Stikkordarkiv: Laks

Fiske Laks i Frafjordelva

Det er blitt tradisjon nå: en gang i året drar et knippe håpefulle laksefiskere nesten uten erfaring til Frafjordelva for å fiske etter laks, litt for seint i sesongen og alltid med lav vannstand. De som vet noe om laksefiske sier at vannmåleren i Molaugvatnet må være på 70 for at laksen skal gå opp. I år var den på 35. Men som alle laksefiskere vet, og som våre koner også er innforstått med, er ikke det å dra på laksefiske bare å stå i en elv å fiske etter laks. Neineinei. Det er bare en unnskyldning for å ta en helg borte og ikke minst for nevnte koner å få fri fra sine menn en hel helg. Det er en ikkeverbal enighet her som er i begge parters interesse. Jeg er ikke sikker på hvem som gleder seg mest til fisketurene mine hjemme. Det blir i alle fall kjøpt inn enorme mengder superchips, cola og sure føtter dagene før, og ikke noe av dette får jeg ta med meg på tur.

Noen av gutta hadde allerede vært i elva en dag og en natt før Kim, SK og jeg svingte inn på tunet foran hytta. De var nettopp kommet ut av våte vadebukser og fyrte nå opp i uthuset og diskuterte dagens fangst. Nærmere bestemt hvorfor den var fraværende. Robert, som definitivt må kunne kalles den desidert mest dedikerte fiskeren, var dypt inni månefaser og høyvann og hvor lang tid fisken brukte etter høyvann på å svømme opp visse deler i elva. Han gledet seg allerede til klokka to på natta da det var nytt høyvann. Han drømte om en blank og fin laks, ikke en brun en som hadde funnet seg til rette i en kulp. Disse er det nesten umulig å få forklarte han, bortsett fra hvis det kommer til ny fisk som utfordrer territoriet hans. Ikke bare vet han det meste om all fisk, men han er også en framifrå hobbykokk som kan det meste om tilbereding av fisk.

Men i dag stod kjøtt på menyen, og den enorme flammen Benjamin hadde kost seg sånn med å bygge var nå blitt perfekt grillkull. Alle var skrubbsultne. Nå skulle det jammen smake med en grillpølse med brød og ketchup tur/retur. Men jeg og Kim har en greie på gang for godt kjøtt, og valget stod mellom en Côte Boeuf eller Picanha.

Ingen av delene er lettstekte og klar på fem minutter. Ekstra tid tar det også når Kim begynner å svinse etter Bluetooth steketermometer her, spesialkrydderet sitt der. Kullet var for lengst kaldt før kjøttet var klart, men heldigvis hadde vår tyske venn med pyromaniske tendenser satt i gang et nytt bål, og nytt kull ble skyflet over på grillen. Noen timer etter at de andre var ferdig å spise kunne vi endelig sette tennene i côten uten noe annet tilbehør enn en maiskolbe. Potetsalaten og asparges med bacon var blitt forfremmet fra garnityr til forrett.

Kim ser med attrå på kjøttet SK gafler i seg uten å dele. Litt sånn valpeaktig tigging som blir totalt ignorert av eieren

Kjøttet var utsøkt, og verdt å vente på. Men neste gang foreslår jeg et par ventepølser Kim. Det løsnet på stemninga etter å ha fått i seg noe mat og mer å drikke, og konversasjonen gikk på kryss og tvers, ble flettet sammen og misforståelser oppstod og klarnet opp i og latter runget mellom fjellene i Frafjorddalen, som er både en U-dal og V-dal ifølge SK, helt til noen av mine tyske venner reagerte på noe jeg sa. Jeg hadde vært dypt inni en monolog der jeg øste om meg av mine kunnskaper om nasjonalstater og freden i Westfalen og dannelse av den moderne nasjonalstaten da jeg påstod at Tyskland, slik landet er i dag, er en ung nasjon.

