Stikkordarkiv: Båt

Angeln im Meer mit meinen Deutschen Freunden

Jeg er sosialantropolog av utdannelse og praktiserende på fritiden, men siden jeg ikke kan dra til andre kulturer må andre kulturer komme til meg. Hvordan fisker andre kulturer er det som opptar meg for tiden. Først ut: tysk fisking fra båt. Vi har alle sett dem stående i overfylte båter ute i fjorden. Time etter time er de ute, fra morgen til kveld. Hva gjør de der ute bortsett fra det åpenbare?

Oppmøtetid på Hommersåk kai var klokken syv, en time før soloppgang. Jeg kom fem minutter for sent, og da var Benjamin, Robert og Marian alt i gang med å sette båten på vannet. Presise og effektive, to fordommer bekreftet.
Straks alle var ombord hørte jeg pschhh, pschhh, pschhh, og fikk en øl i hånda. Pschhh. Jeg skulle til å ta første slurk, men ble kraftig irettesatt. Første slurk går til havet. Hvorfor vet jeg ikke. Respekt for de som har omkommet på havet, eller bedøve fisken går jeg ut ifra.

Vi kjørte ut i mørket i en litt for liten aluminiumsbåt med 15 hester uten lanterne i stigende vind. Jeg fryktet at vi skulle bli fire av de fremtidige fiskere kom til å helle øl over bord for. Robert beroliget meg med at han hadde med hodelykt, men fant den ikke fram. Han fant isteden frem frokosten sin, som var brødskiver med noe som luktet en blanding av vellagret servelat og makrell.

Vi startet på Ligrunna, for det var ikke interesse for dypvannsfiske. Som Marian påpekte minsker det sjansen for at snørene skal gå i hverandre om det ikke er så altfor langt ned. Det hørtes logisk ut for meg. Moderne logisk tenkning, det begynte faktisk i Tyskland det, da Gottlob Frege på 1800-tallet fant ut at Aristoteles’ syllogismer ikke nødvendigvis var svaret på alle spørsmål. Og nå hadde vi jammen en tysk filosof om bord også.

Fishermans friends

Det blåste opp kraftig her ute, så vi forflyttet oss først til Håtangen for å komme i le, uten noe resultat på kroken, så vi dro dypere inn i Riskafjorden.

Mellom Riskaholmene og Grødvig ligger det mange fine steintopper på 30 meter over mudderbunnen. Så hvorfor vi la oss rett på mudderbunnen på 60 meter i sørøst slik at vi aldri kom til å drifte over en av toppene, men holde oss på mudderbunn hele tiden vet jeg ikke. Jeg var med som observatør av tyske fisketekniker, ikke besserwisser.

Men de visste hva de holdt på med, for her var det mye fisk. Om man er tilhenger av hvitting, mye hvitting (tysk: Wittling). Jeg noterte i den brune feltarbeidsboken: «tyskere ser ut til å nå et nytt stadie av entusiasme og barnlig glede for hver eneste nye hvitting de drar opp i båten, uansett størrelse og kondisjon. Og akkurat som barn har de ikke noe forståelse av den fremtidige jobben det er å sløye og filetere alle disse små fiskene. Dette er nok kvinnene sin plikt hos denne germanske stammen. Og tatt i betraktning den store fangsten mennene drar opp fra havet trekker jeg den konklusjonene at kvinnene også oppfyller sine ekteskapelige plikter».

Robert sørget for litt biodiversitet i fangsten med en knurr (tysk: Graue Knurrhahn). Knurr har visst fått navnet etter lyden den lager, men hverken denne, eller noen knurr jeg har landet har ytret en lyd i min nærhet.

Liten lange utenfor stavanger

Til slutt forflyttet vi oss til en av bergene og der fikk jeg en av de beste matfiskene i disse trakter: lange (tyske: Lenge). Ikke blant de største eksemplarene, men stor nok til å steke til kvelds for meg selv, en liten godbit mens jeg ser en gammel episode av «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». 2001-sesongen er best.
Fiskeentusiast og hobbykokk Robert er ikke overbegeistret for denne fisken. Han kan prate i timesvis om fisking og tilberedning av fisk, og så liker han ikke denne havets hummer? Nesten så jeg mister trua på at han egentlig vet noe som helst om fisk.

Siste sted vi prøvde fisket ble rett utenfor Ulsnes. Her klarte alle fire å sette seg skikkelig fast i bunnen samtidig. Ingen manøvrering kunne få oss løs, og alle mistet sine oppheng og gode deler av snøret. Feltarbeidet mitt hos de tyske fiskerne fikk en brå slutt, men nok materiale til en bok som skal hete «Fishers in The barrels». Pensum for fremtidens grunnfags studenter i sosialantropologi regner jeg med. I det minste en nobelpris i litteratur og kanskje en fredspris på toppen.

Hai på day 2

Forrige fisketur måtte vi unngå de dypeste partiene av Gandsfjorden og området deromkring siden vi bare hadde 150 meter i snella. Nå var vi utstyrt med nye 300 meter vi kunne spleise på. Jeg ville ha en dobbel uni, mens Kim mente Albright er best. Etter debattering om hvilken knute som var mest egnet til å skjøte gikk jeg for Kim sin, først og fremst fordi han kan knyte denne, og jeg ikke kan andre knuter enn kjerringknute, kirurgknute og en knute jeg trodde var enkel slukknute, men må ha funnet på selv når jeg ser tegninger av åssen den egentlig skal være. Jeg har aldri mistet en sluk i knuta, så den funker åpenbart.

Med over 400 meter snøre og makrell som agn var vi trygge på at i dag skulle vi få brosme på kroken. Rett sør for Ligrunnen er det en renne de liker seg i. Men nå var det begynt å blåse kraftig fra sydvest og umulig å holde seg i ro. Det ble mer trolling enn bunnfiske. Det resulterte i to små torsk til Kim.

En annen kjent brosme lokasjon er mellom Lifjell og Jåttåvågen. Vi dro dit i håp om mindre vind. Det var noe bedre her, nok til at Kaptein Kim klarte å aktivt holde oss noenlunde over samme plass. Men å holde en stang og styre og reversere samtidig er ganske slitsomt i lengden.

Vi bestemte oss for et siste forsøk på brosme sør for Litle Teistholmen mens vi fortsatt hadde dagslys. Først en svipptur innom hummerteinene utfor Ysken. Bare krabbe, så «nytt» agn (råtnende makrell) i posen. Etter litt tørrbrekninger over ripa; ut igjen med teinene, og svosj, bånn pine ut til nye fiskemarker.

Viss jeg hadde vært med i en film ville det vært spinn-off filmen Haihøst, lavbudsjettprosjektet til avgangsklassen på filmlinja på høgskulen på Volda, for tida. For haier er det nok av nå. Det tok ikke lang tid på den nye lokasjonen før jeg dro opp min første svarthå. Ny art til artslista mi!

Svarthå Etmopterus spinax Norway velvet belly lanternshark

Bare idioter slenger ut snøret på nytt når de har hai på kroken, men vi hadde ikke nok dagslys til å forflytte oss igjen så Kim slapp ut snøret mens jeg holdt på med å få haien min avkroket. Svarthå lever i små stimer, men kan også være enslige individer. Vi gamblet på at det var en slik jeg hadde dratt opp. Så feil vi tok. Han fikk fort napp, og hans var tyngre enn min. Trodde vi. Det var to svarthå på takkelet hans.

Avkroking er matrosen sin oppgave sier kaptein Kim

Litt fakta om svarthå

Som pigghå har svarthåen pigger foran hver av de to ryggfinnene, men disse er ikke giftige på sistnevnte. Og i motsetning til pigghåen er ikke svarthåen fredet. Antagelig fordi den ikke har noen kommersiell verdi er statusen LC (least concern). I Nord-Europa sliter stammen litt mer enn sine sørlige brødre.

