Endelig kom beskjeden vi hadde ventet på fra svigerfaren til Svein Kristian. Han hørte på måkene at silden hadde kommet og månen var full. «Sildo har komen». Da var det bare å sette seg i fangstmobilen og kjøre opp til Bømlo i 110.
Det første som må gjøres når man kommer fram til en hytte er å få fyr på peisen. Det nestviktigste er å jekke en øl. Det går fint å kombinere disse to aktivitetene om man glemmer rekkefølgen.
Det tredje er selvsagt å spise reker. 3 voksne menn trenger 3 kilo reker. Heldigvis var ikke onkel Reke-Leif hjemme, så vi fikk ha våre tre kilo for oss selv.
Husk å begrense alkoholinntaket og legg deg tidsnok. Det kan være fristende å sitte lenge oppe og fortelle sjørøverhistorier, men det er sildefisket vi er her for. Ikke hytteturen og kameraderi. Våre koner setter sin lit til at vi kommer hjem med mat til familien.
Neste morgen våknet vi til vindstille solskinn. Meget godt mars-vær. Ypperste klasse.
Svigerfar Martin hadde satt ut garn kvelden før, så det var bare å sanke inn havets sølv.
Thomas og Svein Kristian hadde ikke fersk hall (eller haill som noen liker å si). Kanskje svigerfar hadde fått, men spørsmålet kom aldri opp. Fangsten skulle tilsi at noen hadde fått hall ihvertfall. 121 sild fikk vi. Og to små lyr.
HVORDAN LAGE LUBBESILD
Etter at silden har tørket i to dager skal den røykes med brakje, og atter henges opp for mer tørking. Men innen den tid var vi allerede over alle hauger, så det måtte Martin ta seg av. Nå må vi bare vente til han ringer og sier «gauken gol i dag». Da er nemlig lubbesilden klar for konsum og vi hiver oss atter i fangstmobilen og kjører i 110.
Når du holder på: Husk å spare en sild til hver for steking. Oppskriften er denne: masse smør i pannen, vend fisken i mel med salt og pepper. Stek og spis med henda.
Silden er en allsidig fisk, og kan også brukes som instrument. Når silden er tørket kan man blåse inn i øyehulen. Dette kalles å spille på nynna. I gamle dager gikk «nynna-korpset» sist i 17. mai toget.
Horngjell blir på disse kanter kalt nebbsild. Folket på Bømlo kaller en spade for en spade, og en fisk for en sild. I Sverige heter den forøvrig nebbgjedde (Näbbgädda). Da jeg var yngre fikk jeg en horngjell på kroken og skvatt så til at jeg klubbet en sten momentant i hodet på den. Den har jo hele nebbet fullt i kvasse tenner. Men jeg hadde aldri hørt om denne åleliknende fisken og trodde jeg hadde drept en utrydningstruet art. Den natten fikk jeg ikke sove. Det var i forifjor.
Har du forresten hørt at makrellstørjen er tilbake? Hvis noen på Hillersøy leser dette, så ring meg da vel! Eller ikke gjør det. Ser egentlig ut til å være mer manuelt arbeid enn jeg er komfortabel med. Makrellfiskene er den råeste banden i havet. Inkluderer drittsekker som barracuda, sverdfisk og havgjedde. Arrogante fisker med personlighet, og de gir ikke opp uten en real fight. Havets kveg med sine tomme blikk og tåpelige bukkeskjegg er torskefamilien. Inkluderer nolduser som lyr, sei og kanskje mest betegnende for hele familien: sypike.
En stor takk til Martin for innføring i gamle skikker og for historier slik bare en havets mann kan fortelle dem.
Hvis du vil lese mer om lubbesild:
