Stikkordarkiv: Tur

Kanoekspedisjon ned Høylandsåna

Av og til kan utgangspunktet for en ekspedisjon være rett utenfor stuedøra, andre ganger rett utenfor kontorvinduet. Hver dag ser jeg ut på Høylandsåna som svinger seg dovent forbi mens jeg har møte på teams om prosjektkategoriers innvirkning på artskontoer og om materiellmasteren kan, eller burde, overstyre denne. Mens Hegren svelger halvkilos ørret i det fri gnager headsettet i øret mitt. IKKE ta bildesøk på Google på ordet «hegre» i Firefox mens du er på jobb og alle kan se skjermen din. På ett eller annet språk må hegre bety noe som har med ekteskapelige gleder og plikter å gjøre. Sikkert fransk. Olala, Je vais t’hegré!

Frode i første etasje hevder han har hatt gjedde på over 10 kilo i Stokkalandsvatnet, og jeg tror ham. En gjedde på over 10 kilo slår min personlige rekord på under halvkiloen i Bråsteinvatnet. Han hevder også at Høylandsåna går fra Bråsteinvatnet og munner ut i Stokkelandsvatnet, og det tror jeg han har rett i. Klart det enkleste er å kjøre ned til vannet etter jobb, men han hevdet at Høylandsåna var fullt farbar med kano. Frode hevder mye, og som regel er det hold i disse påstandene, men her var jeg ikke sikker på at han hadde rett. En plan ble allikevel klekket ut, dato satt og deltagere invitert til ekspedisjonen inn i det ukjente.

Etter jobb 2. september la vi ut fra bredden. En solfylt dag med vind fra sør. Gammel fiskekunnskap sier at man bare får fisk i Stokkalandsvatnet ved sønnavind, bettkalderen viste blå dag og alt lå til rette for den store gjedda om vi kom oss ned elva.

Jeg og Frode var i første kano, Arvid og Tim i kano nummer to. Jeg satt først og forrest, et enormt ansvar lå på mine skuldre for å plotte rett kurs. Første del av elven er den, om ikke bred og majestetisk, så enkel å manøvrere. Småørreten pilte under båten i hopetall, og jeg la planer om å ta med håv neste gang. Men det er kanskje å anse som garnfiske og dermed ulovlig. Jeg har en kompulsive trang til å følge lover og regler.

Fra brua der Gamle Ålgårdsvei og åna krysser vei til Tronsholen trafostasjon er det grunt og vi måtte jokke oss i takt over enkelte sandbanker pga dårlig navigering. Fra trafostasjonen og til utløpet ble det straks mer vegetasjon.

De fleste hindringer kunne vi padle rundt eller dukke under, men da et stort tresystem som en mangroveskog dukket opp måtte vi ta opp kanoene og bære dem tjue meter.

Ved utløpet vider vannet seg ut i et stort siv-område. Perfekt gjedde-habitat. Men nå hadde vinden tatt seg opp, og det må ha vært rundt 15 m/s. Vi stilte kanoene opp i god kasteavstand og heiv to kast før vi var blåst inn i sivet. Da var det bare å padle seg ut igjen, hive to kast og ende opp i sivet igjen.

Slik tar på i lengden, og fiskingen ble ingen suksess. Men det var kanoturen ned Høylandsåna. Frode hadde rett igjen, som alltid. Og han har nok rett når han forteller at han hadde en gjedde på 14 kilo helt opp til båten før senen røk og fisken ble borte.

Fiske Laks i Frafjordelva

Det er blitt tradisjon nå: en gang i året drar et knippe håpefulle laksefiskere nesten uten erfaring til Frafjordelva for å fiske etter laks, litt for seint i sesongen og alltid med lav vannstand. De som vet noe om laksefiske sier at vannmåleren i Molaugvatnet må være på 70 for at laksen skal gå opp. I år var den på 35. Men som alle laksefiskere vet, og som våre koner også er innforstått med, er ikke det å dra på laksefiske bare å stå i en elv å fiske etter laks. Neineinei. Det er bare en unnskyldning for å ta en helg borte og ikke minst for nevnte koner å få fri fra sine menn en hel helg. Det er en ikkeverbal enighet her som er i begge parters interesse. Jeg er ikke sikker på hvem som gleder seg mest til fisketurene mine hjemme. Det blir i alle fall kjøpt inn enorme mengder superchips, cola og sure føtter dagene før, og ikke noe av dette får jeg ta med meg på tur.

Noen av gutta hadde allerede vært i elva en dag og en natt før Kim, SK og jeg svingte inn på tunet foran hytta. De var nettopp kommet ut av våte vadebukser og fyrte nå opp i uthuset og diskuterte dagens fangst. Nærmere bestemt hvorfor den var fraværende. Robert, som definitivt må kunne kalles den desidert mest dedikerte fiskeren, var dypt inni månefaser og høyvann og hvor lang tid fisken brukte etter høyvann på å svømme opp visse deler i elva. Han gledet seg allerede til klokka to på natta da det var nytt høyvann. Han drømte om en blank og fin laks, ikke en brun en som hadde funnet seg til rette i en kulp. Disse er det nesten umulig å få forklarte han, bortsett fra hvis det kommer til ny fisk som utfordrer territoriet hans. Ikke bare vet han det meste om all fisk, men han er også en framifrå hobbykokk som kan det meste om tilbereding av fisk.

Men i dag stod kjøtt på menyen, og den enorme flammen Benjamin hadde kost seg sånn med å bygge var nå blitt perfekt grillkull. Alle var skrubbsultne. Nå skulle det jammen smake med en grillpølse med brød og ketchup tur/retur. Men jeg og Kim har en greie på gang for godt kjøtt, og valget stod mellom en Côte Boeuf eller Picanha.

Ingen av delene er lettstekte og klar på fem minutter. Ekstra tid tar det også når Kim begynner å svinse etter Bluetooth steketermometer her, spesialkrydderet sitt der. Kullet var for lengst kaldt før kjøttet var klart, men heldigvis hadde vår tyske venn med pyromaniske tendenser satt i gang et nytt bål, og nytt kull ble skyflet over på grillen. Noen timer etter at de andre var ferdig å spise kunne vi endelig sette tennene i côten uten noe annet tilbehør enn en maiskolbe. Potetsalaten og asparges med bacon var blitt forfremmet fra garnityr til forrett.

Kim ser med attrå på kjøttet SK gafler i seg uten å dele. Litt sånn valpeaktig tigging som blir totalt ignorert av eieren

Kjøttet var utsøkt, og verdt å vente på. Men neste gang foreslår jeg et par ventepølser Kim. Det løsnet på stemninga etter å ha fått i seg noe mat og mer å drikke, og konversasjonen gikk på kryss og tvers, ble flettet sammen og misforståelser oppstod og klarnet opp i og latter runget mellom fjellene i Frafjorddalen, som er både en U-dal og V-dal ifølge SK, helt til noen av mine tyske venner reagerte på noe jeg sa. Jeg hadde vært dypt inni en monolog der jeg øste om meg av mine kunnskaper om nasjonalstater og freden i Westfalen og dannelse av den moderne nasjonalstaten da jeg påstod at Tyskland, slik landet er i dag, er en ung nasjon.

Jeg skjønte ikke egentlig den påfølgende diskusjonen, for jeg hadde jo bare sagt at Tyskland, slik vi kjenner det i dag, er en ung nasjon fra 1871 med litt godvilje. Hvordan kunne noen bli sinte for det? Kanskje de reagerte på at jeg blandet begreper og brukte nasjon og nasjonalstat om hverandre? Tyskland er jo egentlig en gammel nasjon, men en ung nasjonalstat tenkte jeg.

Etter en stund gikk det opp for meg at ordene som hadde blitt hørt var «ond nasjon». Hay hadde hørt «ung versjon». Kanskje jeg må jobbe med min diksjon. Som jeg pleier å si: møter du en idiot på morgenen så er han antagelig en idiot. Møter du mange idioter i løpet av dagen er det antagelig du som er idioten. Samme med uttale. Møter jeg en som ikke forstår hva jeg sier er han antagelig tysk, møter jeg mange som ikke forstår hva jeg sier er de antagelig fulle.

Etter at misforståelsen var ryddet opp i, og alle hadde blitt venner, var det på tide å sette seg inn og ta frem kort og sjetonger. Det ble en langdryg affære der jeg til slutt var mer interessert i å legge meg enn vinne, så jeg gikk all in på en syver og konge. Det gikk som det måtte gå, jeg vant, men nå var resten også blitt trøtte, og fra nå var hver runde all in. SK dro inn siste seier, og med løfte om at vi skulle vipse ham penger la vi oss i to tia, akkurat tidspunktet for høyvann. Jeg tror jeg så silhuetten til Robert borte i elva, men da jeg gnidde meg i øynene var han borte.

Neste morgen våknet jeg i noe redusert tilstand i halv seks-tiden. Det hadde vært en urolig natt i andreetasjen i køyesengen siden han som lå i førsteetasjen er en velrenommert snorker som våkner midt på natten for å dampe noen trekk og så rulle rundt og snorke videre. Jeg har hørt rykter om at min snorking er like sjenerende, og forstod nå at de andre hadde plassert snorkerne på samme rom, så alle andre kunne få sove godt. Det går ikke an å argumentere mot den logikken.
Det var umulig å sove mer. Skjelvende og ustabil stod jeg opp og tok på meg ytterklærne. Jeg møtte en entusiastisk og litt for opplagt Robert som allerede var på vei ut døra med stanga i handa.

Jeg gikk ned til elva og begynte å kaste ut en klassisk laksespinner i sølv med røde prikker. Helt nyinnkjøpt for anledningen. Jeg hadde hevet omtrent ti ganger da det hogg til helt inne ved bredden. Jeg så fisken, jeg så den jafse, jeg så den spytte ut kroken. Jeg ble skjelven og mo i knærne. I min tilstand hadde jeg ikke taklet å dra opp en laks uansett. Jeg satt meg ned på en stein og studerte kroken. Jeg hadde glemt å ta av beskyttelseshettene i plastikk på krokene. Jeg gikk hjem og la meg.

Ingenting er så viktig som søvn, og etter en to timers lur var jeg en ny mann. Jeg våknet til klirring av kasseroller og pådekking og kunne kjenne duften av egg og bacon over eimen av svette, fis, dårlig ånde og en eller rar odør av mynte eller eukalyptus som min romkamerat slapp ut av damp pipen sin. «Guten morgen mein freund» smilte han gjennom dampen. En av oss hadde i alle fall sovet godt.
Etter en solid frokost og en tur i sikringsbua var jeg tilbake i storform. Borte var frynsete nerver og usikkerhet. Vi splittet oss og Kim, SK og jeg tok for oss hølene midt i elven. Jeg hadde bestemt meg for å gå for den nedrigste formen for laksefiske: mark. Kim hadde gått diametralt motsatt vei: flue. SK hadde gått for kos og hadde med tre campingstoler, primus og kaffe. Så mens Kim stod midt i elva og vispa opp vannet satt jeg og SK behagelig i hver vår stol og drøste og drakk kaffe.

Jeg hadde ved en feil kjøpt mark i størrelsen XXL, og det ble tørt bemerket fra min sidemann at jeg ikke trengte søkke for å få disse monstrene ut og ned. Men man trenger stort for å få stort parerte jeg uten å innrømme at jeg hadde kjøpt feil. Og det var masse liv der nede, det kjente jeg, men ingenting satt på, ikke engang marken var igjen da jeg sveivet inn. Helt til denne rakkeren ble med inn:

Jeg hadde nå fått fisk på kroken, så jeg var strålende fornøyd. Usikker på om det var ørret eller laks, så skal ikke sette den på artslista mi som laks. Jeg har en mistanke om at den var under minstemålet, så den fikk uansett leve videre før jeg telte stråler i gattfinnen eller åssen man ser forskjell på ørret og laks. Jeg hadde nå bare to mark igjen og festet begge på kroken. Og nå satt det noe større på kroken. Men den kom ikke opp for å hoppe og prøve å komme seg unna, som jeg regner med en laks vil gjøre. Dette kjentes mer som en liten lyr, men det er jo umulig her langt opp i elva. Det var en ål!

Jeg er alltid glad for fangst, og når det er ny art blir jeg i ekstase. Min ekstase ble feiltolket som nervøsitet av de andre, men jeg vil bare si dette: jeg er ikke redd for noenting, og i alle fall ikke en liten ål. Men jeg må innrømme den var litt vanskelig å håndtere. Også ålen fikk leve videre. Den er fredet.

Jeg var nå tom for mark og tiden var uansett moden for å skifte terreng. Vi forflyttet oss fra kulpen ved campingplassen ved desinfiseringsstasjonen og til Berghølen. Her så vi en enorm laks som hoppet i en perfekt bue, og noen påstod det måtte være en hybrid mellom delfin og laks, så pent var det å se på. Stort mer skjedde ikke her, og etter et par timer tok sulten overhånd. På tide å komme seg hjem og klargjøre picanhaen for grillen.

Det var et godt valg å dra hjem til hytta, for Picanha tar om mulig enda lenger tid å preparere enn gårsdagens rett, med snitting i fettet her og gnikking av kjøttet der. En stund trodde jeg Kim skulle insistere på 40 døgngrader, men kjøttstykket havnet på grillen til slutt, og jeg fikk servert en halv kilo saftig kjøtt med fett. Perfekt stekt igjen Kim!

Nå var tiden inne for røverhistorier og skryt, og hvis du noensinne befinner deg i nærheten av Kjeldsen må du nyte hvert ord. Egentlig er hovedhistoriene hans ganske vanlige, men det er sidehistoriene som er helt eksepsjonelle. Jeg kan ikke gjengi en autentisk Kjeldsen-historie da det er altfor utleverende, og jeg er ikke Knausgårds-typen, men en typisk historie ville vært noe à la dette: «Jeg var i en landsby i Kamerun og ble tørst på en iskald Cola, men de hadde bare Pepsi!» «Hva gjorde du i Kamerun?» «Jeg måtte hoppe ut av flyet i fallskjerm før det styrtet» «hva? Hvorfor styrtet det?» «Det ble skutt ned av flyvåpenet til Den Sentralafrikanske Republikk. Morsom historie med flyvåpenet til Den Sentralafrikanske Republikk: den er nesten ikke eksisterende bortsett fra et par utrangerte Mil Mi-8 helikoptre» «Mitt favoritthelikoter er Mil Mi-24. Men hvorfor skjøt de deg ned?» «Åh. Jeg snublet over en kasse uran i Bakouma ingen eide og hadde hørt at en gruppe i Tchad kunne være interessert i noen kilo uran. Snille gutter, hverken drakk eller bannet.»

Hay var i dyp samtale med SK om brygging av øl med ananas smak. Den hadde slått godt an, og oppskrifter og fremgangsmåter for perfekt hveteøl ble diskutert. Hay hadde ikke vært i elva, for han fisker bare etter makrell. Hay elsker en makrell med sin ananasøl. For ham er det ikke vits å hverken spise eller fiske etter andre arter en makrell. Det finnes makrellstørje, makrellgjedde, og nå finnes det også makrell-hay.

Da alle var gode i siget i ellevetida var det på tide å slenge inn håndkleet og kjøre hjem. Kim hadde stått i mot fristelsen å smake på Hays legendariske ananasøl, og ble utpekt som sjåfør. Neste år blir det minst to fulle dager i elva. Jeg lover!

Lubbesild, kubbesild eller nubbesild

Kjært barn har tre navn. Andreas. Berger. Jørgensen. Med fare for å hisse på meg Hordaland påstår jeg at lubbesild, nubbesild og kubbesild er det samme. I Sogn og Fjordane kaller de det bare tørka sild. For ikke lenge siden hadde de en kåring på P1 hva det offisielle navnet i Vestland skulle være. Lubbesild vant den kampen greit med over 70 prosent av stemmene. Forøvrig er P1 samme radiokanal som ga oss fossekallen som nasjonalfugl.

Slik fisker man (lubbe) sild

Årets deltagere i lubbesild fisket var Robert «Tex» Hooper, Sondre «Crank» Lilledrange, Andreas «Florian» Ente, Svein Kristian «Esskå» Reiersen og Andreas «Jessmann» Jørgensen. Selvsagt savnet vi Fercho, men han hadde gått på en kalenderblemme på hjemmebane. Kim hadde nettopp hatt babyshooteln og dermed plikter på hjemmefronten. Degern er dratt til Nord-Norge, og ikke hørt fra siden, bortsett fra en og annen snapp hvis han har noe stort på tilhengeren. Heldigvis aksepterte Robert (Månedens lagspiller i ERP prosjektet i november 2019) invitasjonen til Lubbesild 2020, og han var en fullgod erstatning for alle tre. Kanskje ikke fullgod for Kim forresten. Kim er uerstattelige.

Fredag var det bare å få unna kjernetiden på jobb og komme seg av gårde. Med Ente bak rattet var vi på hytta nesten før vi hadde startet, og fikk god tid å fyre i peisen og NKVOe. Nytt av året var at vi supplerte de tradisjonelle rekene med hvitvinsdampede blåskjell. Litt usikker på om denne tradisjonen er kommet for å bli.

Andreas har jobbet som kelner og viser Ente hvordan man serverer vin uten å skjelve
Andreas har jobbet som kelner og viser Ente hvordan man serverer vin uten å skjelve på hånda

Etter noen Wongraven for meget begynte vi å tippe hvor mange sild vi trodde vi kom til å få i garnet neste dag: Sondre 34, Robert 55, SK 123, Ente 150 og Andreas 221. Noen har mer trua på mirakler enn andre, men så er jeg fra en familie som mener at noen fisker fort blir mer enn de opprinnelig er med guddommelig inngrep.

Til tross for en lenger og hyggeligere aften enn vanlig for meg, var det en relativt tidlig morgen dagen derpå. Siden jeg var først oppe tok jeg inspirasjon fra Ente og serverte de andre brukerne kaffi på sengen som er blitt hans greie mens bacon og egg ble klare.

Ved godt mot etter en fortreffelig frokost satte vi oss i båten i solskinn og vindstille og var klare for å krysse sjøen til kaia til Martin «Minken». Han hadde satt to garn dagen før, og nå var vi tidlig nok på vei til at skarven og ærfuglen ikke hadde vært for mye å plukket i fisken.

Knoppsvanene i Lyklingfjorden sniker opp på meg og skremmer livskiten ut av meg livskitten
Knoppsvanene i Lyklingvågen sniker opp på meg og skremmer livskiten ut av meg

Det begynner å blåse opp til Roberts store glede
Det begynner å blåse opp til Roberts store glede. Eller skrekkblandet fryd?

Det gikk fort skeis. Først ble jeg angrepet av en svane som kom opp i blindsonen min. Så begynte en alarm å pipe i båten. Det viste seg å være oljetrykket det var noe galt med. Og så begynte det å blåse opp. Tex, Crank og Jessmann ble satt i land for å kjøre bil til Minken, mens SK og Ente skulle se om de fikk skikk på båten. Det fikk de ikke, men Minken er ikke vanskelig å ha med å gjøre når det gjelder lubbesildfiske, og han ble gladelig ut på tokt med oss.

2DCFB707-A9D3-42AF-A91B-ACDC42AF4431
Det er første gang Andreas fører båt og sliter litt med å finne riktig stilling

80BDC456-BEFE-4670-884D-6D8B03BD9041
På brygga til Minken er det alltid sol

9DD8ECB1-1C0F-40A4-9106-A651A7A3C0F4

SK og jeg dro opp første garn, og da det dukket opp tre fine sild i begynnelsen trodde vi at dette skulle bli ny rekord. Det var de tre sildene vi fikk på garnet, og anklager om jukse-haill og lyve-haill ble slengt frem og tilbake. Neste garn dro Sondre og Ente. De hadde mer å jobbe med. Da vi hadde dratt begge garna telte vi til sammen… 221 sild! Akkurat det jeg hadde tippet dagen før! For et lykketreff! *

Oppskrift på hvordan skjære lubbesild

Man tar en sild og kutter av store deler av buken fra over brystfinnen helt bak til forbi gatten. Pass også å få vekk tappen som blir igjen på hodet bak nedre kjeve. Riv ut gjellebuer og alt som kan røskes ut inne i hodet.

7F39D7F2-42FC-42E1-99E9-407CE72516E3

94FFA924-05D3-4885-964C-F38410289E4B

Kubbesild nubbesild lubbesild Slik kan en lubbesild bli seende ut etter skjæringa
Slik kan en lubbesild bli seende ut etter skjæringa

Silden må vaskes godt så ingen bakterier får utvikle seg. Bruk neglene for å få vekk alt blod og grums opp mot ryggraden. Ta en grovvask først, skift vann og vask på nytt.

Lubbesild er blodig alvor. Robert og Sondre sløyer mens Svein Kristian vasker fisken Nubbesild kubbesild
Lubbesild er blodig alvor. Robert og Sondre sløyer mens Svein Kristian vasker fisken

Martin har alltid en god historie eller noe praktisk info. Her viser Minken en minkefelle
Martin har alltid en god historie eller noe praktisk info. Her viser Minken en minkfelle

3553B2B7-005F-4FFC-8716-E6C0AD5268C7
Sosialt og intimt på siste finvasken før silden går i saltlaken

Andreas berger Jørgensen
Godt å varme fingrene på kaffekoppen. Andreas forteller om drømmen fra natten før om silden som plutselig tok hevn og angrep. Ente lurer på om det har rablet helt for ham

Hvordan henges lubbesild

Lubbesild henges opp i to omganger. Første runde skal den tørkes etter saltbadet før kaldrøykingen. Da trer man hodet på den ene gjennom munnen til den andre. De skal henge buk mot buk.

Etter røyking skal de modnes tørt og luftig til rundt mai, eller til gjøken sier koko. SK sin teori er at det kalles lubbesild siden det ser ut som et par sokker som henger til tørk. Sokker heter lubbe på Bømlo. Einer som brukes til røykinga heter brakje her.

4C869AA9-4FD7-488D-9D48-608C12E3C284
Opphenging av sild så den får dryppet fra seg før røyking. Noen dager tar det

Hvordan tenne i peisen

Bruk tennvæske. Rikelig.

A91408CE-09CA-4532-B8BF-251FE921D8CC

Strekk så hele kroppen ut på et egnet sted og ta deg en cowboystrekk.

cowboystrekk i sofa
Cowboystrekkens mester in action

Etter en god cowboystrekk er det sosial samling foran peisen. De som mente at det var varmt nok ble nedstemt og temperaturen må ha kommet opp i førti grader. Ingen grunn til å fyre mindre. Hiv på noen kubber til. SK har derfor i sin visdom innført hytte-shorts.

A1D96AE8-03FA-4A53-B27C-2BE0A2F81D6C
SK forteller sin disippel om hytte-shortsens fordeler

Kveldens rett stod SK bak, og han disket opp med entrecôte (ɑ̃. tʁə. kot) med béarnaise (be. aʁ. nɛz) og stekte amadinepoter, sjalottlauk og asparges surret i bacon. Béarnaisen manglet den vanlige grønnsjateringen den vanligvis får på turene våre, men den var god denne også altså, men jeg mener at tradisjon er tradisjon. Neste år blir det vel å ta med konditorfarge.

704960C9-A64F-49D3-805A-AC3109AA6FBF

Neste morgen var alt tilbake som normalt, og Ente disket opp med morgenkaffe på senga mens egg og bacon stekte på panna.

Virvelvinden Ente hadde støvsugd hele huset mens jeg var på do. Jeg sitter lenge på do, men den karen er effektiv
Virvelvinden Ente hadde støvsugd hele huset mens jeg var på do. Jeg sitter lenge på do, men den karen er effektiv

Sondre, Svein Kristian og Martin må ta båten inn på land
Sondre, Svein Kristian og Martin må ta båten inn på land. Kan’ke kjøre båt uten oljetrykk!

«Sildo e komen»

Lubbesild på Bømlo

*  Det er ikke riktig at vi fikk 221 og jeg tippet riktig.  Vi fikk til sammen 38 på begge garna, altså var det Sondre som gikk av med seieren da han tippet 34. Så hadde Martin 38 sild liggende som han donerte oss. Takk Martin, uten deg hadde det ikke blitt noe lubbesild! Martin setter garn for oss, han kjører oss ut med båt så vi får trekke det, han lar oss få disponere kai og båthus for prosessering, han røyker silden og henger den for modning på loftet. Vi setter utrolig pris på din hjelp og din kunnskap!

Kim og Andreas kjøper teppe i Egersund

Marita liker Finn, og hun har øye for et godt kjøp. Og finner hun et godt kjøp sender hun meg for å hente det. Da med en stilltiende forståelse av at jeg fisker på veien. En vinn-vinn situasjon uten tapere, viss en ser bort fra fiskene selvsagt.

Denne gangen hadde hun sett seg ut et teppe i Egersund av god kvalitet til en billig penge. Da hun begynte å tvile litt på farge og mønster måtte jeg forsikre henne om at jeg syns det var et veldig fint teppe. Jeg hadde lyst å sjekke ut kystfisket i Egersundtraktene.

Det menneskelige kinderegget  Kim (siden han er venn, nabo og kollega, ikke fordi han er brun på utsiden og hvit inni) lot seg lett overtale til en roadtrip. Ikke bare er han en hyggelig følgesvenn, men han er også lokalkjent der nede, og bare ute etter sjøørret. For meg er fiske morsomt uansett, men Kim er artsfisker og sjekker flyfoto for å finne tigerbunn og leopardbunn.

Handelen med det vi er sikre på var broren til Roar gikk fort unna, og søndagen var vår. Carpe Solis som romerne sa. Vi startet forsiktig i Kremmarviga der Bjerkreimselva renner ut. Nedenfor fiskeforbudssonen selvsagt. Været var surt og med motvind fikk vi ikke ut hverken spinner eller sluk. Min gode, gamle bombarda kom i retur som en boomerang. Så stranda utenfor XL-bygg i Hellvik var et mer egnet sted mente Kinder-Kim. Men uten hell også her. Vinden var om mulig enda kraftigere på dette stedet.

Så kom lokalkunnskapen til Kim til sin rett. Han dro oss til en vik i Hellvik som heter Marbotnen. Vipps var vinden borte. Det kom fortsatt kraftige regnbyger, men med regnbukse og vanntett jakke er ikke det noe problem. Bergans, det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær (Du kan vipse meg de pengene nå Jan Tore. Vi holder det skattefritt siden jeg er en blogger).

Jeg hadde ikke hevet min 22 grams møresild i kobber mange ganger før det hogg til. Opp til overflaten kom en sjøørret så speilblank og sølvfarget i skinnet at jeg så mitt eget røde fjes i det. Den ble mer overrasket av fargen i mitt fjes, og siden jeg hadde bremsen alt for slapp, så den raste den ut igjen. Men med litt skruing på bremsen samtidig som jeg prøvde å holde snøret stramt fikk jeg den inn til slutt. Det var ikke store karen, men over minstemålet, og godt nok for meg.

9CE2D227-91D7-4EC1-88F1-3221AB1BFBC1

Den var 38,5 cm og veide 480 gram. Eller som jeg liker å si: den var 47,5 cm og veide 750 gram. Det er mye snakk om catch and release på forumer for tia, og folk skryter nærmest av sin godhet til fisken. Ikke denne fiskeren. De dras opp og avlives og ender opp i panna når jeg kommer hjem. Ikke noe smaker bedre enn en fersk selvdratt fisk. Med ørret i panna, nappes laksen i hanna, sier de i Nord-Norge.

Omtrent annethvert kast var en fisk borti kroken, men ingen satt. Og jeg sa ikke noe til Kim, for kroppsspråket hans tydet på at han mente det var han sin tur å få napp nå. Jeg er en mester i å tyde andres kroppsspråk. Eller var det da han sa at han syns det var han sin tur å få fisk nå siden det var han som visste om alle de gode stedene jeg forstod sinnsstemninga hans. Ikke vits å forsure stemninga med å si hver gang det var noe borti min og han ikke fikk noe.

3D22EED5-8558-4099-A29F-3F672F5EC0F1

Helt til det hugg til igjen, og denne rakkeren kunne jeg ikke holde skjult. Den kjempet en tapper kamp og hoppet høyt med kroken i kjeften. Den dro til så haspelen hvinte. Et siste hopp opp i lufta tok den, og den var fri. Den nydeligste sjøørreten hadde kommet seg løs i lufta og svømte triumferende vekk. Jeg anslår den til minst to kilo, sannhetsvitnet Kim mener den kunne vært opp mot tre. Sikkert er det ihverfall at mine sinte rop og skrik skremte vekk hver eneste fisk i vika. Eller kanskje det var tårene mine som gjorde vannet for salt.

2AFF7E44-C166-4798-AC37-8084F7D48CBB

For å trøste meg dro Kim meg med til noe som sikkert er en fin strand på sommeren, men nå var det et tornado inferno. Jeg plumpet ned i det iskalde vannet og ble klissbløt, slo skinnleggen i en stein og mistet min dyrebare 22 grams møresild i kobber. Alt i løpet av tretti sekunder. Nok er nok. Alt i alt var det en fin tur. Takk for guidet tur Kim, og dine anbefalinger av farger på sluken. Jeg hadde ikke fått årets første sjøørret uten din kunnskap!

It really tied the room together
It really tied the room together

Artsfiske i Egersund ved flo og fjære

 

Rugdejakt; Jakten på en stor, feit Woodcock

Gjengen klar for rugdejakt jakt rugde

Woodcock er rugde på engelsk. På tysk er den kjent som Der Vogel mit dem langen Gesicht. Rugdejakt er jakt for noblessen i Europa. Så forskjellig det er her oppe i Norge. Her kan en lurvete ansamling i gule vernevester møtes for en helg med jakt. Kanskje ser vi ut som noen forvokste barnehagebarn på tur, men sikkerhet først ved jakt på denne fuglen. Flybanen er uberegnelig når den letter, og kjapp som en rakett i lufta. Det er ikke for ingenting at rugda er kjent som fuglenes svar på F16. Dumt at F-16 ikke er kjent som flyenes svar på rugde, men heter Fighting Falcon. Den skulle heller hett Hawker Woodcock, eller noe i den dur.

Rugda trykker lengre enn noen andre fugler, som også gjør jakta noe mer risikabel enn feks rypejakt. Den satser på sin gode kamuflasje i krattet og letter ikke før man omtrent tråkker på den. Jakt uten hund er håpløst. Jeg vet noen gjør dette, men da tipper jeg de går forbi minst 99,9 prosent av fuglene.

Fredag

Etter lunsj på fredag satte vi oss i bilen til Kim for en rolig biltur til Flekkefjord og hytta til Sondre. Som med rugdejakt er det sikkerhet først når Kim kjører, og fart dreper. På veien stoppet vi hos foreldrene til Sondre og plukket opp de viktigste medlemmene i jaktlaget: to vorstehhunder. Totalt pling i bollen begge to, med kun en ting i hodet: ut og spane birds. Ut ut ut, løpe løpe løpe. Visste du at Cocker Spaniel er alet opp for jakt på rugde? Det ligger i navnet, nå når du vet at rugde heter Woodcock på engelsk. Egentlig er dette min teori som jeg begynner å bli litt usikker på siden det er flere fugler som har cock i seg. Lurer på om cock kan være hannfugl, men jeg våger ikke Google cock.

Da vi kom til hytta hadde vi fortsatt noen timer med dagslys, så vi satte opp lerduekasteren og jeg trente opp sikringsfingeren. Jeg har en tendens til å glemme å skru av sikringen når jeg skal skyte på småvilt, så greit å få den bevegelsen inn i rutinen.

Privat lerduebane lerdue leirdue bane hagle

Det var også en grei innføring for Kim som ikke har hatt så mye befatning med våpen tidligere. Litt vanskelig å gi ham instrukser og kommunisere med ham siden han hadde ørepropper innenfor øreklokkene, men sikkerhet først når det gjelder hørsel også.

Kim etter sitt første skudd. Det er alltid det første skuddet som er best
Kim etter sitt første skudd. Det er alltid det første skuddet som er best

Mørket kommer altfor tidlig i slutten av november, men vi klarte å brenne av noen skudd for å si det sånn før vi måtte trekke inn i hytta for kvelden. Og på kjøkkenet regjerte SK akkompagnert av altmuligmann og doer Andreas F. Ente. Altså doer på engelsk. En som får ting gjort. Ikke en dass.

Kim blir kjekkere og kjekkere jo mer cognac han drikker
Kim blir kjekkere og kjekkere jo mer cognac han drikker

Dagens meny: ytrefilet av storfe med opphøyde poteter og bearnaisesaus, asparges surret i bacon og soppstuing
Dagens meny: ytrefilet av storfe med opphøgde poteter og bearnaisesaus, asparges surret i bacon og soppstuing

38A0DEE3-5262-42E8-8AEF-9E1C441BD4FE
Av og til er en lampeskjerm på hodet bare en lampeskjerm på hodet, og ikke gjøn med andre kulturer

God stemning utover kvelden
God stemning utover kvelden når SK drar en skrøne

Lørdag

Ente, også kjent som Endre, feilet stort på denne turen. Hvor ble det av ditt varemerke; kaffe servert på senga med et smil? Gretten måtte jeg til slutt stå opp uten kaffe, men på kjøkkenet ble jeg møtt med en kopp kaffe og ferdig stekte egg og plenty med bacon av selvsamme Ente. Etter en tur i sikringsbua for å lade mobilen var det på med refleksvestene og bli med resten av barnehagen ut på tur. Sola var på vei opp, og morgenen er visst tidspunktet rugda er mest på farten. Det gjelder vel de fleste fugler forøvrig, uten at jeg skal påberope meg noe ornitologisk kunnskap utover å se forskjell på gråspurv og pilfink. Forbausende mange tror det er samme fugl. Jeg kan forresten se forskjell på en gråmåke, sildemåke, fiskemåke, svartbak og krøkje. Kanskje jeg faktisk er en ornitolog, but didnt know it.

FB95C2CA-9FCB-44C7-A793-071C8DB7983A
Opp i otta for å ta morgentrekket.

EBDCF8D3-562F-411C-9459-60703ABA196A
Kim sin første jakt. Han skjøt av sin høyre fot, men er like positiv. Kim er en sann helt

Vi var seks deltagere, og det ble derfor naturlig å dele oss i to lag med tre personer på hver. Jeg, Fercho og Sondre på ett lag, og SK, Ente og Kim på det andre laget. Planen var at hvert lag skulle ha hver sin hund, men jeg tror ikke noen ga hundene beskjed, for de fulgte kun etter Sondre. Det gjorde jeg også, men å holde tritt med to fuglehunder og ham viste seg å være nærmest umulig. Han forserer kratt som om det skulle være bar mark, han klatret opp fjellskråninger som en fjellgeit, og når jeg andpusten kaver meg opp på toppen av et fjell er han allerede nede i neste dal med hundene på slep. Ryktet skal ha det til at Sondre ble født i blåbærlyng med beina først og umiddelbart begynte å gå rundt og plukke bær han kunne ha i melken.

Hundene tok stand to ganger, bare for at jeg og Fercho skulle ankomme for sent til å se fuglene fly avgårde. Faktisk gikk det så sent at hjertet til Sondre måtte ta igjen de mange tapte slagene den dagen på et senere tidspunkt.

Fercho sin hagle peker ikke alltid i riktig retning. Sondre stopper et vådeskudd med hånda
Fercho sin hagle peker ikke alltid i riktig retning. Sondre stopper et vådeskudd med hånda, akkurat som du gjør i Crank «Sondre»

Da jakta ble planlagt for måneder siden hadde vi gamblet på siste helgen i november. Rugda trekker sørover mot England og kontinentet på vinteren. Men først stopper den på Sørlandet for ideelle forhold for overfarten. Det kan samles store mengder fugl her hvis tilgangen på mat er stor før de bestemmer seg for å fly videre. Dessverre hadde det kommet store snømengder to uker før. Rugda pirker mark fra jorda med sine lange nebb og er avhengig av at jorda ikke fryser for å få mat. Dette hadde skjedd for to uker siden, og de fleste hadde allerede dratt på sin farefulle ferd over Nordsjøen.

Det sies også at de drar når det er fullmåne for å kunne navigere bedre. Faktisk kalles første fullmåne i november Woodcock Full Moon i det tweed bekledde miljøet i England.

Men ikke alle rugder forlater Norge. Det er noen som blir igjen, og disse overvintrerne var vi nå på jakt etter. Bokstavelig talt. Men først en kaffeklaff for å pønske ut nye strategier og lag.

42E1D518-7A6B-430E-AE0D-EC2A8670B758
Boys in The Wood

Fra fotoshooten til Paco Rabanne sin nye lukt: bål lukt med et hint av svette
Fra fotoshooten til Paco Rabanne sin nye duft «Nature for men»: bål lukt med et hint av svette

4D01984D-4FA7-494F-ACCF-2F4CE1450B6E
Ente sørger for servering av kaffe overalt han befinner seg

Vi delte oss opp i to nye lag. Så jeg, Kim og Fercho prøvde å skremme opp fugler på egen hånd, som jo tidligere nevnt er en jaktform med tilnærmet 0 prosent sjans for å lykkes, mens SK og Ente fikk bli med Sondre og hundene. Og det tok ikke lang tid før vi hørte et skudd og så en fugl fly over oss. Den så ikke skadet ut. På jaktradioen bekreftet SK at han hadde truffet og fjærene hadde nærmest eksplodert i en fjærball og snødd ned på bakken som på en amerikansk julefilm. Disse grafiske historiene kom senere på kvelden, og jeg har mine tvil om at det var nøyaktig slik det utspant seg. For fuglen vi så fløy godt, og den fløy langt. Antagelig med en fjær eller to fattigere, men med livet i behold.

Etter at vi hadde gått gjennom noen få meter med einebærkratt ble det opprørsstemning hos visse deltagere i laget som mente at det burde anlegges sti her. Sola var på vei ned allerede uansett, så det var på tide å komme seg hjemover.

Det andre laget hadde hatt mer hell med seg fortalte de da vi møttes i hytta. Ikke så rart siden de hadde hatt to hunder, og for å være helt ærlig er de i mye bedre form. Tror de telte opp til ti fugler. To ble skutt på, ingen falt til bakken.

Kim hadde mest lyst å ta med pølsemaskinen sin og lage pølse på turen men ble nedstemt. Han insisterte derfor på å ta med sous vidden sin, og Sondre donerte gladelig et lår fra hjorten han hadde felt noen helger tidligere i samme område. Så låret hadde ligget og god-hjort seg hele dagen mens vi var ute på tur, muligens også i løpet av natta, og det kjentes på mørheten.

Dagens meny: Lår av hjort sous vide, fløtegratinerte poteter, viltsaus, glaserte gulrøtter, grillet løk og paprika og soppstuing
Dagens meny: Lår av hjort sous vide, fløtegratinerte poteter, viltsaus, glaserte gulrøtter, grillet løk og paprika og soppstuing

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jason Statham var så vennlig å vise hvordan man rengjør min .22 WMR mellom filmtagningene. Dette har han lært etter utallige roller i actionfilmer. Crank! Beste filmen… EVER

Søndag

Noen mener vi er på hyttetur med gutta og drar den helt ut på natta. Jeg mener vi er på jakttur så jeg er frisk og rask dagen etter. SK mener at vi er på begge deler, og han klarer begge deler. Skulle bare ønske han kunne holde inne bedre. Det et ikke en udelt glede å gå etter ham opp en bratt fjellskrent, hvis du skjønner hva jeg sier.

Søndag morgen var det altså bare oss to som tok turen ut. Og Zelda og Saga selvsagt, som hadde klynket og klagd på å komme seg ut i noen timer allerede. Og med kun to jegere blir det en annen dynamikk og større ro i søket. Det tok ikke lang tid før Zelda tok stand, og denne gangen var jeg på plass i tide. SK tok høyre side, og jeg dekket venstre flanke. Fuglen fløy ikke rett opp, men skøyt avsted langs bakken, og skudd var uforsvarlig. Dette var min første rugde på mange måter. Og den var betraktelig mye større enn antatt. De skal være på samme størrelse som lirype, men den må da ha vært større.

12FA670E-936E-4C7C-8EC7-EAC8A0196969

Vi trasket oss gjennom daler og opp fjell i noen timer før vi bestemte oss for å ta turen hjemover. Vi fikk en ny sjans på hjemveien, med samme utfall som den første.

Ser du Soria Moria?
Ser du Soria Moria der borte SK? Eller er det bare en posørpause? Eller antagelig en odør-pause. Roe’an ner med kjøtt og bønner til frokost elleh?

Jakt på rugde. Rugdejakt vest Agder Norge. Norwegen waldschnepfe

Da vi kom til hytta var Sondre klar for en runde jakt, og den menneskelige vorsteh SK takker ikke nei til noen timer til på jakt. Jeg, derimot, var fornøyd med å ha hatt sjans på to rugder, og var mer klar for å ta av støvlene og drikke en kaffe foran peisen.

Svein Kristian, en kjærlighetshistorie

41C427B1-8070-4075-8D7C-82491929251B CC92FE84-A823-47C9-AF00-DD8261C5DA3826C20F8F-45FD-4B57-9C89-92FCB7F838A1087EC742-BDD8-4728-BB6D-BB24D65ECA6B

Noen fakta om rugda

06D1A188-A74D-494C-AC24-34146E30270B
Bilde fra Ottar’s Fotoblogg, siden alle fuglene jeg så fløy avgårde som en F-16

Noen tror øynene på rugda er plassert høyt oppe på hodet for at den skal ha godt syn. Men faktisk er det for å kunne se tippen av det lange nebbet. Utgravninger har vist at evolusjonen ga rugda et langt nebb først, og at øynene har flyttet seg etterpå. Dette gir fuglen en blindsone rett ved nebbroten, og har ført til at den ofte går rett inn i trestammer når den roter etter mark i jorden. Det er derfor rugdene har et veldig flatt forhode. Dette er det Kim som har fortalt meg, og han får stå for sannferdigheten av dette.

The Shooting Time Woodcock Club

Ingen av oss ble medlemmer av den eksklusive klubben The Shooting Times Woodcock Club i år heller. For å oppnå dette medlemskapet må man skyte doublé. En ekte doublé  altså, ikke en Spori-doublé. Medlemmene har hvert år en middag i ærverdige lokaler med mange oljemalerier i tjukke rammer på veggen. I år var selveste Sir Nicholas Soames hovedtaler. Nick er som kjent barnebarnet til Winston Churchill. Da han var fem år spurte han sin bestefar om det stemte at han var den største mennesket i live, hvorpå Churchill svarte bryskt: Yes I am. Now bugger off. Nick er også blitt utpekt som den største sexisten i parlamentet (Bl.a. ved å illustrere kvinnelige former med hendene når kvinner taler i parlamentet), driver med skattesnusk, sa til Diana at hun var psykisk syk og paranoid da hun anklaget Charles for utroskap med Camilla, dømt trafikksvin flere ganger og driver med telefonterror på fritiden ( skal ha ringt en rival og sagt i en sarkastisk tone: «you sex god, you Adonis, you the greatest of all great men», før han innså at han snakket til sønnen). Ah, den engelske overklassen. De er herlige i den klassen. Er jommen ikke sikker på om jeg hadde takket ja til medlemskap i The Shooting Times Woodcock Club om jeg noengang hadde oppnådd medlemskriteriet. Joda, høres faktisk ut som min type folk.

Som den selvsentrert gjengen overklassefolk som populerer The Shooting Time Woodcock Club hevder de uten blygsel at rugdejakta er opphavet til uttrykket «en fjær i hatten». Riktignok er det tradisjon å feste en fjær i hatten om man skulle ha hellet med seg på rugdejakt, men det er det forsåvidt i mange andre fuglejakter også. Så å ublutt ta den fulle og hele æren for dette uttrykket sier mye om medlemmene. Som sagt, min type mennesker.

Tony Woodcock

Ikke i slekt med Tony Tiger. Noen husker godt at Arsenalspilleren Tony Woodcock scoret fem mål mot Aston Villa 29. oktober 1983, andre prøver å glemme det. På akkurat samme dag nettet forøvrig Ian Rush likt antal mål for Liverpool mot Luton Town. De som sier at fotball var bedre før har kanskje rett.

 

Tips til rugdejakt.

Hvis mulig, vær fleksibel med tidspunktet for jakten. Det er ikke lenge de samler seg på Sørlandet før de trekker videre.

Norske måker

Helgen etter dro Sondre på jakt alene med Zelda. Ingen ble invitert, for nå ville han ha rugde, og kunne ikke bli sinket av andre. Det er det jeg tipper han tenkte i sitt stille sinn. Og rugde ble det. Sjekk så god rugda si kamuflasje er på bildet under. Hadde du ikke visst den var der er det ikke sikkert du hadde sett den. Gleder meg til du inviterer på rugdemiddag slik vi har tradisjon for etter rypejakt Sondre!

Rugdejakt med hund vorstehhund hunting Woodcock Norway with dog rugde jakt tips

Høstferie på Frogner

Vi har ikke noen poteter å plukke, så da sender vi heller ungene østover for å jobbe hos farmor. Lite visste vi at de bare skulle skjemmes bort.

190C7568-72CB-46C1-B127-E894E1280002 kø Stavanger sola flyplass AirPort hotel
Nå er jeg glad jeg alltid har god tid på flyplassen

ED4D7619-A851-4139-B5EE-1549EC212BAF
Fire spente UMer

Ungene er kommet trygt frem til Gardermoen 7D6358A1-F7A9-4E4F-B63F-C2D47829E60D
Ungene er kommet trygt frem til Gardermoen

3DCF078A-80A7-4B33-9D9A-E81FE227E019

00546739-9941-42D0-A322-7C83FE851CC7 bånnski bånski bondski
Bånnski!

32FCC9B9-3E3B-4307-89F2-5087215E5C4E
Westside

Takk for en fin ferie farmor! Håper du hadde det like kjekt som ungene, dog med et noe mindre sukkerinntak for din egen helses skyld. Synd farfar heller ville bli biskop igjen enn å treffe barnebarna. Jeg vet du kommer til å ta igjen det tapte super-farfar!

E30C290B-AFE6-486D-8AE9-49AE76B0C96D Feeeet mitra pappa! Du får vel så vidt plass til alt håret ditt inni der biskop biskop Tor berger Jørgensen
Feeeet mitra pappa! Du får vel så vidt plass til alt håret ditt inni der

UM6 og UM8 Første flytur alene

NKVO i Hjelmelands Statsallmenning

Endelig var helga her, som vi har lengtet etter. Nærmere bestemt tredje helg i rypesesongen i Hjelmeland Statsallmenning. Første uken på Blåfjellhytta har Finnøy-folket med sin danske senior og sine fem bikkjer, andre uken har SK og hans venner, og tredje helg har SK og hans enda bedre venner. Av og til dukker Finnøy folket opp i andre helgen, og da blir også de SK sine venner. SK har mange venner.

Torsdag

Etter lunsj var det bare å komme seg avgårde fra jobb. Klok av skade vet vi at å kjøre båt på Blåsjø er å foretrekke i dagslys, og ifølge min Casio G-shock GW9400 Rangeman gikk solen ned 19:07. Den er kalibrert på Hommersåk, men vi tok en råsjans på at sola gikk ned på cirka samme tid ved Blåfjell.

I motsetning til i fjor sank ikke den ene båten da vi sjøsatt den, så vi hadde to båter og det var god stemning. Jeg hadde investert i egen jervenduk i år, men som en kan se på bildet under er det ikke noe i veien for å dele sin duk med den ene spesielle vennen sin.

DEAFCA32-1B4A-46F8-BF06-D5547FB1B4C1 jervenduk for to personer i båt
SK viser en vennlig finger. Erik og Erik deler en jervenduk

Ente viser tre vennlige fingre 28D073AA-1241-4948-9703-2026601A9540
Ente viser tre vennlige fingre. Rrrring meg, handling uten ord. Terje koser seg. Terje koser seg alltid. Jo råere situasjonen og været, dess mer koser han seg

Båtturen fra Førrevassdammen og til blåsjøhytta tar ganske nøyaktig en time, og vi rakk det greit før solen gikk ned. Det første å gjøre i hytta er å finne frem flasken med tennvæske og sprute inn i peisen. Hvor mye tennvæske spør du? En dæsj og så la trekke mener jeg. Rikelig mener SK, og en fining ekstra på topp for sikkerhets skyld. Trekk tilbake og hiv inn en fyrstikk så ikke håret tar fyr av stikkflammene. Og så fylle på mens det er fullt fyr i ovnen et par tolv ganger. Ingen kos uten at tennvæske eimen setter seg i alle klær og porer.

SK vartet opp med lammegryte han hadde laget dagen før. Bare å sette oppå ovnen og varm den opp. Den karen har vært på tur før, og vet viktigheten av å gjøre ting enkelt første kvelden. Vanligvis er det reker på loff, men han bestemte seg for å kjøpe noen kilo lam i nitiden kvelden i forveien og lage den ferdig i løpet av natta. Døgnet til SK har heldigvis 27 timer.

DBD380D6-90A0-4325-AA63-CAFFAD16C615

Ankomstdag er hyggedag, og dette var Degern sin bursdag, så alle var ekstra hyggelige med ham. Når tilogmed Fercho skrur opp positivitetsvolumet til elleve og overøser Degern med komplimenter blir det ubehagelig. Og er det noe han slett ikke takler så godt, så er det straight up kos og positivitet rettet mot seg. Sjelden har jeg sett en kar så ukomfortabel som da vi sang bursdagssangen for ham. Han vred seg og unngikk øyekontakt med oss i flere timer etterpå. Han trakk seg usikker og redd tilbake til hjørnet sitt resten av kvelden og mumlet nordnorske eder og kraftsalver for seg selv.

Selv om sauegryta smakte utmerket ble vi sultne utover natta, og morgendagens middag, pinnekjøttet som putret på ovnen, viste seg å være en for stor fristelse til å få stå i fred. Alle tok seg noen fininger. Alle utenom Terje, for han tåler ikke salt kjøtt så sent.

Ente mente fettet fra pinnekjøttet ville være et utmerket smøremiddel for o-ringen i SK sitt defekte stormkjøkken, og begynte å demontere dette med stor iver. Jeg visste ikke engang at en primus har oring, og enda mindre at den trengte smurning. Det er ikke den praktiske utfordring han ikke har en løsning på. Han kan alt! Det kan forøvrig alle sammen som var med. Min forte er at jeg er veldig flink på å tippe en sang i løpet av de første to sekundene, men dette er en egenskap som ikke er mye verdt annet sted en på Martinique på onsdager.

9DFC5CAE-6B48-47C1-97A1-F8E8B81DA393 Ente letter etter fett mens SK har mer matvett
Ente letter etter fett mens SK har mer matvett

Jeg lot gutta få ha sin Hendricks med pepper i fred og puttet ørepropper i begge øra før jeg trakk glidelåsen i soveposen godt igjen. Heldigvis har Deger modnet som menneske siden han er ett år eldre, og ingen kom og feis meg i trynet i løpet av natta.

Fredag

5A525250-887E-4235-9F07-35E8B46FED3A

Etter frokost er det kruttsterk kokekaffe som gjelder. Hell kaffe til rimmen på kjela uansett hvor mye vann det er i den. Ganske raskt etter dette er det førstemann til sikringsbua for å smøre o-ringen og riste sin boa godt. Det ble fort kø siden Terje sin geografi-interesse ble vekket av et magasin fra slutten av 60-tallet.

Ute var det kommet sporsnesnø, sporsnesnø, sporsnesnø og det var minus 2-3 grader og 10-11 m/s med snø i lufta, så ganske sure forhold. Eller perfekte forhold som noen friskuser skulle ha det til. Da slipper man å bli så varm.

Den første klatringen som har fått navnet Spyveggen var underlig nok ikke blitt lettere å forsere i år, så egg og bacon og halvt fordøyet pinnekjøtt  kilte drøvelen også denne gangen. Skulle ønske jeg kunne skylde på alder, men Terje er så og si en generasjon eldre enn meg, og klatret opp som en fjellgeit. Jeg må begynne å trene. Riskahallen hver torsdag fra nå av. Jeg har jo så dårlige knær at jeg må starte rolig.

På toppen avtalte vi å spre oss og gå i grupper på to, for så å møtes ved Statnett sin hytte når terrenget i sørlige Sanddalsheia var dekket. Ente og Deger valgte å høre feil, og mente vi ble enige om at det var om å gjøre å komme seg til hytta fortest mulig, og tok derfor turstien rett bort. Alt er en konkurranse for dem. De hadde spist og drukket kakao og stått og slått fokker i tre kvarter allerede da vi endelig kom frem og de var klar til å gå med en gang jeg sa hei. Det var ikke jeg klar for, og våre veier skiltes.  Noen måtte sørge for at hytta holdt seg varm, og jeg påtok meg oppgaven.

EB162A1B-2E35-4F3B-A718-7A8341819651 Blåsjøhytta ligger i sørenden av Blåsjø på merket løype. Foran hytta kan man skimte Blysjø
Blåsjøhytta ligger i sørenden av Blåsjø på merket løype. Foran hytta kan man skimte Blysjø

Da jeg kom hjem til hytta fylte jeg opp ovnen med ved så jeg så vidt fikk lukket luken og gikk ut igjen med fiskestang og børse for å sondere nærmiljøet litt. Selve Blåsjø hadde jeg ikke store forhåpninger til at jeg skulle få fisk i, men av kartet så Skutevatn  lovende ut. Hjelper ikke å se på kart når man ikke har fersk hall. Ingen napp. Jeg så ingen grunn til å stå ute og fryse når hytta var varm, og behovet for en cowboystrekk trumfet ønsket om ørret eller røye.

Fem slitne karer kom danglende utpå ettermiddagen til ren oppvask og varm hytte.

E7E4DD01-15EB-4499-9458-6D053DE8A46E

Det var fortsatt en stor gryte pinnekjøtt igjen, så vi gikk ikke sultne til til sengs. Kanskje de som mener at pinnekjøtt har fått dette navnet pga stykkene er pinner har et poeng, for SK brukte poteter i bunnen, ikke pinner. Og potetene ble perfekte selv om de hadde ligget der i flere timer på bunnen.

Lørdag

Dagens jaktterreng var Reinsstølheia på andre siden av Nedra Sanddalsvatn. Blåsjø er en kunstig innsjø som har blitt ett stort vann der det var flere vann før de demmet opp, og man har beholdt mange av de gamle navnene innover i sjøen. Det var et urgammelt reintråkk her før det ble demmet opp. Selv om reinsdyr er utmerkede svømmere var nok Blåsjø litt i lengste laget for dem, og de er ikke her lenger. Nå er det kun ryper og lemmen og en og annen hare.

DF418852-6D47-4150-B93F-430064403E80 jakt Blåsjø reinstølen Sandnes Hjelmeland statsallmenning sanddal Erik degerstrøm Erik Fercho nessvold Andreas florian ente Svein Kristian reiersen Terje sporaland Andreas Halsne berger jørgensen
Klar

Dette terrenget er mye enklere enn Sanddalsheiene. Mer rullende heier når man kommer på toppen, og ikke altfor mange overraskende juv. Her var jeg i mitt ess. Vi spredte oss ut i grupper på tre og var på alerten hele tia med patron i våpen. Rypene trykte lenge, så mulig vi gikk rett forbi mange siden vi ikke har med hund.

Plutselig flakser det opp en rype rett til høyre for meg. Den tar en perfekt bue fra høyre mot venstre, og jeg har denne. Da jeg trykker i avtrekkeren skjer ingenting. Jeg har glemt sikringen, og anledning til å treffe har flakset vekk. Noen ramsalte gloser som en sjømann i fra Vestvågøya ville blusset av ljomer i heiene.

ADB334D5-4D08-4F4D-9E6A-93A8CABBC42F er det en fugl eller menneske. Reinsstølheia Hjelmeland Blåsjø rype jakt
Er det en fugl på toppen? Best å skyte først i tilfelle

F562D9B2-7ABA-4C3D-945C-3E8E5947D887 Katalogjeger Andreas berger Jørgensen tar seg en velfortjent safaripause
Katalogjeger Jørgensen tar seg en velfortjent safaripause

På tide å samles for lunsj. SK finner frem primusen med nysmurt o-ring og koker kaffe. Jeg står over, for min bizniss i sikringsbua ble ikke avsluttet tilfredsstillende, og jeg risikerer ikke at en kaffeklaff skal fremskynde prosessen.

Fercho fra bibelbeltet holder sin egen bergpreken Jakt Hjelmeland
Jesos Fercho fra bibelbeltet holder sin egen bergpreken. Salig er de som tier

Svoveldunsten har lagt seg, og Jesos Ferchos fire disipler kan drikke kaffen og spise safarikjeksen i fred. I to minutter. Den karen tier ikke
Svoveldunsten har lagt seg, og Jesos Ferchos fire disipler kan drikke kaffen og spise safarikjeksen i fred. I to minutter. Den karen kan ikke holde kjeft lenge

Etter rasten er det ny runde jakt. Jeg går rett på tre ryper som flyr vekk fra meg. Denne gangen husker jeg å ta av sikringen og plaffer løs. Som den etiske jegeren jeg er sikter jeg på den bakerste fuglen. I frykt for å treffe de andre fuglene sikter jeg for langt bak og bommer. Men jeg har fått skutt nå, og er fornøyd. At jeg bommer tilskriver jeg at jeg faktisk er en elendig skytter.

Det var en annen i jaktensemblet som kom over et kull på syv åtte stykker som fikk inn en doublé. Da vi diskuterte dette fantastiske jaktens svar på hole in one viste det seg at han ikke hadde truffet de han siktet på. Hvit jeger, svart hjerte.

90AC40B0-9842-48DD-B100-FFE9800B2C98

Selv om Reinsstølheia er en gangske oversiktelig odde klarte jeg å feilberegne og gå meg vill også her. Jeg hadde sola og Stora Blåfjell som er ganske greie å gå etter, men endte opp helt vest da jeg trodde jeg var lenger sør ved båtene. Gleden var derfor stor da jeg hørte SK sin plystring noen hundre meter borte. Bare ned en islagt ravine, og opp snøkledd åskam, gå meg litt fast ved en større sprekk, rundt et tjern, så kom jeg til en varm klem.

Han var den eneste som hadde ventet på meg. De andre kunne ikke gitt mer beng, og hadde tatt den ene båten og forlatt meg for å dø alene.

DCA15A56-2E38-465F-A8BF-4F724AB94525 En gjennomsvett, solbrent og kald, men mest lettet, katalog jeger vender hjem
En gjennomsvett, solbrent og kald, men mest lettet, katalog jeger vender hjem

EEA244DE-5136-4B44-88E1-32C530EEC987 Takk SK, for at du ventet på meg Svein Kristian reiersen
Takk SK, for at du ventet på meg

Da vi kom tilbake til hytta var det stemning for en kveldsøkt i Sanddalsheiene, men min erfaring med Spybakken gjorde at jeg takket nei, og heller prøvde fiskelykken. Ingen napp.

A0A6019C-D62F-4EAB-A529-1459D136005E

Helt avsondret fra verden siden det ikke er dekning her oppe levde vi en boble. Det utviklet seg en paranoia om det var noe igjen av resten av verden om et visst twitter troll hadde startet tredje verdenskrig med en tweet. Konklusjonen ble at vi kunne levd ganske komfortabelt her oppe med nok medbrakt mat til å gå i kalorioverskudd i flere sesonger.  Dessuten har jeg eget rom med lås og slå om gutta skulle få andre behov når det røyner på.

Middagen stod chef extraordinær Degerstrøm for. Indrefilet med ekte potetmos, asparges med surret bacon, og høstlig soppstuing. Og en béarnaise som fikk en underlig grønnsjattering pga metallet i gryta tror jeg. Beste béarnaise jeg har smakt uansett farge. Selv om jeg uttalte det bærnés, tilga mine kumpaner dette. Bearnaise uttales selvsagt bærné uten S for det er jo en fransk saus. Sånn uttaler man det iafall i en hytte med bare menn over tregrensa hvis man vil unngå å bli banket opp og forlatt ute for å dø. Heldigvis var det indrefilet, og ikke entrecôte som ble servert, for jeg hadde nok uttalt det også helt feil. Om jeg har noe å utsette på maten ville det vært at det var litt for lite smør i alle rettene.

D409DBC1-CAF3-4C2A-AC11-E312887901DD Deger viser hvordan ekte mannfolk tenner stearinlys
Deger viser hvordan ekte mannfolk tenner stearinlys

Siste kveld på fjellet, og tilogmed jeg firer på prinsippene og sitter oppe lenge. Det er ikke noe klatring opp Spyveggen eller endeløse dalfører som skal forseres i morgen, kun utvask og en smooth overfart med båt, etterfulgt av noen timer i en varm bil. Tilogmed Deger var imponert og berømmet meg for å ta min del av fluidikummen. Hendricks, no problem, bare dropp peppern for min del. Overrøykt single malt, nei takk. En te, sier Ente, og fyller eggeglasset mitt fullt. Drikk det sjæl sier jeg, og som den økologiske sosialisten han er kan han ikke la noe gå til spille og tar min også. SK som mener han har vært på hyttetur med KRIK hittil deltar gjerne.

Dagen hadde vært helt perfekt, og med en viss vemod la jeg meg da det slo meg at jeg aldri kom til å få denne dagen igjen.

Søndag

Søndag starter alltid med en rask frokost og andakt forrettet av Fercho. I dag var utgangspunktet Genesis 27:3, der Jakob lurer sin far Isak mens Esau er ute og jakter. Noe å tenke på for alle jegere. Jakob blir senere selv lurt av Laban, og etter å ha forvillet seg inn i en filosofisk diskusjon om karma egentlig kommer fra Palestina, og Karma er hunden til Sondre bestemte vi oss for å avslutte med en flerstemt kombaya i kanon og starte på utvask av hytta.

Kanskje karma er en tispe, men den lever i alle fall i beste velgående i Blåsjø. Da vi lempet utstyret opp i båtene var det en som hadde glemt å lukke futteralet til hagla, noe som endte med at futteralet gikk i båten, mens hagla gled ned i Blåsjø. Der lå den og glimtet i det iskalde, klare vannet på fire meter. Å la en hagle ligge der er uaktuelt. SK var på vei til å stupe uti, men han ble fysisk holdt igjen.

07C89A0C-02EA-4F51-BDEF-6DC08306E943

Jeg prøvde med fiskestang, men hagla var uten stropp, og dermed var det et dødfødt forsøk før det engang var påbegynt. Et annet idiotisk påfunn var å finne et garn og binde en dregg på enden og håpe at hagla på magisk vis havnet i garnet. Etter å ha prøvd og feilet i et kvarter… så funka det! Garnet hadde så vidt hektet seg til stroppeklemmen. Alle holdt pusten mens SK dro den forsiktig oppover. Tilogmed Fercho holdt kjeft. I triumf holdt SK hagla over hodet da den var trygt på land. Nå var det fortsatt mulighet for at Degern kunne nå flyet til Narvik. Og alle som har sett Deger kjøre vet han rekker alt han vil.

774CEF75-D457-4F6F-BA64-6ED31EAC329C

Siden bilen til Ente mangler håndbrekk la vi oss utpå i påvente av at de skulle ta opp den andre båten først. Noe som ga meg en gyllen mulighet til å dorge litt. Ingen napp.

6DD3EEC9-88B0-4051-9B36-A25E852DCD5E

Da vi kom til Tau viste det seg at Deger hadde rikelig av tid til å nå direkteflyet sitt til Narvik, og jeg nådde leggetid. En hyper entusiastisk Åsa møtte meg med hopp og sprett, og jeg lurte på om jakt turer er verdt det når jeg har det så fint hjemme. Det er det, for da kan jeg lettere sette pris på det jeg har. Ikke minst hadde jeg savnet vannklosettet. Ta fra meg strøm og innlagt vann, men aldri, aldri ta fra meg en skikkelig do!

Primus motor og initiativtager SK kan se tilbake på nok en vellykket jakt. Vel blåst sir! Vel blåst.
Primus motor og initiativtager SK kan se tilbake på nok en vellykket jakt. Vel blåst sir! Vel blåst.

 

Poengscore:

Terje: 4 ryper
Ente: 1 rype
Fercho: 1 1/2 rype (skadeskutt fugl)
Deger: 6 1/2 ryper (avlivet skadeskutt fugl)
SK: 4 ryper på 4 skudd helgen før

Jakt og fiske ved Blåsjø

 

 

Søskenbarn showdown i Gjerdrum

Velkommen til min pingpongblogg. Fra pappablogg, pokerblogg, hageblogg, jaktblogg og fiskeblogg er maiselyn.no nå en dedisert bordtennisblogg. Og som alle de beste bordtennisbloggerne i verden så forlater jeg aldri hjemmet uten to baller og to racketer (eller køller som Erlend kaller det).

Bryllup til fettere er intet unntak. Ikke mye skjer i Gjerdrum. Ingen med noe form for kjendis status kommer fra Gjerdrum i følge Wikipedia. Men de har en skole der, og de fleste kommuner har råd til et bordtennisbord eller to i skolegården. Men slikt krever research og spionsatellitter. Jeg lokaliserte Gjerdrum barneskole på Google maps under vielsen, og fant noe som kanskje var et bordtennisbord.

3351F131-9080-422E-B3A4-CF9AF2E794FC

Den lokale ungdomsgjengen som pleier å samles her på lørdag kveld skydde banen da de så en dresskledd gjeng komme gående i slow motion, akkurat som fra en scene i Reservoir Dog.

For å avgjøre hvem som skulle starte ble det god gammel fus, and, tredd. Denne regelen fant jeg på da jeg sa fus. Fetter Håkon var kjapp med sin and.

68C3E755-E45F-4448-B238-D9CFED7474FE
Første serve i første match. Spenningen ligger tjukt i luften som en grøt

CC941C2A-C3FD-4D8B-9B96-34CD2D147075
En fetter med overtenning

Det var store planer om en skikkelig turnering, men for å være ærlig gikk det kamper på kryss og tvers etterhvert og eneste resultatet jeg skrev ned var Håkon 11 – Andreas 8. Et resultat jeg er meget fornøyd med, for teknisk er Håkon mye bedre enn meg der han danser rundt bordet som en sommerfugl.

EC95AC4B-FD57-4B8A-9D90-EA15BB755D82
Uhyre aggressivt spill på høye hæler

1CB2E751-14E2-44DA-8C5B-9C1F978FB645
Erlend vs Ketil

Aggresive style Tiny tennis table tennis in The dark bordtennis
Eneste kampen alle fulgte med på var det spennende oppgjøret Fredrik vs Håkon

Tiny tennis Oslo Norway suit dress
Siste kamp ble spilt i flomlys

Til slutt var det for mørkt å spille bordtennis ute, selv om Gjerdrum har kostet på flomlys på bordtennibanen. Like greit, for nå var det tid for kake i bryllupet.

Riska I.L. Vs D.R. Congo F.K.

 

Fis(k)e tur til Frafjordelva

Frafjord ligger som siste sidearm til Høgsfjorden. Endearmen, eller endetarmen som vittige personer pleier å si. Frafjordelva, eller Frafjordåna som den egentlig heter, ligger inderst i Frafjord, og er ikke kjent for de største laksene, men det taes fisk av god størrelse hele sesongen (1. juni-31. august). Gjennomsnittsvekta på laksen ligger på seks-sju kilo, og det tas mellom 1100 og 1500 kilo i sesongen. Arne Myhre er en legende med sin laks på 20,5 kilo og 125 centimeter, som han forøvrig dro bare noen timer etter han hadde fått en på åtte kilo i 2015. På sluk begge to. Flaks for meg, for jeg er ikke en fluemann.

Som en dedikert sluk- og spinnerfisker gir det visse begrensninger hvor jeg kan fiske i elva, og det er kulper og steder med høy vannføring som er mitt foretrukne jaktområde. Nederste område mot fjorden er et fint område (markert gult), men kun ved høyvann. Her ble det nylig tatt en 12 kilos laks kunne lokal campingentusiast og svoren møresild tilhenger Svein meddele en sen natt på broen. Det er også mye sjøørret her, som dessverre er fredet i hele elva. Det er nok en del store brunørret som dras her, uten at jeg oppfordrer til denne type oppførsel, og aldri ville gjort det samme selv.

0C09EE06-437A-4B1C-BAE9-67D8A0BE4CE1

Neste akseptable strekning for meg er markert rødt, en rundt 25 minutters gange fra gul sone hvis du tar veien. Spesielt nordlige del ved en fjellskrent opp til Migaren. Fossen Migaren har fått dette navnet siden den har en sprut ved høy vannføring som kan se ut som en som miger. Under denne er det noen dype partier som kan huse stor fisk. Jeg så flere fire-fem-seks kiloser som viste seg i overflaten der. Og min eneste kjenning av fisk var her da det var en illsint laks som tok et dobbeljafs av min røde og svarte spinner. Jeg var totalt uforberedt på dette etter omtrent 2 milliarder kast, og fisken kom seg unna.