Svarthå er den minste haien vi har i her til lands. Norgesrekorden er visstnok 960 gram og 57 cm, ifølge det tillitsvekkende og etterrettelige siden klikk.no. Vi trodde vi hadde fått ganske små individer, men spesielt Kim sin nederste kunne kanskje tangert denne rekorden. Synd vi googlet dette i etterkant og ikke gadd å veie og måle.

etymologi quiz: hva har svarthåen fått navnet sitt av?
etymologi quiz: hva har svarthåen fått navnet sitt av?

På den svarte buken har svarthåen små lysorganer for enten kommunikasjon, kamuflasje eller tiltrekke seg bytte, eller en kombinasjon. Alt etter hvilken ekspert på Svarthå man lytter til.

Spirakel hai svarthå
Hullet bak øyet kalles spirakel

Spirakel er et hull som fungerer som gjeller på bunnlevende haier. På Svarthå er spiraklene overutviklet og gjellene underutviklet, og tyder på mindre bevegelse i vannet. Haier har ikke svømmeblære, og enkelte arter må svømme hele tiden for å få nok oksygenrikt vann gjennom gjellene. Andre haier har muskler i kjeve og svelg som pumper vann gjennom gjellespaltene og spiraklene, og må derfor ikke være i konstant bevegelse. Jeg leser ofte at alle haier alltid må være i bevegelse. Det stemmer ikke.

Svarthå er ovovivipariske. De ruger ut eggene i kroppen og føder levende unger hvert andre eller tredje år. Kullene er små, typisk 6-20 unger. Så om det er mulig å sette de ut, så gjøres det. Alle våre tre svarthåer ble forsiktig satt tilbake (ikke nese først, for der ligger det tett med sanseorganer) og svømte fornøyd videre.

Bunnfiske på grensen til artsfiske

Egentlig er overskriften litt feil. Artsfiske er målrettet fiske etter arter, jeg slenger bare uti snøret på samme måte som alltid: en paternoster med en tung krok på enden. Hvis jeg har en makrell for hånden agner jeg. Så slipper jeg spetakkelet i vannet og lar den synke ned til jeg kjenner grunnen og banker den gjentatte ganger i bunnen. Lette napp opp, og så falle til bunns igjen. Ikke de harde rykkene jeg ser de gjør i nord.

Egentlig skulle jeg og Kim ut og sette hummerteiner, men denne lørdagen var av den nesten vindstille typen som sjelden kommer i november, så vi klarte å forhandle oss frem til noen ekstra timer på sjøen.

Da teinene var satt etter skipper Kim sine befalinger prøvde vi ut noen viker med leopardbunn vi har sett oss ut på kartet, men som er utilgjengelige uten båt. Jeg har sikla på stredet mellom Stora Marøya og Litla Marøya lenge. Men ørreten var ikke i bettet i dag, så da var det frem med havstanga og ut på dypere farvann.

Min fiskemetode med å hele tiden være i bunnen har over tid resultert i over gjennomsnittet tap av takler og sene, så jeg hadde bare rundt 150 meter igjen på snella. Derfor kunne vi ikke utforske de helt store dypene, men konsentrere oss om toppene. Vi starta ved Gandsflua uten mye hell til å begynne med. Både Kim og jeg fikk en makrell på vei ned. Nå hadde vi ihvertfall agn. Jeg agna nederste krok med hodet og to andre av de tre krokene og prøvde på rundt 50 meter.

Jeg blir aldri klok på dypvannsfisker. Jeg var usikker på om jeg hadde noe på, men dro opp siden vi uansett hadde planer om å forflytte oss. Rundt tretti meter igjen begynte jeg å bli sikker, og på tjue meter merket jeg at det ikke var en sypike, men noe større. Opp kom en finfin torsk som veide 2,25 kilo etter bløgging, personlig rekord. Ikke en stor torsk om du er fra Lofoten og er vant med skrei, men en akseptabel fangst i Stavanger regionen. Torsk har gitt opphav til mange økenavn, blant annet tosk og dorsk, siden den er en enfoldig fisk som biter på det meste, og at den ikke er en fighter, men lar seg heise opp til overflaten uten mye kamp. Dissekering av magesekken viste en halvfordøyd sjøkreps (nephrops norvegicus) av grei størrelse.

Kaptein Kim vendte nå skuta mot Ligrunnen, og det var ikke meg imot. Tidligere har jeg hatt hell på Ligrunnen, spesielt i skrenten på sørsiden. Og det tok ikke lang tid før stanga mi begynte å vibrere. En rød fisk ble dratt opp, og jeg kunne notere meg en ny art på artslista mi: vanlig uer (sebastes norvegicus). Alltid morsomt med nye arter, og siden jeg sjelden har tilgang på båt

Etter de obligatoriske bildene var tatt var det uti igjen. Vi hadde driftet sørover og lå mellom Ligrunnen og Håtangen. På rundt hundre meter merket jeg at noe satt på. Og mens jeg dro opp merket jeg mer svai i stanga enn på torsken, og at denne fisken i alle fall ikke var like medgjørlig. Det et slitsomt å dra opp 150 meter når den der nede helst vil forbli der nede. Da jeg til slutt fikk den opp bannet jeg høyt på tysk. Det var en pigghå. Jeg er entusiastisk for nye arter, men denne haien er fredet, og ikke minst har den to giftige pigger.

Det finnes tre giftige fisker i norske vann: pigghå, havmus og fjesing, der sistnevnte er den som gir størst smerte. Den mest effektive lindringen er varmt vann opp mot 45 grader i en til to timer hvis man blir stukket av en av disse fiskene. Vi hadde ikke noe varmt vann ombord, og med mindre man er en fyrrig muy caliente latino tviler jeg på urin kommer opp i disse temperaturene.

Jeg fikk buksa pigghåen oppi balja og var litt rådvill hvordan jeg skulle få ut kroken. Med olme, smaragdblåe øyne stirret den på meg, og hver gang jeg nærmet meg med hånden fyrte den av bakkroppen med bakpiggen mot meg. Men Kim er rolig under stressende situasjoner, det er derfor jeg stoler på ham som kaptein. Han brukte håven til å holde den nede mens jeg kunne konsentrere meg om å få ut kroken.

Pigghåen er visst en delikatesse, men fredet. Hunnen går drektig i to år før den føder levende unger. Og med en vekst på 3 mm i året sier det seg selv at det tar tid å få bestanden på akseptable nivåer igjen. Da jeg slapp den ut igjen svømte den akkurat som haier man ser på Discovery Chanel.

Pigghå går i stim som sies å kunne ha flere tusen individer, og jeg var ikke lysten på en til som potensielt var større enn min på 2,5 kilo. De kan komme opp i nærmere 10 kilo, så på tide å flytte på seg til toppen av Ligrunnen igjen.

Vi driftet nok en gang sørover mot Håtangen på Lihalsen. Aha! Det er derfor det heter Håtangen! Sikkert et vanlig sted å få pigghå. På hundre meter beit det på, og jeg fryktet at det var en ny pigghå på kroken. Det var kamp i denne også, så ikke torsk i alle fall. Men det var en torskefisk. En fin lange på 1,5 kilo. Nok en ny art for meg. Jeg har fått brosme, og det er uten tvil den beste matfisken, og siden lange er i brosmefamilien håpte jeg kjøttet hadde mye av de samme egenskapene: lyst, smakfullt og fast tekstur, på grensen til hummeraktig. Terningkast seks.