Jeg skjønte ikke egentlig den påfølgende diskusjonen, for jeg hadde jo bare sagt at Tyskland, slik vi kjenner det i dag, er en ung nasjon fra 1871 med litt godvilje. Hvordan kunne noen bli sinte for det? Kanskje de reagerte på at jeg blandet begreper og brukte nasjon og nasjonalstat om hverandre? Tyskland er jo egentlig en gammel nasjon, men en ung nasjonalstat tenkte jeg.

Etter en stund gikk det opp for meg at ordene som hadde blitt hørt var «ond nasjon». Hay hadde hørt «ung versjon». Kanskje jeg må jobbe med min diksjon. Som jeg pleier å si: møter du en idiot på morgenen så er han antagelig en idiot. Møter du mange idioter i løpet av dagen er det antagelig du som er idioten. Samme med uttale. Møter jeg en som ikke forstår hva jeg sier er han antagelig tysk, møter jeg mange som ikke forstår hva jeg sier er de antagelig fulle.

Etter at misforståelsen var ryddet opp i, og alle hadde blitt venner, var det på tide å sette seg inn og ta frem kort og sjetonger. Det ble en langdryg affære der jeg til slutt var mer interessert i å legge meg enn vinne, så jeg gikk all in på en syver og konge. Det gikk som det måtte gå, jeg vant, men nå var resten også blitt trøtte, og fra nå var hver runde all in. SK dro inn siste seier, og med løfte om at vi skulle vipse ham penger la vi oss i to tia, akkurat tidspunktet for høyvann. Jeg tror jeg så silhuetten til Robert borte i elva, men da jeg gnidde meg i øynene var han borte.

Neste morgen våknet jeg i noe redusert tilstand i halv seks-tiden. Det hadde vært en urolig natt i andreetasjen i køyesengen siden han som lå i førsteetasjen er en velrenommert snorker som våkner midt på natten for å dampe noen trekk og så rulle rundt og snorke videre. Jeg har hørt rykter om at min snorking er like sjenerende, og forstod nå at de andre hadde plassert snorkerne på samme rom, så alle andre kunne få sove godt. Det går ikke an å argumentere mot den logikken.
Det var umulig å sove mer. Skjelvende og ustabil stod jeg opp og tok på meg ytterklærne. Jeg møtte en entusiastisk og litt for opplagt Robert som allerede var på vei ut døra med stanga i handa.

Jeg gikk ned til elva og begynte å kaste ut en klassisk laksespinner i sølv med røde prikker. Helt nyinnkjøpt for anledningen. Jeg hadde hevet omtrent ti ganger da det hogg til helt inne ved bredden. Jeg så fisken, jeg så den jafse, jeg så den spytte ut kroken. Jeg ble skjelven og mo i knærne. I min tilstand hadde jeg ikke taklet å dra opp en laks uansett. Jeg satt meg ned på en stein og studerte kroken. Jeg hadde glemt å ta av beskyttelseshettene i plastikk på krokene. Jeg gikk hjem og la meg.

Ingenting er så viktig som søvn, og etter en to timers lur var jeg en ny mann. Jeg våknet til klirring av kasseroller og pådekking og kunne kjenne duften av egg og bacon over eimen av svette, fis, dårlig ånde og en eller rar odør av mynte eller eukalyptus som min romkamerat slapp ut av damp pipen sin. «Guten morgen mein freund» smilte han gjennom dampen. En av oss hadde i alle fall sovet godt.
Etter en solid frokost og en tur i sikringsbua var jeg tilbake i storform. Borte var frynsete nerver og usikkerhet. Vi splittet oss og Kim, SK og jeg tok for oss hølene midt i elven. Jeg hadde bestemt meg for å gå for den nedrigste formen for laksefiske: mark. Kim hadde gått diametralt motsatt vei: flue. SK hadde gått for kos og hadde med tre campingstoler, primus og kaffe. Så mens Kim stod midt i elva og vispa opp vannet satt jeg og SK behagelig i hver vår stol og drøste og drakk kaffe.

