Bonsai

Mister Miyagi var ikke bare en karate sensei, men en komplisert mann som fanget fluer med spisepinner og også behersket den edle kunsten bonsai. Siden jeg aldri kom lenger enn hvit med gul stripe på beltet i karate tenkte jeg å prøve meg på bonsai.

Når man velger en plante er det fornuftig å starte med et tre som ikke får store blader, eller har barnåler. Det skal jo etterligne et fullvoksent tre, bare i miniatyr. I motsetning til det mange tror er et bonsaitre ikke en odlet miniatyrversjon av treet med annen genetikk, men et tre som ville vært normalt om det hadde fått vokst opp under normale omstendigheter.

Pre bonsai Norge Stavanger Sandnes hommersåk

Allerede her synder jeg mot bonsaifilosofien, og gikk for en dverg rhododendron av typen Moerheim. Egentlig synder jeg på hvert punkt i hva en bonsai egentlig skal være, og ender i beste fall egentlig opp med et miniatyrtre. Får håpe bonsai-politiet ikke dukker opp. Dette er først og fremst tenkt som et læringsobjekt for å sjekke hvor fort treet får nye skudd osv, og så skal det bli en ekte bonsai med tid og stunder, der alle regler er fulgt, og skikkelig redskaper er brukt, og jeg kan kalles sensei Jorugensen-san, akkurat som min far. For det er det første jeg la merke til: Det holder ikke med en vanlig beskjæringssaks. Kanskje ikke nødvendig med et fullt sett som bilde under, men som i alt manuelt arbeid er ofte godt verktøy alfa og beta for et godt resultat. Spesielt en konkav tang kan gjøre susen når man ikke vil ha stubber etter greiner man kutter vekk. Et bursdagsgaveforslag. Send til Andreas Berger Jørgensen, Steinskjellveien 13, 4310 HOMMERSÅK innen 25. februar.

bonsai verktøy utstyr

Som nevnt over er enkelte arter bedre egnet til å bruke i bonsai enn andre. Noen av de mest brukte er einer, gran, lerk, furu, sumpsypress, fiken, alm, japansk lønn og mange flere. Noen stiler krever andre arter enn andre. Husk at det er små blader/nåler som er best, så kanskje ikke start med Canada-lønn (sukkerlønn for å være nøyaktig, eller Acer saccharum for å være enda mer nøyaktig) , men heller Japan-lønn. Og bare bruk forvedete planter. Bonsai er ment å gå gjennom vanlig livssyklus med dvale på vinteren og grosessong, så det beste er å la planten stå ute hele året. Dette kan være vanskelig med en fikenplante eller granateple eller andre planter som ikke nødvendigvis tåler norsk klima. Einer er perfekt i så måte da den finnes overalt i Norge, og kan lett plukkes emner i naturen selv, såkalte Yamadori. Noen av disse Yamadoriene er allerede svært gamle når de blir plukket, og alderen kan derfor være opp til over 1000 år gamle, selvom de ikke nødvendigvis er kultivert som bonsai hele livet. Men det er flere bonsaier som beviselig er kultivert i 600 år.

STILER

Bonsai skal etterligne hvordan trær ville ha sett ut i naturen uten menneskelig påvirkning, bare i miniatyr. Så det er litt motstridende at all tid man bruker på pleie av disse små, skal gi inntrykk av at ingen mennesker har vært involvert og kun elementene har fått den til å se slik ut. Vær og vind, sol og regn, steinras og tilogmed lynnedslag; alt dette kan et tre bli utsatt for i naturen, og er ønskelig å skape illusjonen om at treet er blitt utsatt for. Samtidig er det strenge regler for å finne harmoni og balanse. Det finnes forskjellige bonsai stilarter for å gjengi forskjellige utfordringer er tre kan bli utsatt for. Det sies å være fem hovedstilarter:

Chokan – Streng opprett. Treet etterligner om det hadde fått stått ute under de beste forhold uten konkurrerende trær og godt med sollys. Stammen skal være bredest ved bunnen og bli slankere jo høyere du kommer opp. Ca 1/4 opp begynner greinene.

Moyogi – Krokete stamme. Ofte en S-formet stamme, der det kommer en gren ut for hver sving.

Shakan – Lenende. Hvis vinden kommer fra kun en side, eller treet må strekke seg etter sollys. Skal være lenende mellom 60-80 grader, og kan være helt rett, eller litt krokete. Første gren skal være på den siden med stump vinkel for å skape balanse. På denne siden er røttene også bedre utviklet.

Hokidachi – Kosteformet. Passer godt for løvfellende trær med sine mange små greiner som kommer til sin rett også uten blader på vinteren. Stammen går ikke helt til toppen, men danner en kuleformet krone som danner cirka 1/3 av treets totale lengde.