Kaptein Kim ville nå gå helt inn til Håtangen der det stuper fra 0 til 200 meter ganske brått. Han hadde valgt ut bra steder hittil, så jeg hadde ingen problem med å følge hans ordre. Her fikk jeg en lyr på mellom 1,5 og 2 kilo, men nå var jeg så blasert at jeg ikke engang gadd å veie den før jeg slapp den uti igjen. Himmelen var begynt å få en farge som minner om min favorittsluk (møresild i kobber), og det var på tide å vende skuta hjem. Tre nye arter, inkludert min første hai, på noen timers fiske kan ikke kalles noe annet enn en dundrende suksess.

Bunnfiske i Gandsfjord

«Hele Gandsfjord er mudder»  sier de som har alt vettet på fiskefora (forum singularis, fora pluralis) på nettet. Vel, flaks at jeg ikke er kjente for å sitte på alt vettet. Det er faktisk flere som sier at jeg ikke har noe vett i det hele tatt, spesielt når det kommer til fiske. Og jeg er enig, for jeg tviholder på min overbevisning om at fiske er vel så mye kvantitet som kvalitet.

Min bror fra en annen mor, Kim, er heller ikke kjent som en briljant sjakkspiller og var mer enn villig til å prøve den mudrige Gandsfjorden. Og viktigst av alt hadde han en tidsbegrenset tilgang til båt som lå i Hillevågsvannet før den måtte ta turen til hytta til svigers.

Vi studerte sjøkartene instendig, og det er virkelig mye M på kartet. Men også noen flekker med S. Og noe som ser ut som IS rett nord for Fiskaneset i Sandnes jeg ikke forstod. Helt til jeg kom til konklusjonen at det som ser ut som I i virkeligheten er en svakt trykt f. Det gir mer mening med fS enn IS på et sjøkart. Vi var mest opptatt av å finne Sandbunn siden Kim var lysten på flatfisk, mens jeg var ute etter å krysse av sypike fra min artsfiske liste. Så vidt jeg vet trives denne fisken best på mer fast grunn med lyr og torsk. Fine Ferdatorsk var vi nok litt for seine til, men denne var også et hemmelig ønske. Så vi ble enige om å prøve ut Ligrunnen rett vest for  Usken først (eller Uskjo som det står på kart, men jeg har aldri hørt noen kalle øya det).

Hillevågsvannet Kim har fått av kalesjen, og vi er endelig klare for fiske hillevågsvatnet 95C7326E-F662-4068-B0E5-C6891954300C

Da vi tok ut fra Hillevågsvannet var det strålende sol og høy stemning. På vei ut monterte vi stengene. Jeg med et klassisk lodd fulgt av en paternoster med rosa reker og agna med mort (småsei, ikke ferskvannsfisken). En shoutout til Norges fremste sjøørret blogg: rosa reke! Dessverre er sjøørreten fredet på denne tiden i hele Boknafjorden, utenom Lysefjorden av mystiske årsaker. Kim gikk for et jæroppheng: pilk nederst, og akkar på topp.

Det var ikke mye liv på toppen av grunna, så vi lot oss drive over den og sør ned i renna. Her tok det ikke lang tid før jeg fikk fullført min misjon og jeg kunne dra opp min første sypike. Tilfreds tok jeg meg en trukket oste og baconpølse fra termosen og kostet på meg ketchup tur retur.

artsfiske Fisk sypike Rogaland Sandnes Stavanger
Sypike, check

Men jeg fikk ikke nytt pølsen for nå hadde Kim napp, og denne var en større fisk enn min kjære sypike. Jeg tok frem haken og hjalp til å få opp en finfin lyr på 1,6 kilo. Etter de obligatoriske bildene var tatt var det rett i balja med den. Først litt senere kom vi på at den skulle bløgges, og muligens var dette for sent. Blodet var allerede koagulert.

359708A6-1912-4EF2-B79A-95A96AC4FC50

Nå var det på tide å prøve å drifte over renna på nytt. Og nå var det min tur å få napp. En lyr på 0,8 kilo var ikke verdt å ta bilde av, men god nok til å ta med hjem for å spise. Og denne ble umiddelbart bløgget. Den beit på den ene kroken jeg ikke hadde agnet. Nå hadde vi fått mat til middag, og vi kunne dra videre for å prøve lykken på flatfisk. På vei til vårt utpekte sted ved Fiskaneset oppdaget vi den idyliske stranda ved Dalsvågen. Her måtte fiskelykken prøves spontant. Men nå var både fiskelykken og vår tilmålte tid i båten brukt opp, og det var på tide å vende hjem til familien med middagen sikret.

Bløgget lyrfilet Bløgge fisk lyr
Bløgget lyrfilet

bløgge fisk er viktig. Denne er ikke bløgget
Ikke bløgget lyrfilet

Bunnfiske på grensen til artsfiske

Rugdejakt; Jakten på en stor, feit Woodcock

Lubbesild, kubbesild eller nubbesild

Kjært barn har tre navn. Andreas. Berger. Jørgensen. Med fare for å hisse på meg Hordaland påstår jeg at lubbesild, nubbesild og kubbesild er det samme. I Sogn og Fjordane kaller de det bare tørka sild. For ikke lenge siden hadde de en kåring på P1 hva det offisielle navnet i Vestland skulle være. Lubbesild vant den kampen greit med over 70 prosent av stemmene. Forøvrig er P1 samme radiokanal som ga oss fossekallen som nasjonalfugl.

Slik fisker man (lubbe) sild

Årets deltagere i lubbesild fisket var Robert «Tex» Hooper, Sondre «Crank» Lilledrange, Andreas «Florian» Ente, Svein Kristian «Esskå» Reiersen og Andreas «Jessmann» Jørgensen. Selvsagt savnet vi Fercho, men han hadde gått på en kalenderblemme på hjemmebane. Kim hadde nettopp hatt babyshooteln og dermed plikter på hjemmefronten. Degern er dratt til Nord-Norge, og ikke hørt fra siden, bortsett fra en og annen snapp hvis han har noe stort på tilhengeren. Heldigvis aksepterte Robert (Månedens lagspiller i ERP prosjektet i november 2019) invitasjonen til Lubbesild 2020, og han var en fullgod erstatning for alle tre. Kanskje ikke fullgod for Kim forresten. Kim er uerstattelige.

Fredag var det bare å få unna kjernetiden på jobb og komme seg av gårde. Med Ente bak rattet var vi på hytta nesten før vi hadde startet, og fikk god tid å fyre i peisen og NKVOe. Nytt av året var at vi supplerte de tradisjonelle rekene med hvitvinsdampede blåskjell. Litt usikker på om denne tradisjonen er kommet for å bli.

Andreas har jobbet som kelner og viser Ente hvordan man serverer vin uten å skjelve
Andreas har jobbet som kelner og viser Ente hvordan man serverer vin uten å skjelve på hånda

Etter noen Wongraven for meget begynte vi å tippe hvor mange sild vi trodde vi kom til å få i garnet neste dag: Sondre 34, Robert 55, SK 123, Ente 150 og Andreas 221. Noen har mer trua på mirakler enn andre, men så er jeg fra en familie som mener at noen fisker fort blir mer enn de opprinnelig er med guddommelig inngrep.

Til tross for en lenger og hyggeligere aften enn vanlig for meg, var det en relativt tidlig morgen dagen derpå. Siden jeg var først oppe tok jeg inspirasjon fra Ente og serverte de andre brukerne kaffi på sengen som er blitt hans greie mens bacon og egg ble klare.

Ved godt mot etter en fortreffelig frokost satte vi oss i båten i solskinn og vindstille og var klare for å krysse sjøen til kaia til Martin «Minken». Han hadde satt to garn dagen før, og nå var vi tidlig nok på vei til at skarven og ærfuglen ikke hadde vært for mye å plukket i fisken.