Jeg hadde ved en feil kjøpt mark i størrelsen XXL, og det ble tørt bemerket fra min sidemann at jeg ikke trengte søkke for å få disse monstrene ut og ned. Men man trenger stort for å få stort parerte jeg uten å innrømme at jeg hadde kjøpt feil. Og det var masse liv der nede, det kjente jeg, men ingenting satt på, ikke engang marken var igjen da jeg sveivet inn. Helt til denne rakkeren ble med inn:

Jeg hadde nå fått fisk på kroken, så jeg var strålende fornøyd. Usikker på om det var ørret eller laks, så skal ikke sette den på artslista mi som laks. Jeg har en mistanke om at den var under minstemålet, så den fikk uansett leve videre før jeg telte stråler i gattfinnen eller åssen man ser forskjell på ørret og laks. Jeg hadde nå bare to mark igjen og festet begge på kroken. Og nå satt det noe større på kroken. Men den kom ikke opp for å hoppe og prøve å komme seg unna, som jeg regner med en laks vil gjøre. Dette kjentes mer som en liten lyr, men det er jo umulig her langt opp i elva. Det var en ål!

Jeg er alltid glad for fangst, og når det er ny art blir jeg i ekstase. Min ekstase ble feiltolket som nervøsitet av de andre, men jeg vil bare si dette: jeg er ikke redd for noenting, og i alle fall ikke en liten ål. Men jeg må innrømme den var litt vanskelig å håndtere. Også ålen fikk leve videre. Den er fredet.

Jeg var nå tom for mark og tiden var uansett moden for å skifte terreng. Vi forflyttet oss fra kulpen ved campingplassen ved desinfiseringsstasjonen og til Berghølen. Her så vi en enorm laks som hoppet i en perfekt bue, og noen påstod det måtte være en hybrid mellom delfin og laks, så pent var det å se på. Stort mer skjedde ikke her, og etter et par timer tok sulten overhånd. På tide å komme seg hjem og klargjøre picanhaen for grillen.

Det var et godt valg å dra hjem til hytta, for Picanha tar om mulig enda lenger tid å preparere enn gårsdagens rett, med snitting i fettet her og gnikking av kjøttet der. En stund trodde jeg Kim skulle insistere på 40 døgngrader, men kjøttstykket havnet på grillen til slutt, og jeg fikk servert en halv kilo saftig kjøtt med fett. Perfekt stekt igjen Kim!

Nå var tiden inne for røverhistorier og skryt, og hvis du noensinne befinner deg i nærheten av Kjeldsen må du nyte hvert ord. Egentlig er hovedhistoriene hans ganske vanlige, men det er sidehistoriene som er helt eksepsjonelle. Jeg kan ikke gjengi en autentisk Kjeldsen-historie da det er altfor utleverende, og jeg er ikke Knausgårds-typen, men en typisk historie ville vært noe à la dette: «Jeg var i en landsby i Kamerun og ble tørst på en iskald Cola, men de hadde bare Pepsi!» «Hva gjorde du i Kamerun?» «Jeg måtte hoppe ut av flyet i fallskjerm før det styrtet» «hva? Hvorfor styrtet det?» «Det ble skutt ned av flyvåpenet til Den Sentralafrikanske Republikk. Morsom historie med flyvåpenet til Den Sentralafrikanske Republikk: den er nesten ikke eksisterende bortsett fra et par utrangerte Mil Mi-8 helikoptre» «Mitt favoritthelikoter er Mil Mi-24. Men hvorfor skjøt de deg ned?» «Åh. Jeg snublet over en kasse uran i Bakouma ingen eide og hadde hørt at en gruppe i Tchad kunne være interessert i noen kilo uran. Snille gutter, hverken drakk eller bannet.»

Hay var i dyp samtale med SK om brygging av øl med ananas smak. Den hadde slått godt an, og oppskrifter og fremgangsmåter for perfekt hveteøl ble diskutert. Hay hadde ikke vært i elva, for han fisker bare etter makrell. Hay elsker en makrell med sin ananasøl. For ham er det ikke vits å hverken spise eller fiske etter andre arter en makrell. Det finnes makrellstørje, makrellgjedde, og nå finnes det også makrell-hay.

