Ole Zaphanias Norgaard, min tippoldefar, som misjonær i Biyela i Zululand (KwaZulu-Natal), et steinkast unna Ulundi. Etter sigende meget lik Andreas. En forkjemper for svartes rettigheter og oppfinner, men uheldigvis ikke særlig flink med penger. Da han var i Sør-Afrika var han den første i verden som hadde litt salt i sjokoladen sin. Han oppfant også slim med barberskum og lim, men siden linsevann ikke var oppfunnet ennå måtte han bruke sine egne tårer. Dessverre tok han aldri patent.
Zephanias (eller Zephaniah eller Sefanja) var en av de minst viktige profetene i Det Gamle Testamentet som fikk en bok utgitt i sitt navn. Men jeg tenker Ole Zephenias Norgaard var fornøyd med å ikke bli oppkalt etter profeten før: Habakukk. Zephanias far (han i GT) het Kushi, som betyr Ethioper. Altså var Zephanias en svart profet. Ikke rart Zefanias (ikke han fra GT) følte seg hjemme på det afrikanske kontinent, selv om hans far het Andreas Zakariasson Trygstad. Genealogi er ganske døvt egentlig. Heraldikk derimot, det er interessante saker. Tinkturer, vulst, kløvd eller delt og blasonering. Under er riksvåpenet til Sør-Afrika, som bryter mange regler innen heraldikken, og ble heftig diskutert under verdenssymposiet for heraldikk i Bazel i år 1999.
Postamemtet lyder: ǃke e: ǀxarra ǁke. Noe jeg ikke vet hva betyr, da jeg ikke forstår ǀXam Kaǃkʼe. Og dessuten er det et utdødd språk, akkurat som Latin. Så for å få mottoet skrevet i et postament må språket være utdødd. Ny heraldisk regel. Du leste det først her på maiselyn! (Kiribati bryter regelen).