Grønn sirkel er en kulp rett etter et stryk som er et av mine favoritt steder i Frafjordsåna. Her ligger storfisken og venter på mer vann i elva. Det er på parkeringsplassen rett ovenfor den påbudte desinfiseringstasjonen ligger.

Etter fisingen måtte utstyret desinfiseres på nytt
Etter fisingen måtte utstyret desinfiseres på nytt

Jeg fikk IKKE med meg at også en del av Molaugvatnet var inkludert i fiskekort i Frafjordåna. Dette alene er grunn nok til å dra opp igjen ved første anledning. Der oppe regjerer mannen og myten Minken, og han er visst en særdeles hyggelig kar. Håper han står på sin faste sten på nordsiden av innløpet neste gang jeg er der og serverer en fiskeskrøne eller to.

Det er mange biler med en D på skiltet parkert mellom de stupbratte fjellsidene innerst i Frafjord. På hver side av dalen, som går i vest øst retning, er det 600 meter rett opp. Våre skilt er N, men gutta er utvilsomt D. D-Boys er veldig glad i det våte element, enten det er fisk i, eller de finner det i bunnen av en flaske.

Fiske Laks i Frafjordelva

Noen trodde dette var en guttetur, mens andre var på fisketur. Én, viss navn skal forbli unevnt, var overbevist om at det er stum k i fisketur og det var fisetur han var på. Han er ikke av de kondisjonerte for å si det sånn.

Marian er en velsignet fluefisker
Marian er en velsignet fluefisker

Fredag

Dette var siste helg i ferien for meg, Benjamin og Marian, så vi hadde anledning til å dra tidlig på fredag, men siden det var ferie klarte vi ikke komme oss av gårde tidlig. Men i tolvtiden var vi på plass i grønn sone og bevegde oss nedover.

06F92C62-F3D9-43FA-950B-6E1369A04913
Dette bildet sendte Marian meg. Er jo et frimerke jo!

De mer ansvarlige fedrene Robert og Jarle kom senere, og vi hadde grillen klar da de ankom, Jarle i El-bilen sin, og Robert i det kjæreste han eier og der han bruker mesteparten av sin tid: båten. Han kom dorgende helt inn på kaia og ble møtt av en varm klem og en varm Bratwurst.

Lørdag

Hele gjengen dro samlet opp til grønn sone i otta. Uten et ord hoppet vi ut av bilen, for det er om å gjøre å sikre seg de beste plassene først. Merkelig nok spredte vi oss fort utover, da en god fiskeplass ikke er en eksakt vitenskap, og oppfattelse av god fiskeplass åpenbart er veldig forskjellige blant oss.

14450D26-B397-428C-A6E4-DB5A0FC6719B

6A76591F-0CE2-4F0F-9DD8-B9E709008F9E

Etter hvert samlet vi oss i rød sone. Det var ganske dødt i elva, så en idiot bestemte seg for å late som en stor fisk var i elva og heiv en stein uti. Nein! Verboten! Det var ikke før pokeren på kvelden noen ville snakke med meg igjen.

Etter pokeren var det høyvann og gul sone var igjen i spill. Det var bekmørkt da Svein plutselig dukket opp ved min side. Jeg hverken så ham eller hørte ham før han var to meter unna og kvakk skikkelig til da han spurte med buldrende stemme hva jeg fisket med. For å være en rørslig kar beveger han seg unaturlig lydløst, nesten som en ånd. Etter mange år i elva hadde han flere gode tips, og det viktigste av alle er dette: man vet aldri når fisken biter. Det er like mye kvantitet som kvalitet.

Søndag

Mens de andre dro på sjøen og den dølleste måten å fiske på og dorga og drakk sin øl var jeg i elven alene og drakk vann. Jeg hadde P2 og reprise på Urix på Lørdag på øret, mens mine tyske venner hadde German Trance på medbrakt høyttaleranlegg.

Hele elva for meg selv bortsett fra en fluemann som hoppet fra sten til sten i strykene. Han plaget ikke meg, og jeg plagde ikke ham. Etter hvert hoppet han ut av syne.

7121E3AE-E31F-4491-AE07-BE7BAC2DB3C5

Solen stekte og vannet rislet dovent nedover elva etter lang tid uten regn. Ikke perfekt laksefiskeforhold, men alene i naturen er det andbeste jeg vet. Jeg tok av meg T-skjorten og kroppen glinset i den stekende solen. En svettedråpe trillet ned mine firskårne kjever og fortsatte ned i halsgropen. Musklene i hele kroppen samspilte for hvert kast, og jeg må ha sett ut som en gresk statue da jeg sveivet inn.

Da Benjamin ringte i tretiden regnte jeg med at han skulle informere om at de var på vei inn med båten og jeg måtte komme meg hjem pronto og bli med og vaske ut hytta. Men han kunne informere om at hytta allerede var ferdigvasket og bilen pakket. Lett til sinns tok jeg min stang og nynnet lystig i solskinnet og tok fatt på veien hjem med spenst i hvert steg.

For meg er ingen fisketur bomtur selv om ingen fisk ble tatt. Jeg ser på dette som en første sondering av en elv jeg definitivt skal besøke igjen. Jeg er en halvfull-kopp-type-kar.

Det stemmer egentlig ikke at ingen fisk ble tatt. Det ble foretatt catch & release på 3 fisk. Benjamin fikk en, mens Robert gikk seirende ut med hele to fisk. Alle tre ble satt ut igjen. Sees om noen år fisker! Kanskje ikke Benjamin sin da…

8C7E4715-2A97-4E76-A979-641C2114EB6C 9FA91B01-0C30-4AB9-B016-9048D57A074F

4DE1B49A-D0F8-405C-93F1-9BB18406C27D

Poker i Frafjord

Det kommer alltid til et tidspunkt der fisketuren glir over i en guttetur og på guttetur spilles det poker med høy innsats. Første kveld dro Jarle en klassisk Color of Money og påstod han bare hadde spilt poker én gang, og dro selvsikkert inn hele potten. Ånkli Fast Eddie-shit. Derfor er han sensurert ut av alle bilder. Neida, jeg bare glemte å spørre ham om det var greit at jeg brukte bilde av ham, slik jeg glemte å spørre Odd. Kort fortalt, det likte Odd meeeeeget dårlig. Jarle fikk kallenavnet Sinsenkrysset Kid etter seieren.  Referansen her er for de spesielt interesserte i film.

To solbrune kompiser skåler, en kompis furter (idioten! Han kastet den stein i den elv!) og en kompis er sensurert
To solbrune kompiser skåler, en kompis furter (idioten! Han kastet den stein i den elv!) og en kompis er sensurert

Denne turen hadde noen historiske hender, som jeg har glemt de fleste av, bortsett fra de to jeg har bilde av. Og hukommelsen skranter ikke på grunn av alkohol. Se de små, nusselige glassene jeg og Benny drikker av mor! Ikke mulig å engang bli litt brisen av dette.

Første kveld viser det seg at fire av fem sitter med par på hendene. Hva er oddsen for det? Hvis du leser dette Vegard, er jeg genuint interessert i å vite dette.

E9CF3A7B-36BB-4019-8E03-9462E4114E8C

Andre kveld. Seint på kvelden. Vi har avtalt at dette blir siste runde fem runder tidligere. Jeg sitter på knekt og nier. Floppen er par i syv og dame. Benjamin og jeg ser på hverandre og som vi pleier går vi all in siste runde med åpne kort. Knekt kommer på turnen. Nå er det kun ett kort som kan redde Benjamin, nemlig konge. Dealer bruker lang tid på river. Men til slutt snur han kortet: det er konge!

5136F012-70BB-45EB-8F7B-5B2E84CF5E9D

Jarle opphevet mitt selvpålagte fotoforbud, og har her gleden av å vise hvordan han haler inn potten fra en fortsatt regnende Benjamin.

8EAB3DFD-09B2-4AE2-A8F5-DDE69E292741

Og Jarle er chipleader, og later som det kommer som en overraskelse.

F15F37C9-2EC9-47A0-BB66-A43F56EF26DB

Rv 504 Fiskje, Rogalands Best tilrettelagte ørretFiske

Jakt og fiske ved Blåsjø

Fiske i Nordmarka del 2: Øyungen

Øyungen er stor en stor innsjø, men den er grunn, og dermed blir den fort varmet opp på sommeren. Det finnes få vann i Nordmarka som er så varme som Øyungen. Dette visste jeg ikke da jeg tok 51 bussen til Skar med min lillebror.

Ørret liker ikke varme sier de som har greie på slikt. Hvis jeg bare skal fiske når de som har greie på slikt sier at fisken biter,  hadde jeg gått glipp av mange gode opplevelser. Et godt eksempel er min svoger som fisket etter sjøørret en sommerdag og fikk en havabbor på kroken.

Av og til er ikke det å få fisk engang målet og meningen med fiskingen. Jeg kan tilogmed bli irritert om jeg får fisk, for hva skal jeg med en fin ørret om jeg er på telttur uten primus og panne og det er over 30 grader?

Ørret abbor Øyungen storholmen Maridalen fisketur Nordmarka fisk Oslo

Fredrik ble med opp til Øyungen, og vannstanden var såpass lav at vi kunne gå tørrskodd over noen stokker til Storholmen. Her satte jeg opp ettmannsteltet mitt umiddelbart for å markere revir. Det var noen i kano som kom forbi, men med morsk mine skremte jeg dem vekk, og fikk hele øya for meg selv da Fredrik dro på kvelden. Jeg har alltid drømt om min egen øy siden jeg leste Robinson Crusoe som liten. Ærlig talt så forstod jeg aldri hvorfor han hadde det så travelt med å komme seg vekk fra øya. Nå når jeg er eldre og har min egen familie forstår jeg det fortsatt ikke.

Det gikk som ekspertene kunne forutse: ingen ørret bet på. Det var masse vaking da solen begynte å gå ned, men ingen napp. Jeg fikk en liten abbor da, også kalt innsjøenes makrell siden den biter på det meste.

Øyungen storholmen Maridalen fisketur Nordmarka fisk Oslo

Fiske i Nordmarka del 1 Sognsvann og Store Åklungen