Kengai – Kaskade. Et tre på et stup, eller berghylle kan bli påvirket av steinsprang eller tynges ned av snø og bli lenende nedover og utover stupet. Denne type bonzai dyrkes i dype potter i motsetning til de andre bonzaitypene, som skal ha grunne potter. Stammen begynner først oppover, men så nedover, og nedenfor pottens kant. Kronen er vanligvis på det høyeste punktet. Stammen går så over i en S-form og grener nedover går horisontalt ut fra stammen. Han-Kengai (semi-kaskade) er en underform der treet ikke går under pottens kant.

Andre bonsaistiler er: Bunjingi (lang stamme og kun blader på toppen), Fukinagashi (Vindblåst), Sokan (Dobbel stamme), Kabudachi (Flerstammet), Yose-ue (Skog), Seki-joju (Vokser på stein), Isihisuki (Vokser i hull og sprekker i stein), Ikadabuki (Et tre er veltet, og greiner står opp av den liggende stammen), Sharimiki (Deler av stammen uten bark). Det er også underarter av disse.

rhododendron bonsai bonzai miniatyrtre
Etter skamfering. Toppskuddene er klippet, og jeg håper det vil bli en tettere  trekrone  med tiden. Blir det en Kabudachi?

En viktig del av bonsai estetikken er de synlige røttene (Nebari). Ofte må man grave vekk jorden rund stammen til man kommer til de horisontale røttene. Da får man også en flott stamme. De vertikale røttene må man kutte, eller tvinge horisontalt. Spesielt om det er én hovedrot rett ned kan man faktisk gå ganske drastisk til verks. Denne roten er oftest aller mest for å ankre treet i jorden. Dette er grunnen til bonsai krukkene, eller urnene, sin flate fremtoning. Med tiden vil disse i utgangspunktet små røttene gro seg kraftigere, og likne på røttene til en gammel eik.

Bonsai røtter ompotting
Pga dårlig redskap er det lett å se hvor jeg har kuttet grener. Dette er selvsagt fy-fy i bonsaiverden. Kan jeg fikse det med Uro?

For å gi inntrykk av langt fremskridende alder og illusjonen av at treet har hatt et tøft liv for å overleve brukes forskjellige teknikker på stammen og grenene for å strippe av barken. Disse teknikkene fungerer best på bartrær, da løvtrær oftere vil prøve å dekke til barken igjen, eller kvitte seg med døde grener. Unntaket er Uro, som skal etterlikne naturlige hull i løvtre. Se for deg de hullene som ekorn eller ugler bor i i store gamle trær.

De mest brukte teknikkene for å elde stammen og greinene er Jin og Shari. Jin brukes på grener og toppen av stammen, og fremhever dødt vev. Shari er på selve stammen, og bare deler av stammen vil derfor være dødt, omgitt av levende bark. En bonsai er ment å ha en forside og en bakside, og det er derfor bare forsiden som undergår denne drastiske prosessen, da baksiden sjelden blir sett.

Andre teknikker Sebamiki som skal likne på et lynnedslag som er grodd, og Tanuki, der en bonsai er i samspill med et dødt tre. Tanuki er ikke en original bonsaiteknikk, og Mister Miyagi ville helt sikkert rullet rundt i graven om han hadde sett en Tanuki (R.I.P Noriyuki «Pat» Morita 1932-2005).

STØRRELSESKLASIFIKASJONER

Bonsai blir også klassifisert etter størrelse. Gjenstand for debatt, og kan gå litt over i hverandre, spesielt de minste versjonene. Er også delt inn i klasser basert på hvor mange hender som må til for å flytte potten. Størrelses klassifikasjonen kan også angi forskjellige teknikker, så feks Shohin og Shito er kultivert forskjellig enn de andre miniatyrene.

Miniatyr Bonsai

  • Keshitsubo, 3-8 cm, Frøplante størrelse
  • Shito, 5-10 cm, Fingerbøll størrelse
  • Mame, 5-15 cm, Håndflate størrelse
  • Shohin, 13-20 cm, En hånd
  • Komono, 15-25 cm, En hånd

Medium Bonsai

  • Katade-Mochi, 25-46 cm, En hånd
  • Chiu / Chumono, 41-91 cm, To hender

Stor Bonsai

  • Omono, 76-122 cm, Fire hender
  • Dai, 76-122 cm, Fire hender
  • Hachi-uye, 102-152 cm, Seks hender
  • Keiser Bonsai, 152-203 cm, Åtte hender

POTTE

En viktig del av bonsaiestetikken er potten. Disse er som regel grunne og avlange (bortsett fra de fallende stilarten Kengai og Hankengai som har dype potter). En tommelgingerregel er at potten skal være like dyp som den tykkeste delen av stammen, og være like lang som 2/3 av treets høyde. En tradisjonell Bonsaipotte er ikke prangende med masse farver, men stå i stil til treet og teknikken og stilen som er brukt. En Hokidachi vil typisk få en oval potte med glasering , mens en Chokan får en rektangulær uglassert potte. Pottene skal ha hull for drenering, og ofte har de ekstra hull som man kan træ kobbertråder gjennom. For noen stiler kan man også bruke store flate steiner, som  Yose-ue.