Knoppsvanene i Lyklingfjorden sniker opp på meg og skremmer livskiten ut av meg livskitten
Knoppsvanene i Lyklingvågen sniker opp på meg og skremmer livskiten ut av meg

Det begynner å blåse opp til Roberts store glede
Det begynner å blåse opp til Roberts store glede. Eller skrekkblandet fryd?

Det gikk fort skeis. Først ble jeg angrepet av en svane som kom opp i blindsonen min. Så begynte en alarm å pipe i båten. Det viste seg å være oljetrykket det var noe galt med. Og så begynte det å blåse opp. Tex, Crank og Jessmann ble satt i land for å kjøre bil til Minken, mens SK og Ente skulle se om de fikk skikk på båten. Det fikk de ikke, men Minken er ikke vanskelig å ha med å gjøre når det gjelder lubbesildfiske, og han ble gladelig ut på tokt med oss.

2DCFB707-A9D3-42AF-A91B-ACDC42AF4431
Det er første gang Andreas fører båt og sliter litt med å finne riktig stilling

80BDC456-BEFE-4670-884D-6D8B03BD9041
På brygga til Minken er det alltid sol

9DD8ECB1-1C0F-40A4-9106-A651A7A3C0F4

SK og jeg dro opp første garn, og da det dukket opp tre fine sild i begynnelsen trodde vi at dette skulle bli ny rekord. Det var de tre sildene vi fikk på garnet, og anklager om jukse-haill og lyve-haill ble slengt frem og tilbake. Neste garn dro Sondre og Ente. De hadde mer å jobbe med. Da vi hadde dratt begge garna telte vi til sammen… 221 sild! Akkurat det jeg hadde tippet dagen før! For et lykketreff! *

Oppskrift på hvordan skjære lubbesild

Man tar en sild og kutter av store deler av buken fra over brystfinnen helt bak til forbi gatten. Pass også å få vekk tappen som blir igjen på hodet bak nedre kjeve. Riv ut gjellebuer og alt som kan røskes ut inne i hodet.

7F39D7F2-42FC-42E1-99E9-407CE72516E3

94FFA924-05D3-4885-964C-F38410289E4B

Kubbesild nubbesild lubbesild Slik kan en lubbesild bli seende ut etter skjæringa
Slik kan en lubbesild bli seende ut etter skjæringa

Silden må vaskes godt så ingen bakterier får utvikle seg. Bruk neglene for å få vekk alt blod og grums opp mot ryggraden. Ta en grovvask først, skift vann og vask på nytt.

Lubbesild er blodig alvor. Robert og Sondre sløyer mens Svein Kristian vasker fisken Nubbesild kubbesild
Lubbesild er blodig alvor. Robert og Sondre sløyer mens Svein Kristian vasker fisken

Martin har alltid en god historie eller noe praktisk info. Her viser Minken en minkefelle
Martin har alltid en god historie eller noe praktisk info. Her viser Minken en minkfelle

3553B2B7-005F-4FFC-8716-E6C0AD5268C7
Sosialt og intimt på siste finvasken før silden går i saltlaken

Andreas berger Jørgensen
Godt å varme fingrene på kaffekoppen. Andreas forteller om drømmen fra natten før om silden som plutselig tok hevn og angrep. Ente lurer på om det har rablet helt for ham

Hvordan henges lubbesild

Lubbesild henges opp i to omganger. Første runde skal den tørkes etter saltbadet før kaldrøykingen. Da trer man hodet på den ene gjennom munnen til den andre. De skal henge buk mot buk.

Etter røyking skal de modnes tørt og luftig til rundt mai, eller til gjøken sier koko. SK sin teori er at det kalles lubbesild siden det ser ut som et par sokker som henger til tørk. Sokker heter lubbe på Bømlo. Einer som brukes til røykinga heter brakje her.

4C869AA9-4FD7-488D-9D48-608C12E3C284
Opphenging av sild så den får dryppet fra seg før røyking. Noen dager tar det

Hvordan tenne i peisen

Bruk tennvæske. Rikelig.

A91408CE-09CA-4532-B8BF-251FE921D8CC

Strekk så hele kroppen ut på et egnet sted og ta deg en cowboystrekk.

cowboystrekk i sofa
Cowboystrekkens mester in action

Etter en god cowboystrekk er det sosial samling foran peisen. De som mente at det var varmt nok ble nedstemt og temperaturen må ha kommet opp i førti grader. Ingen grunn til å fyre mindre. Hiv på noen kubber til. SK har derfor i sin visdom innført hytte-shorts.

A1D96AE8-03FA-4A53-B27C-2BE0A2F81D6C
SK forteller sin disippel om hytte-shortsens fordeler

Kveldens rett stod SK bak, og han disket opp med entrecôte (ɑ̃. tʁə. kot) med béarnaise (be. aʁ. nɛz) og stekte amadinepoter, sjalottlauk og asparges surret i bacon. Béarnaisen manglet den vanlige grønnsjateringen den vanligvis får på turene våre, men den var god denne også altså, men jeg mener at tradisjon er tradisjon. Neste år blir det vel å ta med konditorfarge.

704960C9-A64F-49D3-805A-AC3109AA6FBF

Neste morgen var alt tilbake som normalt, og Ente disket opp med morgenkaffe på senga mens egg og bacon stekte på panna.

Virvelvinden Ente hadde støvsugd hele huset mens jeg var på do. Jeg sitter lenge på do, men den karen er effektiv
Virvelvinden Ente hadde støvsugd hele huset mens jeg var på do. Jeg sitter lenge på do, men den karen er effektiv

Sondre, Svein Kristian og Martin må ta båten inn på land
Sondre, Svein Kristian og Martin må ta båten inn på land. Kan’ke kjøre båt uten oljetrykk!

«Sildo e komen»

Lubbesild på Bømlo

*  Det er ikke riktig at vi fikk 221 og jeg tippet riktig.  Vi fikk til sammen 38 på begge garna, altså var det Sondre som gikk av med seieren da han tippet 34. Så hadde Martin 38 sild liggende som han donerte oss. Takk Martin, uten deg hadde det ikke blitt noe lubbesild! Martin setter garn for oss, han kjører oss ut med båt så vi får trekke det, han lar oss få disponere kai og båthus for prosessering, han røyker silden og henger den for modning på loftet. Vi setter utrolig pris på din hjelp og din kunnskap!

Artsfiske i Egersund ved flo og fjære

Det første jeg gjør når jeg skal på fisketur er å sjekke huggtabellen for aktuell dato, dernest tidevannet på kartverket. Min erfaring er at fisket er som best en time før toppen er nådd. Jeg ble irritert på kartverket da jeg slo opp lokasjonen Egersund i søkefeltet på tidevannstabellen og alt jeg fikk av informasjon tilbake var: «Beklager, det finnes ikke data om vannstand for Egersund». Kan det være for mye forlangt at kartverket tar seg bryet med å ha Egersund i sine systemer, tenkte jeg krenket og forbitret.

Men det er slett ikke slett arbeid og dårlig data fra Kartverket som er årsaken til at det ikke finnes tidevannstabbel for Eigersund. Nei, området bryr seg rett og slett ikke om månen (eller sola, som faktisk også har stor betydning, men bare noe mer enn en tredjedel av månens kraft).

Forskjellen på høyvann og lavvann er på beskjedne 23 cm.  Til sammenlikning er forskjellen på flo og fjære 17 meter i Bay of Fundy i Canada. Årsaken er at det litt sør for Egersund (Tregde) ligger et amfidromisk punkt som er et punkt der forskjellige tidevannsbølger utligner hverandre. Kort fortalt. Det har også litt med min favoritteffekt; corioliseffekten og geografiske og geologiske trekk.

Dette gjelder kun det astronomiske tidevannet. Havnivået kan variere en del, men da er det pga meteorologiske fenomener som lufttrykk og vindretning. En tidevannssyklus tar 12 timer og 25 minutter.

I Egersund kjører man båtene inn i båthuset som andre kjører bilen inn i bilhuset
I Egersund kjører man båtene inn i båthuset som andre kjører bilen inn i bilhuset

Nabo, fisketeoretiker og bobler på min topp-ti venneliste, Kim, hadde invitert meg på hytta si for en innføring i laksefiske og sjøørretfiske ved Hellvik. Han vet alle de gode stedene i området av egen erfaring og kunnskap han har tilegnet seg ved sengelektyre som «laksens vandring fra istid til nå», «Ørret; en beretning om hvordan kunstig befruktning, utenlandske gener og naiv driftighet skapte Norges nasjonalfisk», «sjå laksen min; eit inbleik i laksa si betydnad hjå buarane i Eigersund og Egenes» og selvsagt side 168-171 i «Aschehougs store fiskebok; Norges fisker i farger». Når han har tatt seg et glass Amarone etter at alle andre har lagt seg leser han ofte «The Concept of Presocratic Philosophy; Its Origin, Development, and Significance» av sin favorittforfatter Andre Laks.

7806C806-F8DB-4C60-BC36-B24B67647474
Kim smiler sjeldent

Kim er kaptein med papirene i orden og styrer skuta med stødig hånd. Jeg er så gammel at jeg ikke trenger papirer for å føre båt, men fant meg til rette akter i båten på styrbord side for litt lat dorging. Kim hadde sin stang ute på babord side mens han styrte. Han klarer to ting på én gang.

7ED83303-6F9E-4179-829F-4BF22227CE6B

Kim har fått så mange sjøørret og laks gjennom et liv på sjøen at han bestemte seg for at han skulle artsfiske etter lyr. Og da helst de aller minste. Og han var kjempeflink! Fire bittesmå lyr fikk han, mens jeg kun fikk to sjøørret. Så den klare vinneren denne dagen var uten tvil Kim, 4-2 hjemmeseier.

9CE5D377-4224-4209-B5BB-7E4B7B6D778D

A4E6313D-C405-428A-98F6-BD6FAC60D2F7

Den første ørreten vet jeg ikke størrelsen på, for Kaptein Kim ble plutselig vàr på at han var kaptein, og blei maktsyk og krevde at jeg skulle sløye fisken umiddelbart i høy sjø. Og nåde meg om fisken blødde! Om jeg skulle tippe var den nok ikke mer enn 400 gram og litt over 35 cm. Den var i alle fall over minstemål malen Kim har tegnet i båten. Neste ørret gjorde jeg myttani, eller muterert. Det ble mytteri. Jeg stappet fisken hel i en pose og tok den med hjem for dokumentasjon. Den var på 509 gram og 39 centimeter.

B3A74776-4A9F-45D5-832E-DAB9B8A9C923

Neste artsfiske var laks, og Kim skuffet ikke med lokasjonen her heller. Ved Tengs, der jernbanen krysser over var det se og bli sett for laksen. De hoppet og spratt, og de var svære. En laks hoppet halvannen meter fra båten og jeg sverger jeg kunne lukte fisken. Vi kunne nok bare puttet håven i vannet og dratt opp fisk, men vi sto i båten og prøvde med sluk, spinnere, woblere, tassier og flue. Mark hadde vi ikke gravd etter. Uansett er det en opplevelse å være i båt med laks hoppende på alle kanter.

Norges beste sjøørret spot fra land?

Laksefiske i Frafjord

Innerst i Høgsfjorden ligger Frafjorden. I Frafjord ligger Robert med båt mye av tiden og prøver å overtale laksen til å komme ombord før den går opp enten i Dirdalsåna eller Frafjordelva for å gyte. Etter 2000 døgn i Norge, og 1990 av disse i båten sin mener han å kunne snakke bedre med laksen enn han kan snakke norsk. Han tilbringer åpenbart litt for mye av tiden sin alene i båten, så kona mente han kunne ha godt av å snakke med noen voksne mennesker. Så hvorfor hun sendte meg og Benjamin er et mysterium.

C7378CBB-AAFA-4862-BD82-C3D705E52E5E

Som den ansvarlige fiskeren jeg er brukte jeg mye av arbeidstiden på fredag til å studere fredningssoner. All fiske etter laks og ørret er  forbudt i så og si hele Boknafjorden og tilstøtende fjordarmer, bortsett fra Lysefjorden mellom 1. mars og 30. april. Minstemålet for sjøørret er 35 cm. Havål med det latinske navnet Conger Conger er visst ikke fredet. Jeg trodde all ål i Norge var fredet, men det er bare Anguilla anguilla som er det. Har alle åler samme navn to ganger? Aner ikke. Men ikke ta mitt ord for sannhet når det kommer til lover: oversikt over fredet fiskearter kan du finne på denne lenken. Minstemål er her. Fisketider er her.

Det var fredag, det var rød dag på huggtabellen og 22 grader og sørlig vind. Altså en kort arbeidsdag. Jeg og Benny tok bilen og møtte Robert i Dirdal. Han hadde vært ute siden klokken ni, uten å ha fått noen fisk. Han hadde hatt en laks på kroken, så han var allikevel strålende fornøyd og i godt humør. Merkelig med fiskere. Man kan nesten gi opp håpet på å få noe, så får man et hugg, og håp-barometeret er umiddelbart på topp igjen, og klar for nye ørkesløse timer før man mister håpet. Så et napp til, og man får håpet tilbake, og er klar for noen timer til.

F68AC0CE-CDCD-4399-B9D9-790AD7861F42
«Tilatelse til å gå ombord kaptein»

Vi monterte tre stenger på båten og startet dorgingen med godt mot. Det var Toby Magnum som var foretrukket på alle tre. Det finnes en Facebook side der man legger ut bilder av laks tatt i Høgsfjorden, og der er nesten alle tatt på Toby.

E36C531E-40B9-4CDA-B31D-92220ECCD88A
Det er trygt og godt i armkroken til Benjamin

Robert og Benjamin så laks hoppe i øst og vest. Jeg så ingen, men ble grepet av entusiasmen, og begynte å peke og rope: «så dere den? Wow, sikkert en seks kilos, minst!» Men det var løgn. Jeg er ikke erfaren nok til å anslå størrelse og vekt på avstand, om jeg hadde sett en. Robert er dyktigere. Vi kjørte forbi en båt som dro opp en fisk. Laksen hoppet høyt i været, og Robert anslo kjapt og selvsikkert at den var 6,2 kilo. Laksen sleit seg rett før den skulle dras over relinga, og ramsalte gloser ljomet som ekko i dalen lenge.

8DD8C45E-7F10-4C8B-82A3-65013C15B981
«Den er 6,2 kilo»

Men nå var det vår tur å få napp. Vsssssss, spolen løp løpsk. Ta ut stanga av holderen, lås haspelen og rykk hardt. Den satt på. Robert fikk ansvaret for laksestanga, mens jeg og Benjamin hadde fått opp dampen og trakk inn de to andre i en forrykende fart før det ble totalt kaos i snører.

Det var liv i denne rakkeren, men Robert visste akkurat hvordan man behandler en laks på kroken. Det var som en dans, der de byttet på hvem som var mannen og førte. Først laksen utover. Så til babord, og to steg til styrbord. Som en innbitt Ahab var Robert nå. Kall meg Ishmael. Det gjør vel Benjamin til Queequeg skulle jeg tro. Han er iallfall brunere enn både meg og Robert.

Til slutt hadde laksen tapt dansen, og Benjamin nettet den inn. Var det samme laks vi så gikk tapt hos den andre fiskeren? Nei, for denne veide 5,7 kilo, og ikke 6,2 kilo. Og 86 centimeter. En nydelig laks. Og dette er bare første tur for sesongen.

Salmon Norway Rogaland fiske laks frafjord

Vi måtte dessverre gi oss allerede klokken sju, for Robert hadde bestilt Thaimat. Den gutten elsker thaimat. Nesten like mye som å være alene i båten. Eller var det bare en unnskyldning for å hive meg og Benjamin på land, så han kunne være alene på båten og snakke med laksen?

Fiske Laks i Frafjordelva

Ørretfiske på Hommersåk

PS Er det noen som var med på turen som skriver at det ikke var akkurat slik alt skjedde så deleter jeg kommentaren.

Jakt og fiske ved Blåsjø

Først litt fakta om Blåsjø

Blåsjø er Norges tolvte eller trettende største innsjø og deles mellom Rogaland og Aust-Agder, Ryfylke og Setesdal. Årsak til usikkerheten om rangeringen er at Blåsjø er regulert, og kan tappes med enorme 125 meter, med topp 1055 meter over havet, og helt ned til 930 moh. Når den er på 1055 er arealet 80,53 kvadratkilometer. Altevatnet i Troms har et areal på 79,65, og tar tolvteplassen når Blåsjø er regulert på sitt laveste. Altevatnet er også regulert, men kun med 16 meter.

På sitt høyeste rommer Blåsjø 3 105 millioner kubikkmeter/3 105 milliarder liter. Ifølge en tavle på Lyse Elnett er det tilsvarende 500 liter per person på kloden, men jeg får det til 408 liter per person. Typisk Elnett å være litt runde på fakta. Nesten ubegripelige mengder vann er det uansett. Med et energipotensiale på 8,82 TWh (Wikipedia påstår 7,8 TWh. Feil!) er dette flerårsmagasinet som penger i banken for Norge siden det kan spares over flere år, i motsetning til andre magasin som ofte må tømme overskuddsvannet i år med mye nedbør og snøsmelting.

Det er 20 mindre og større dammer som demmer opp den menneskeskapte innsjøen, og flere av disse demningene har norgesrekorder, bl.a. Førrevassdammen som er Norges største betongdam.

Førrevassdammen Blåsjø Norges største betong damm
Erik titter ned fra toppen av Førrevasdammen

Det var ikke tilgang på sand til betongen da de bygde Førrevassdammen, og det ble isteden blandet med knust stein. Det er heller ikke brukt armeringsstål i konstruksjonen, og forståsegpåere hevder at dette er grunnen til at den har fått en konveks utforming. Nydelig ingeniørarbeid er dammen åkke som, og den fikk i 1989 æresprisen Betongtavlen, som også har gått til Norsk Bremuseum, Grieghallen og nesten alt Sverre Fehn har tegnet.

Førreskardammen
Førreskardammen er en annen type dam: steinfyllingsdam

Ved Førreskardammen er det en sjøsettingsplass som var utgangspunktet for jaktturen. Men ikke alt gikk som planlagt.

Båtene var satt igjen på Hjelmeland Kraftstasjon etter forrige helgs jakttur, og det viste seg at bånnproppen vi hadde med ikke passet. Etter forsøk med elektrikertape tok høyskoleingeniør Sondre frem kniven og fikset en perfekt propp av nærmeste furu.

9FAB18D5-B1F5-4778-9A31-7E1F3AFDB83B

Da vi hadde sjøsatt begge båtene begynte den andre båten å ta inn vann. Det var en skjøt som hadde sprukket bak ved motoren, og jo mer vann og lavere den stod, dess mer vann tok den inn. Sjøen begynte å bli særdeles rufsete nå, og det eneste forsvarlige var å snu og vende hjem.

9E9EE5FE-F0E7-4456-94BF-77465922BDC4

Det var ikke de mest fornuftige representantene fra Neo, Elnett og Konsern som var med på turen, så vi bestemte at to skulle ta båten som ikke var FUBAR og  fortsatt fløt med alt utstyret, og tre ta beina fatt med hver sin hagle.

9E106947-58BB-4914-A061-D332A98F92D2
Dette er bare et illustrasjonsfotografi fra hjemturen. På overfarten til Blåfjellhytta var det ikke anledning til å finne frem kameraet

Jeg og jegern Degern tok båten og bagasjen. Deger som kaptein, jeg innpakket i en jervenduk med alle hull lukket. Ganske hyggelig skulle mann tro. Det var det ikke. Etter regn og høye bølger som sprutet inn vann var det spesielt én stor som skylte over båten. Furupluggen holdt, men vi tok vann raskt inn og båten lå faretruende lavt i vannet.

Vinden kom fra sørøst, altså rett mot oss. Å krysse Førrevatnet var hardt, Andrevatnet var verre. Da vi kom halvveis i Tredjevatnet ble det bedre. Nå var det uansett for sent å snu. Og da vi så høyspentmastene ved Reinstølvatnet var humøret igjen på topp. Resten av turen var innaskjærs. Jeg begynte tilogmed å snakke om å finne frem fiskestanga å dorge litt, noe Erik avfeide med et ne-eh. Turen hadde vært røffere enn forventet, og jekka den sjøvante nordlendingen ned et par hakk.

Da vi kom inn i Nedre Sandalsvatnet dukket Blåfjell hytta opp, og vi var trygge. Bagasjen ut av båten og opp i hytta og tenne i ovnen. Jeg fant ikke noe å tenne opp med, men visste at Svein Kristian hadde vært der to helger før. Og er det en ting som alltid følger SK er det tennvæske, den karen elsker tennvæske. Det måtte være tennvæske et sted. Og tennvæske fant vi. Plenty tennvæske. Takk for den SK!

Så var det bare å lense båten og komme seg ut for å hente de andre på halvveien. De hadde ikke hastverk med å møte oss, for de hadde støtt på en flokk som de hevdet var på alt fra 200 ryper, til utover kvelden da historien utviklet seg til 1700 fugler.

Sondre bagget to fine ryper og en liten hare, Terje null og Fercho null. Da vi alle ankom hytta var den god og varm. Nå var det blitt for sent å dra ut, og resten av dagen ble tilbragt i hytta mens vinden ulte og fikk veggene til å riste. Vi hadde startet fra Sandnes klokken seks på morgenen.

Skutevatn skutevatnet Blåsjø Rogaland sand Jøsenfjorden hjelmeland
Blåfjellhytta i rødt til venstre og sikringsbua med utedass i grått til høyre. Stryket er fra Skutevatn som er på 1055 MOH. En god indikator på fyllingsgraden i Blåsjø

Blåfjellhytta

Blåfjellhytta ligger mellom Skudevatten og Nedre Sandalsvatten. Hytta ble bygd i slutten av 1920 åra av Stavanger Turistforening, og er senere bygd om og sist restaurert i 1996 av Hjelmeland Fjellstyre som overtok hytta i 1976 av STF.

I alt er det plass til 24 personer i hytta, men da er det trangt. Det er sengeklær, ved og propan. Ta med sengetøy eller sovepose.

Fjellstyret bygde i 1985 et uthus med to senger, som fungerer som  sikringsbu. Her er også utedassen. Med plenty dopapir da vi var der ihvertfall.

Hytten står åpen hele året, og av hytteboka kan en lese at det en god blanding av fjellvandrere, jegere og sauebønder som bruker den. En hytte til alle formål. Prisen er 200 kroner per person per natt.

