ganger. Biter ikke fisken da, må du bytte. Jeg har fire, så drit i Monsen.



Øyvind fikk dagens første fisk og var fornøyd. Vi begynte å fiske i seks-tiden, og klokka var nå elleve. Alt vi hadde fått var en ørret som ikke kan ha vært mer enn 17 cm. Jeg hadde ikke fått noe, men hadde punget ut med 70 kroner for dagskort i området, og jeg er en valuta-for-penga-type-fyr (de sier 50 kroner på inatur.no, men legger på 20 i administrasjonsutgifter rett før du skal betale).
Jeg ga opp Røyslandsvatnet og kjørte til et vann der jeg så så mye vaking at det så ut som et tropisk regn. Hvis jeg ikke får noe her, tenkte jeg, så får jeg aldri noe. Og tredje kast fikk jeg napp, og den var stor! Og den glapp! Tre kast til og jeg hadde en ny på kroken. Lot den få litt snøre, dro inn, lot den få litt mer, og slet den ut. Og fikk den på land! Jeg fikk min nydelig ørret klokken 23:49.
Vannet heter Søylandsvatnet, og ved nærmere googling i ettertid kan det virke som det er et naturreservat. Så arrester meg! Jeg var allerede en forbryter fra før i dag siden jeg vannet plenen uten å vite at det hadde blitt innført vanningsforbud fra og med i dag 10/7 i Sandnes. Bad to the bone. Rebelman Andreas out!