Fra spist frukt til plante. Ikke kast skrotten i søppelet, dyrk den.

Å plante steiner fra selvspiste frukter kan være et lærerikt prosjekt for små og store. Å se det endelig komme opp en spire av appelsin steinen eller granateple frøet du spiste og satte i jorden uker før, og egentlig hadde gitt opp skulle dukke opp er stort. Denne følelsen kan best sammenliknes med å overvære fødselen til din førstefødte.

Eller egentlig ikke. Min interesse for planter er i beste fall middels. Jeg har ingen interesse av jordsmonn, lysforhold, temperatur, gjødsel, beskjæring eller  vanningshyppighet. Selv om det antagelig hadde hjulpet på spireprosessen og spireprosenten å legge steinene i vann før det plantes, blir ikke dette gjort i noen av tilfellene her i huset. Nope sir, her går frøet rett fra skrotten og rett i potta.

Planter som avocado trenger en del arbeid allerede fra det øyeblikk man skiller steinen fra fruktkjøttet, og er dermed ikke aktuell for meg. Det finnes nok masse læringsmateriell på internett eller bokform. Dette er ikke en slik side.

En nødvendighet for min tilnærming til planting er et minidrivhus. Her er et konstant fuktig miljø i de perioder der jeg glemmer å vanne. Og gitt at jeg ikke vet noe om spireprosenten til det jeg planter, er det greit å ha satset på kvantitet og ikke kvalitet.

image

En annen mye brukt metode er å plante steiner i en potte som allerede er i bruk av en etablert plante. Men om du gjør det på jobb så er sjansen stor for at de som vanner og steller plantene ikke deler din entusiasme for nye skudd i potten, og luker dem bort.

img_3202


Om man planter feks en sitronstein i det håp om at det skal bære frukter, eller i det minste få blomster etter noen år, vil man nok bli skuffet. Tusener av år med odling gjennom stikling eller poding har egentlig gjort frøet inne i frukten impotent. Dette er ihvertfall min teori. Jeg har ikke slått opp i noe verk eller internett, eller snakket med noen med noe betydelig kunnskap innen feltet om dette.

Til tross for manglende innsikt dukker det opp små spirer. Under er noen av de plantene jeg har fått opp.

Granateple

Granateple er en plante jeg har slitt litt med å vedlikeholde. Den trenger vann jevnlig. Etter ferier, eller perioder der jeg mister interessen, faller bladene av. Ved å starte opp vanningen igjen kommer det vanligvis blader hist og pist, men den kommer ikke tilbake til sin tidligere storhet.

image

image

 

Sitrusfrukter

Sitrusfrukter som lime, sitron, appelsin og krysninger som tangerin er de enkleste å få opp plante fra, og er noen hardføre barskinger. Mine planter har gått gjennom lange perioder uten vann, og ganske kaldt når jeg feks har vært borte i juleferier og skrudd ned temperaturen.

Siden jeg som regel ikke husker hva jeg har plantet og hvor jeg har plantet det aner jeg ikke om de plantene jeg har er appelsin, lime, sitron eller en annen type sitrusfrukt jeg har glemt jeg har plantet. Ved å gni på bladene mellom fingrene gir disse fra seg en god odør av sitron eller lime, og i lyse øyeblikk innbiller jeg meg at jeg kan lukte forskjellige frukter av de forskjellige plantene. Men dette er nok mer et produkt av fantasi enn en realitet.

image

image

image

image
Konglene er ikke en del av plantene, men var en del av en blomsteroppsatts mottatt fra kongen. Kongekongler.

image

image
To sitruser i en potte. Disse er tre år gamle.

Les mer om sitrusfrukter her

Nashi

I Norge har jeg sett Nashi bli solgt under navnene japansk pære, asiatisk pære, sandpære og eplepære. Fun fact: usikker på om det er eple eller pære? Eple flyter i vann, mens pære synker. Er nashi pære eller eple? La oss sjekke!

image
Fra venstre til høyre: eple, nashi og pære
image
pære synker
image
Eple flyter
image
Nashi flyter. Ergo er «eplepæren» et eple
image
Hva med granateple? Den synker. Altså er granateple egentlig en pære

Men det var en digresjon. Tilbake til nashi. Denne frukten er uten tvil verdens beste frukt. Smaken er som en vindstille sommernatt i ungdomstiden. Full av lovnader. Man blir rent lyrisk av bare tanken på denne saftige frukten. Strengt tatt er det en falsk frukt, botanisk sett.

Artene som selges i Norge pleier å være lysere enn eksempelbildet, og kan dessverre være av svært varierende kvalitet, fra helt smakløs til saftig, men fast, og sødmefylt. Nashi er dyrt, og tåler ikke en støyt, men er (som regel) verdt sin vekt i gull.

image

image

image

Eple

I tråd med min filosofi om å la plantene få fritt spillerom har epleplanten vokst seg for høy til sitt eget beste. Her må jeg nok snart beskjære kraftig på toppen, før den tynne stammen brekker av vekten.

image

image

 

Pasjonsfrukt

Pasjonsfrukt viste seg å bli en storvokst klatreplante. Dette kom som en overraskelse på meg, og derfor hadde jeg ikke noen plan om hvor den skulle få boltre seg. Jeg har latt den vokse langs øvre del av en vinduskarm der den bruker sine fangarmer og klamrer seg til en snor jeg har spent opp.

Med litt planlegging av plassering kan jeg tenke denne hadde blitt en rett så dekorativ inneplante.

image

image
Pasjonsfrukt i vinduskarmen

image

Skrevet av Andreas Berger Jørgensen for Maiselyn, Sandnes Norge