Blåsjøhytta Hytte Blåsjø blåfjell hytta jakt fiske Rogaland Hjelmeland Ryfylke Ryfylkeheiane
Kanskje er hytta brun og ikke rød

Jakten på Sandalsheia

Etter en god natts søvn på stappfull mage (Elgskav og potetstappe à la Degerstrøm) var vi klare for rypejakt. Bare frokost, to kopper kruttsterk kaffe og en tur i sikringsbua først.

Etter en litt for bratt stigning litt for raskt etter en litt for stor frokost var vi oppå platået. Noe tørrbrekninger med smak av bacon, og jeg var atter på topps mentalt.

Jakt i blåfjell Rogaland Ryfylke blåfjellet Norway game and fish hunting Blåsjø sandalsheiene
Andreas i sitt rette element: alene

Til tross for den tidlige knekken tok det seg opp da vi med hagle i hånd saumfarte terrenget. Rypa hadde fått hvite fjær, men snøen hadde smeltet etter en unaturlig varm uke. Så dette var flekkjakt der vi så rypene på hundrevis av meter.

Sondre fikk en rype som havnet på en holme. Han kledde av seg og vadet til livet for å hente den. Vannet var 2 cm kaldt. Bear Grylls moment som dessverre ikke ble fotografisk dokumentert.

D6C91332-CE0A-4CCD-A05E-9B27B6E39DD6
På toppen av Skarvehei er det dekning, og insta, twitta, face, my story, u story, vips og tinder skal oppdateres

Det var både flokker på opp til tredve ryper og enslige ryper i heia.  Det mest frustrerende med naturen er at den er så kupert. Vi så en flokk med tjue ryper tre hundre meter fra oss, men det var en ravine mellom som var umulig å komme over og som gikk flere hundre meter.  Mens vi gikk langs stupet og prøvde å finne en vei over så vi enda en flokk av hvite fugler på mørk stein på andre siden. Og vi så Terje og Deger som hadde tatt andre veien rundt vannet og på vei rett mot flokkene. De kom, de så, de bommet. Mottoet dems er: venerunt, viderunt, non desiderari. 

Kanskje like greit, så slapp vi noen halsbrekkende hopp i vått terreng som vi vurderte. Jeg hadde på dette tidspunktet tre liter vann i hver støvel og var klar for å ta fatt på hjemturen. Det var de to andre også, selvom de sier noe annet i ettertid.

9E24FC50-F25B-4AB4-A6C2-C111FBA40994

Det kanskje ikke alle vet er at jeg er O.J. : Original Jeger. Med bestått jegerprøve fra 1992 var jeg den med desidert lengst erfaring. Utenom Terje da. Terje er så gammel at han ikke engang trenger jegerprøven. Terje er så gammel at han var på jakt da Buzz Aldrin for alltid ble nummer to. Allikevel bommer han på hvert skudd. Men han er som en fuglehund, og finner masse fugl. Bare synd han bommer på alle. Nevnte jeg at han ikke traff en eneste fugl, og bommet på alle skudd?

DEF6B367-4AC8-4301-AF47-3DB4A4674DF4

På vei hjem så vi en ensom elg. Den stod i profil på toppen av en kolle og speidet to hundre meter fra oss. Det var litt for perfekt norsk natur til at jeg trodde på det selv, men både Sondre og Fercho så det samme. Hva en ensom elg gjorde her i dette terrenget vet jeg ikke, men mulig den hadde blitt skremt oppover av jakta lenger nede.

Blåfjell hytte Blåsjø jakt rype rypejakt
Soria Moria øyeblikk. Hytta kan sees mellom Fercho og Sondre. Men først ned fra toppen, krysse en elv, så over en ny topp, og så ned igjen før vi er framme

I hytta var det godt og varmt, for Terje og Erik 😀 var kommet før oss og hevet en halv sekk ved i ovnen allerede.

A8CF3675-22B6-4F6C-ACBE-35824E6F89DF
Varm hytte, tørre klær og en brødskive med nuggati

Etter en drøs om jakta og litt mat var det tid for min signatur: den lille cowboy strekken. Ikke noe er som å legge seg litt nedpå på ettermiddagen etter en rufsete dag ute. Sosialisering blir det nok av på kvelden.

693AAE83-6056-46A6-B1CD-742B5E83FC10
Erik D lager middag med hodelykt mens Terje spiller munnspill

Denne kvelden serverte Erik 😀 pampasbiff med fløtegratinerte poteter og rødvinssaus. Terje mente han burde bruke Toro og ikke ekte vin til sausen. Bortkasta vin. Han endret mening da han fikk smake sausen.

Kvelden gikk med til å spise, spille kort og god gammeldags hyttekos. Noen koste seg litt vel mye utover kvelden og bestemte seg for å brase inn på rommet mitt da jeg hadde lagt meg og fise meg i trynet. Sånt hører med når man har med gutter som gikk i bleie da jeg tok jegerprøven.

Uansett mengde kos kvelden i forveien var det ikke noe å si på humøret søndag morgen. Lukten av stekt bacon vekket meg, og da er det bare å adlyde magen og stå opp.

Som på fredag ble Degern kaptein, og jeg skårunge. Erik F, Sondre og Terje tok med hver sin hagle og overlot utvasken av hytta til båtfolket. De skulle gå fra hytta til bilen og jakte litt om anledningen bød seg på ruta. Jeg håpte at de brukte lang tid, så jeg kunne finne fram fiskestanga og sjekke forholdene mens vi venta på dem. Ryktet skal ha det til at det er noen store ørret i vannet, og bekkerøye har visstnok vandret til Blåsjø etter å ha blitt satt ut i vassdrag i nærheten på det sure 80-tallet.

Skuffelsen var stor da vandrerne bare brukte tre og en halv time på turen fra hytta til Førrevassdammen. Vi brukte akkurat én time med båt i medvind. Bortsett fra litt røff sjø på Tredjevatn gikk turen strålende, og et lite solgløtt varmet psyken. Den prammen av en båt vi hadde til rådighet duger kun til fisketur på blikkstille vann.

På hjemveien ble Erik og Erik vinket inn av politiet med en annen bil som viste seg å være sivilt politi. De hadde blitt observert på ferja og systemet viste at eieren av bilen ikke hadde BE sertifikat. Heldigvis var det ikke eieren som kjørte. Manglende kjørelys på hengeren, børse uten våpenkort (som jeg hadde i lomma) i baksetet, henger uten vognkort og andre feil og mangler brydde de seg ikke noe om. Helt craycray beskrev Fercho opplevelsen. Han har ikke blitt stoppet av en gjeng gendarmerie på natta i bushen i Burkina Faso med AK-47 i hånd.

969AA8D1-54F0-4305-85C4-FD1ACC625D3D
Kaffe i den ene hånden, telefon i den andre, manuelt gir og politi i bilen foran. Jeg var sikker på det var Terje de skulle stoppe

Fiske i Blåsjø ble det ikke noe av. Jeg tar selvkritikk på valg av misledende overskrift.

NKVO i Hjelmelands Statsallmenning

Angeln in da SEA

Denne hytteturen hadde Sjøfiske på Bømlo som tema. Tidligere turer har vært sentrert rundt lubbesild, hummerfiske, lubbesild og sjøfugljakt.  Nappkallenderen var sjekket, yr.no viste godvær, måkenes skrik var analysert og hall var ordnet, selvom noen påstod at autohall er like effektivt. Dette siste skulle vise seg å faktisk stemme.

59F397CA-8774-4AF2-8277-E808DA721111
Fra venstre: «Ungdomspresten», «da Hunta», «Esskå» og «Fasit» spiser digg

Nye fjes denne gangen var tremenningen til Lido Lido; Sindre og Vegard, kjent fra filmer som «Die Hard» og en scene med en klokke i «Pulp Fiction». Poker ble introdusert som kvelds underholdning for første gang av Vegard, og enorme summer byttet hender i løpet av kvelden. Jeg må få meg vips. Noen konsumerte brunt brennevin de skulle komme til å angre på dagen etter.