Da alle var gode i siget i ellevetida var det på tide å slenge inn håndkleet og kjøre hjem. Kim hadde stått i mot fristelsen å smake på Hays legendariske ananasøl, og ble utpekt som sjåfør. Neste år blir det minst to fulle dager i elva. Jeg lover!

Fis(k)e tur til Frafjordelva

Frafjord ligger som siste sidearm til Høgsfjorden. Endearmen, eller endetarmen som vittige personer pleier å si. Frafjordelva, eller Frafjordåna som den egentlig heter, ligger inderst i Frafjord, og er ikke kjent for de største laksene, men det taes fisk av god størrelse hele sesongen (1. juni-31. august). Gjennomsnittsvekta på laksen ligger på seks-sju kilo, og det tas mellom 1100 og 1500 kilo i sesongen. Arne Myhre er en legende med sin laks på 20,5 kilo og 125 centimeter, som han forøvrig dro bare noen timer etter han hadde fått en på åtte kilo i 2015. På sluk begge to. Flaks for meg, for jeg er ikke en fluemann.

Som en dedikert sluk- og spinnerfisker gir det visse begrensninger hvor jeg kan fiske i elva, og det er kulper og steder med høy vannføring som er mitt foretrukne jaktområde. Nederste område mot fjorden er et fint område (markert gult), men kun ved høyvann. Her ble det nylig tatt en 12 kilos laks kunne lokal campingentusiast og svoren møresild tilhenger Svein meddele en sen natt på broen. Det er også mye sjøørret her, som dessverre er fredet i hele elva. Det er nok en del store brunørret som dras her, uten at jeg oppfordrer til denne type oppførsel, og aldri ville gjort det samme selv.

0C09EE06-437A-4B1C-BAE9-67D8A0BE4CE1

Neste akseptable strekning for meg er markert rødt, en rundt 25 minutters gange fra gul sone hvis du tar veien. Spesielt nordlige del ved en fjellskrent opp til Migaren. Fossen Migaren har fått dette navnet siden den har en sprut ved høy vannføring som kan se ut som en som miger. Under denne er det noen dype partier som kan huse stor fisk. Jeg så flere fire-fem-seks kiloser som viste seg i overflaten der. Og min eneste kjenning av fisk var her da det var en illsint laks som tok et dobbeljafs av min røde og svarte spinner. Jeg var totalt uforberedt på dette etter omtrent 2 milliarder kast, og fisken kom seg unna.

Grønn sirkel er en kulp rett etter et stryk som er et av mine favoritt steder i Frafjordsåna. Her ligger storfisken og venter på mer vann i elva. Det er på parkeringsplassen rett ovenfor den påbudte desinfiseringstasjonen ligger.

Etter fisingen måtte utstyret desinfiseres på nytt
Etter fisingen måtte utstyret desinfiseres på nytt

Jeg fikk IKKE med meg at også en del av Molaugvatnet var inkludert i fiskekort i Frafjordåna. Dette alene er grunn nok til å dra opp igjen ved første anledning. Der oppe regjerer mannen og myten Minken, og han er visst en særdeles hyggelig kar. Håper han står på sin faste sten på nordsiden av innløpet neste gang jeg er der og serverer en fiskeskrøne eller to.

Det er mange biler med en D på skiltet parkert mellom de stupbratte fjellsidene innerst i Frafjord. På hver side av dalen, som går i vest øst retning, er det 600 meter rett opp. Våre skilt er N, men gutta er utvilsomt D. D-Boys er veldig glad i det våte element, enten det er fisk i, eller de finner det i bunnen av en flaske.

Fiske Laks i Frafjordelva

Noen trodde dette var en guttetur, mens andre var på fisketur. Én, viss navn skal forbli unevnt, var overbevist om at det er stum k i fisketur og det var fisetur han var på. Han er ikke av de kondisjonerte for å si det sånn.

Marian er en velsignet fluefisker
Marian er en velsignet fluefisker

Fredag

Dette var siste helg i ferien for meg, Benjamin og Marian, så vi hadde anledning til å dra tidlig på fredag, men siden det var ferie klarte vi ikke komme oss av gårde tidlig. Men i tolvtiden var vi på plass i grønn sone og bevegde oss nedover.

06F92C62-F3D9-43FA-950B-6E1369A04913
Dette bildet sendte Marian meg. Er jo et frimerke jo!

De mer ansvarlige fedrene Robert og Jarle kom senere, og vi hadde grillen klar da de ankom, Jarle i El-bilen sin, og Robert i det kjæreste han eier og der han bruker mesteparten av sin tid: båten. Han kom dorgende helt inn på kaia og ble møtt av en varm klem og en varm Bratwurst.

Lørdag

Hele gjengen dro samlet opp til grønn sone i otta. Uten et ord hoppet vi ut av bilen, for det er om å gjøre å sikre seg de beste plassene først. Merkelig nok spredte vi oss fort utover, da en god fiskeplass ikke er en eksakt vitenskap, og oppfattelse av god fiskeplass åpenbart er veldig forskjellige blant oss.

14450D26-B397-428C-A6E4-DB5A0FC6719B

6A76591F-0CE2-4F0F-9DD8-B9E709008F9E

Etter hvert samlet vi oss i rød sone. Det var ganske dødt i elva, så en idiot bestemte seg for å late som en stor fisk var i elva og heiv en stein uti. Nein! Verboten! Det var ikke før pokeren på kvelden noen ville snakke med meg igjen.

Etter pokeren var det høyvann og gul sone var igjen i spill. Det var bekmørkt da Svein plutselig dukket opp ved min side. Jeg hverken så ham eller hørte ham før han var to meter unna og kvakk skikkelig til da han spurte med buldrende stemme hva jeg fisket med. For å være en rørslig kar beveger han seg unaturlig lydløst, nesten som en ånd. Etter mange år i elva hadde han flere gode tips, og det viktigste av alle er dette: man vet aldri når fisken biter. Det er like mye kvantitet som kvalitet.

Søndag

Mens de andre dro på sjøen og den dølleste måten å fiske på og dorga og drakk sin øl var jeg i elven alene og drakk vann. Jeg hadde P2 og reprise på Urix på Lørdag på øret, mens mine tyske venner hadde German Trance på medbrakt høyttaleranlegg.

Hele elva for meg selv bortsett fra en fluemann som hoppet fra sten til sten i strykene. Han plaget ikke meg, og jeg plagde ikke ham. Etter hvert hoppet han ut av syne.

7121E3AE-E31F-4491-AE07-BE7BAC2DB3C5

Solen stekte og vannet rislet dovent nedover elva etter lang tid uten regn. Ikke perfekt laksefiskeforhold, men alene i naturen er det andbeste jeg vet. Jeg tok av meg T-skjorten og kroppen glinset i den stekende solen. En svettedråpe trillet ned mine firskårne kjever og fortsatte ned i halsgropen. Musklene i hele kroppen samspilte for hvert kast, og jeg må ha sett ut som en gresk statue da jeg sveivet inn.

Da Benjamin ringte i tretiden regnte jeg med at han skulle informere om at de var på vei inn med båten og jeg måtte komme meg hjem pronto og bli med og vaske ut hytta. Men han kunne informere om at hytta allerede var ferdigvasket og bilen pakket. Lett til sinns tok jeg min stang og nynnet lystig i solskinnet og tok fatt på veien hjem med spenst i hvert steg.

For meg er ingen fisketur bomtur selv om ingen fisk ble tatt. Jeg ser på dette som en første sondering av en elv jeg definitivt skal besøke igjen. Jeg er en halvfull-kopp-type-kar.

Det stemmer egentlig ikke at ingen fisk ble tatt. Det ble foretatt catch & release på 3 fisk. Benjamin fikk en, mens Robert gikk seirende ut med hele to fisk. Alle tre ble satt ut igjen. Sees om noen år fisker! Kanskje ikke Benjamin sin da…

8C7E4715-2A97-4E76-A979-641C2114EB6C 9FA91B01-0C30-4AB9-B016-9048D57A074F

4DE1B49A-D0F8-405C-93F1-9BB18406C27D

Poker i Frafjord

Det kommer alltid til et tidspunkt der fisketuren glir over i en guttetur og på guttetur spilles det poker med høy innsats. Første kveld dro Jarle en klassisk Color of Money og påstod han bare hadde spilt poker én gang, og dro selvsikkert inn hele potten. Ånkli Fast Eddie-shit. Derfor er han sensurert ut av alle bilder. Neida, jeg bare glemte å spørre ham om det var greit at jeg brukte bilde av ham, slik jeg glemte å spørre Odd. Kort fortalt, det likte Odd meeeeeget dårlig. Jarle fikk kallenavnet Sinsenkrysset Kid etter seieren.  Referansen her er for de spesielt interesserte i film.

To solbrune kompiser skåler, en kompis furter (idioten! Han kastet den stein i den elv!) og en kompis er sensurert
To solbrune kompiser skåler, en kompis furter (idioten! Han kastet den stein i den elv!) og en kompis er sensurert

Denne turen hadde noen historiske hender, som jeg har glemt de fleste av, bortsett fra de to jeg har bilde av. Og hukommelsen skranter ikke på grunn av alkohol. Se de små, nusselige glassene jeg og Benny drikker av mor! Ikke mulig å engang bli litt brisen av dette.

Første kveld viser det seg at fire av fem sitter med par på hendene. Hva er oddsen for det? Hvis du leser dette Vegard, er jeg genuint interessert i å vite dette.

E9CF3A7B-36BB-4019-8E03-9462E4114E8C

Andre kveld. Seint på kvelden. Vi har avtalt at dette blir siste runde fem runder tidligere. Jeg sitter på knekt og nier. Floppen er par i syv og dame. Benjamin og jeg ser på hverandre og som vi pleier går vi all in siste runde med åpne kort. Knekt kommer på turnen. Nå er det kun ett kort som kan redde Benjamin, nemlig konge. Dealer bruker lang tid på river. Men til slutt snur han kortet: det er konge!

5136F012-70BB-45EB-8F7B-5B2E84CF5E9D

Jarle opphevet mitt selvpålagte fotoforbud, og har her gleden av å vise hvordan han haler inn potten fra en fortsatt regnende Benjamin.

8EAB3DFD-09B2-4AE2-A8F5-DDE69E292741

Og Jarle er chipleader, og later som det kommer som en overraskelse.

F15F37C9-2EC9-47A0-BB66-A43F56EF26DB

Rv 504 Fiskje, Rogalands Best tilrettelagte ørretFiske

Jakt og fiske ved Blåsjø

Laksefiske i Frafjord

Innerst i Høgsfjorden ligger Frafjorden. I Frafjord ligger Robert med båt mye av tiden og prøver å overtale laksen til å komme ombord før den går opp enten i Dirdalsåna eller Frafjordelva for å gyte. Etter 2000 døgn i Norge, og 1990 av disse i båten sin mener han å kunne snakke bedre med laksen enn han kan snakke norsk. Han tilbringer åpenbart litt for mye av tiden sin alene i båten, så kona mente han kunne ha godt av å snakke med noen voksne mennesker. Så hvorfor hun sendte meg og Benjamin er et mysterium.

