Endelig kunne vi dra nytte av pappa sitt tidligere virke. Bispekapellet rett ved Stavanger domkirke slår dørene opp på vidt gap når biskoper banker på. Et annet gode er forresten at Sankt Peter lar meg stå i VIPkøen når den tid kommer. Det regner jeg da med som sønn av to prester. Og det var den kvinnelige versjonen av Jørgensen-prestene som fikk æren av å døpe det yngste tilskuddet på Jørgensen-ætten. Og for en preken! Det luktet svovel og sulfur helt ned til Dickens.
Etter sakramenter var vel overstått hadde vi festen hjemme på Hommersåk. Jeg velger å ikke publisere bilde av dette siden jeg ikke har fått samtykke av alle 39 tilstedeværende, og forrige gang jeg gjorde det ble det lovnad om bank og bøter (hei Odd!).