Ingen skal påstå at vi er noen morgenfugler, og vi kom oss ikke utpå før i ett tia på lørdag.

ED6A27E8-025D-4EC5-A98D-82BCBDF62A1A
Fiskemafian på fisketur

FB13A602-E217-40CF-81FD-466A832648C6
Andreas er mester i parodi. Her etterligner han en kjent, avdød tysker

Jeg hadde sett meg ut Yraskallen på sjøkartet rundt halvannen nautisk mil vest for Hiskjo. På vei ut ditt stoppet vi innom Oddaskallene i Hiskahavet rett utenfor Hiskjo. Og her tok det ikke lang tid før det beit på kroken. Vegard og Sindre fikk hver sine store lyr, og jeg en makrell. Denne ble brukt som agn i påfølgende kast. Loddet traff bunnen på rundt 50 meter, og bølgene sørget for bevegelse så jeg ikke trengte å nøkke i snøret. Vent, satte snøret seg i bånn? Nei, det er bevegelse i stanga, den vibrerer lett på tuppen. Det er noe levende der. Noe som trekker nedover. Ta det rolig nå Andreas, ikke dra for fort. La fisken jobbe og slite seg ut og sveiv inn rolig. Og over rellingen kan jeg dra inn en fin Brosme.

Andreas berger Jørgensen
Min første brosme

Dette eksemplaret var på 2,2 kilo, og skal rett i panna når jeg kommer hjem. Smaken blir karakterisert som hummer-liknende. Jeg har ikke spist denne fisken tidligere, og gleder meg til å sette tenna i en brosme filet.

59B1298C-35E3-4849-AC26-56BF1FC95DFD
Brosme er lett gjenkjennelig med lang sammenhengende ryggfinne

Mens jeg dro opp brosmen var noen i besetningen begynt å angre på at de hadde drukket whiskey og whisky kvelden i forveien. Som Benjamin sier: havet gir, og havet tar. Tyskland har fostret mange store tenkere: Imanuel Kant, Friedrich Nietzsche, Martin Heidegger, Benjamin Knupper, Scooter. It’s nice to be important, but it’s more important to be nice. Ntsntsntsnts.

F8CDFC2D-BC78-45BB-A8A2-06CEE3015AAF
Noen i båten ble sjøsyke og måtte innaskjærs

Så brosme var det eneste som ble tatt på Oddaskallene, og å dra til Yraskallen var nå bare blitt en fjern drøm, for det ble besluttet å dra innaskjærs. Hvem vet hva vi kunne fått om vi hadde blitt der lenger enn ti minutter.

Vi dro inn på joker’n i Kuleseidkanalen og kjøpte plaster, for SK hadde fått en stor krok gjennom fingeren som han dro ut uten hjelp, eller stort drama, og det viste seg at Sindre hadde et dypt kutt i fingeren han fikk da han bestemte seg å sløye en lyr vi hadde fått i rom sjø uten å fortelle det til noen. For noen menn!

Som et kompromiss på sjøfiske innaskjærs la vi oss så utfor Helgeneset. Her stuper det fort til 170 meter, og muligheten for å få noe annet enn makrell og lyr er så absolutt til stede sa eksperten blant oss.

Fiske helgeneset Bømlo djupavika havfiske
Benjamin og Andreas utenfor Helgeneset er glade for å hverken ha spydd eller trengt plaster

Men renna ga oss ikke annet enn noen eggsekker av noe slag. To niser bestemte seg for å gi oss et lite show rett ved båten, så det var jo hyggelig å duppe der i sol og vindstillhet, men fisk var det skralt med.

Eggpose i sjøen. Eggposer i havet. Eggsekk egg sekk Hvilken fisk
Sindre viser fram eggposer vi fikk på kroken. Noe levende rumpetrollaktige skapninger var inni. Noen som vet hva det er?

Etter litt tid i lun sjø var vi klare for mer action fiske. Vi prøvde oss på Grunnarevet mellom Toska og Nautøya. Her fikk jeg en enorm fisk på kroken. Den dro og halte, og beit av senen etter en kort og frenetisk kamp. Men jeg hadde den på kroken, en stund var den min og jeg kjente dens kraft. Antagelig var det en steinbit på rundt 10 kilo, kanskje mer.

212BD08C-F1F0-4678-B2BE-16309B2600D0
Kall meg Andreas. Hvor ble det av min hvite steinbitt som snappet av linen?

Etter å ha mistet ruggen bestemte jeg meg for å legge fisket dødt, og surmulte resten av turen. Jeg satte meg ned, armene i kors og stirret tvert ned i dørken. Ikke engang Benjamins barnlige fryd over bølger kunne få meg opp av slumpen. Da vi så en sel i vannskorpa forstod jeg hva som hadde bitt på, og var glad lina hadde røket.

Vel hjemme innså vi at indrefileten fortsatt lå i kjøleskapet og ikke var fullt tint. Da er det bare en ting å gjøre: ta en cowboystrekk til kjøttet er klart. Eller diskutere planlagt foreldelse og synet på menneskeheten til debattantene står oppreist. Blodsukkeret var lavt da indrefileten ble servert i ellevetida.

203EF172-97B9-450D-8693-92CC732F7BE8

Svein Kristian; Kaptein på dagen, kokk på kvelden, serverte som vanlig indrefilet med en egenkomponert saus med perfeksjonert balanse.

70C1CB0B-D3CC-4C3F-BE13-1B65290ECA72
Kokken har æresplassen på topp

Kveldsunderholdningen var igjen poker. Noen ønsket å vinne tilbake hus og hjem som ble tapt kvelden i forveien. Det endte opp med tap av hytte i tillegg.

79FBAA1A-E7AA-4E20-AD33-84F53104A490
SK sier han aldri har spilt poker. Det sier Paul Newman i Color of Money også. Vegard har nettopp innsett dette etter å ha blitt lurt inn i en all in.

Havreøl brygge selv
SK feirer seieren med egetbrygget havreøl

Dagen etter var det utflukt i lokalmiljøet. Siden jeg har vært her før, og min familie drev gullgruvene (Jørgensens Gruber) påtok jeg meg guide-rollen.

0D2FDB89-C129-48DB-A619-7AD20F8FD888

Sindre og Benjamin var imponert over hva jeg kunne fortelle om hvor det var skinneganger i tidligere tider, og hvorfor slagghaugene ikke var gjengrodd, men ser ut som det kunne være tatt ut av fjellet forrige uke. Det de trodde var marmor kunne jeg fortelle er kvarts, og at kvarts og gullårer ofte finnes ved hverandre.

Jeg angrer på at jeg lot dem gå ned i gruvene på egen hånd. Som turleder burde jeg visst bedre enn å la ta uerfarne dyphavsfiskere gå ned i en mørk hule uten utstyr eller engang annen lommelykt enn iPhonen sin blitz.

3543E97B-8CC4-4965-9BE6-FC305D51EDD8

Da de ikke kom opp igjen på en time gikk jeg hjem og spiste frokost som Vegard hadde lagt. En fantastisk frokost Vegard, bedre enn Scandic Nidelven!

De kom heller ikke tilbake til utvaskingen av hytta, og det syns vi tre gjenværende var så dårlig gjort at vi bestemte oss for å dra hjem uten dem.

49BDF871-B8D5-4DBE-917C-DCE85F04AFF9
Siste bilde av Sindre og Benjamin.

Det går nå lokale rykter om lyder fra Jørgensens Gruber på nattestider. Uhyggelige grynt og buldring fra fjellets indre. Noen påstår også å ha hørt fnising og dårlige vitser.