C7378CBB-AAFA-4862-BD82-C3D705E52E5E

Som den ansvarlige fiskeren jeg er brukte jeg mye av arbeidstiden på fredag til å studere fredningssoner. All fiske etter laks og ørret er  forbudt i så og si hele Boknafjorden og tilstøtende fjordarmer, bortsett fra Lysefjorden mellom 1. mars og 30. april. Minstemålet for sjøørret er 35 cm. Havål med det latinske navnet Conger Conger er visst ikke fredet. Jeg trodde all ål i Norge var fredet, men det er bare Anguilla anguilla som er det. Har alle åler samme navn to ganger? Aner ikke. Men ikke ta mitt ord for sannhet når det kommer til lover: oversikt over fredet fiskearter kan du finne på denne lenken. Minstemål er her. Fisketider er her.

Det var fredag, det var rød dag på huggtabellen og 22 grader og sørlig vind. Altså en kort arbeidsdag. Jeg og Benny tok bilen og møtte Robert i Dirdal. Han hadde vært ute siden klokken ni, uten å ha fått noen fisk. Han hadde hatt en laks på kroken, så han var allikevel strålende fornøyd og i godt humør. Merkelig med fiskere. Man kan nesten gi opp håpet på å få noe, så får man et hugg, og håp-barometeret er umiddelbart på topp igjen, og klar for nye ørkesløse timer før man mister håpet. Så et napp til, og man får håpet tilbake, og er klar for noen timer til.

F68AC0CE-CDCD-4399-B9D9-790AD7861F42
«Tilatelse til å gå ombord kaptein»

Vi monterte tre stenger på båten og startet dorgingen med godt mot. Det var Toby Magnum som var foretrukket på alle tre. Det finnes en Facebook side der man legger ut bilder av laks tatt i Høgsfjorden, og der er nesten alle tatt på Toby.

E36C531E-40B9-4CDA-B31D-92220ECCD88A
Det er trygt og godt i armkroken til Benjamin

Robert og Benjamin så laks hoppe i øst og vest. Jeg så ingen, men ble grepet av entusiasmen, og begynte å peke og rope: «så dere den? Wow, sikkert en seks kilos, minst!» Men det var løgn. Jeg er ikke erfaren nok til å anslå størrelse og vekt på avstand, om jeg hadde sett en. Robert er dyktigere. Vi kjørte forbi en båt som dro opp en fisk. Laksen hoppet høyt i været, og Robert anslo kjapt og selvsikkert at den var 6,2 kilo. Laksen sleit seg rett før den skulle dras over relinga, og ramsalte gloser ljomet som ekko i dalen lenge.

8DD8C45E-7F10-4C8B-82A3-65013C15B981
«Den er 6,2 kilo»

Men nå var det vår tur å få napp. Vsssssss, spolen løp løpsk. Ta ut stanga av holderen, lås haspelen og rykk hardt. Den satt på. Robert fikk ansvaret for laksestanga, mens jeg og Benjamin hadde fått opp dampen og trakk inn de to andre i en forrykende fart før det ble totalt kaos i snører.

Det var liv i denne rakkeren, men Robert visste akkurat hvordan man behandler en laks på kroken. Det var som en dans, der de byttet på hvem som var mannen og førte. Først laksen utover. Så til babord, og to steg til styrbord. Som en innbitt Ahab var Robert nå. Kall meg Ishmael. Det gjør vel Benjamin til Queequeg skulle jeg tro. Han er iallfall brunere enn både meg og Robert.

Til slutt hadde laksen tapt dansen, og Benjamin nettet den inn. Var det samme laks vi så gikk tapt hos den andre fiskeren? Nei, for denne veide 5,7 kilo, og ikke 6,2 kilo. Og 86 centimeter. En nydelig laks. Og dette er bare første tur for sesongen.

Salmon Norway Rogaland fiske laks frafjord

Vi måtte dessverre gi oss allerede klokken sju, for Robert hadde bestilt Thaimat. Den gutten elsker thaimat. Nesten like mye som å være alene i båten. Eller var det bare en unnskyldning for å hive meg og Benjamin på land, så han kunne være alene på båten og snakke med laksen?

Fiske Laks i Frafjordelva

Ørretfiske på Hommersåk

PS Er det noen som var med på turen som skriver at det ikke var akkurat slik alt skjedde så deleter jeg kommentaren.