Jakten på Bømlo

På sjøgugljakt med SK16 og YOLO Juul på Bømlo 28/10-30/10 2016. Svein Kristian har selv tegnet og bygget hytta. Fin utsikt utover havet, men uansett hva han påstår, så kan man ikke se Themsen fra hemsen.

Fredag

Vi dro rett fra jobb på fredag, så ble ikke tid til jakt denne dagen. Svippet innom en lokal kontakt og plukket med oss et snes levende krabber som endte sine dager i gryta.

img_5636

img_5638

img_5640
1. Kok opp lettsaltet vann 2. Legg oppi levende krabber 3. Smil saddistisk 4. La koke i 40 minutter. Husk å følge litt med så det ikke koker over.
img_5650
Hvitvinsdampede blåskjell, reker og nykokte krabber. Med en lekker chablis.

Lørdag

For mye vind og regn til at vi kunne gå ut ved soloppgang, så vi gikk glipp av morgentrekket. Men etterhvert ble forholdene bedre. Thomas spottet en havørn med sitt falkeblikk, men den lot vi være å skyte.

Mye skarv og hegre og måker. Men endene var utenfor skuddvidde.

img_5658
28 knop (ca 240 km/t)
img_5662
Dette bildet så tøffere ut i hodet mitt

img_5724

img_5678

img_5692

img_5700
Ingenting smaker bedre enn selvskutt andelår med Heinz bbq saus. Det er ikke en Priorpakke i bakgrunnen.
img_5716
Ingen problem å føre båten selvom Andreas skøyt av alle de ytterste leddene på høyre hånd
img_5727
To jegere som mener jakt er best inne

Vi gikk også glipp av kveldstrekket, for mine to venner lurte meg til å tro vi skulle ta en liten kaffepause på hytta. De hadde ingen intensjon om å dra utpå igjen. Litt bitter tok jeg meg en cowboy hvil. Heldigvis hadde jeg fått skutt fra meg på en holme.

img_5729
Indrefilet og zubrowka

Svein Kristian disket opp med indrefilet, og zubrowka. Denne herlige polske vodkaen som er destillert på rug og smakstilsatt med bison gress. De har tilogmed puttet et bison gress strå i flasken. Et gress strå er jo selvsagt å foretrekke fremfor mezcal der de putter en larve i flasken. Uansett var smaken som baken. Men en liten fining måtte vi ha.

søndag

Zubrowkaen og vintertid gjorde at vi igjen gikk glipp av morgentrekket til endene. Men etter en real cowboyfrokost var det ut på havet igjen.

Jeg og 2mas gikk i land på en øy med hver vår hagle og fullt patronbelte, mens SK16 ble i båten for å skremme fugler i vår retning. Og han gjorde en god jobb! Plutselig var himmelen full av fugl. Det var bare om å gjøre å trykke på avtrekkeren og lade om så fort som mulig. Jeg traff trettito ender. Thomas traff ingen for han fomlet med sikringen.

andreas-berger-jorgensen

img_5734
Det er egentlig solskinn, men det var så mange ender at de skygget for solen
img_5756
Andreas er happy når den første anden er skutt.
img_5762
Sweet baby Ray’s barbequesaus
img_5764
Svein Kristian hiver innpå selvom han ikke fyrte av ett eneste skudd

 

Visitatus emeritus

Alltid hyggelig med Tor på besøk, men kanskje noen burde fortelle ham at han er pensjonist?

Biskop Tor jørgensen
I biblioteket
Biskop emeritus Tor Berger Jørgensen
I spisestuen
Biskop Tor Berger Jørgensen
I kontoret

Han hadde god tid til barnebarna også. Farfar og Isak var ute og gikk i timesvis på Pokémon jakt. De fant tilogmed en Dowzie!

img_5249
Farfar og Isak med ryggsekk fylt med cola og godsaker på pokétur

img_5213
Søndagsfrokost
img_5236
Søndagsbrunsj. Etter litt for mange mimosaer bryter Tor ut i en spontan gjengivelse av A-ha sin Crywolf.

Japansk barne TV

JAPANSK BARNE-TV PÅ 80-TALLET

Da jeg var liten nektet Mamma meg og mine brødre å se på barne-tv. Da tok vi på oss flippfloppene og løp over til naboen.
I retrospekt, og etter å ha fått unger selv, forstår jeg Mamma sitt ønske om å skåne oss, selv om det var fånyttes, og jeg tror hun ga opp til slutt. Det var voldelige saker. Spesielt Hokuto No Ken, som kommer i sjangeren hypervoldelig. Han hadde for vane å si til sine fiender: Omae wa mo shindeiru. Noe sånn som: Du er allerede død. I de neste sekundene eksploderte fienden med angst i øyet og blod stående ut fra alle de nye kroppsåpningene Ken hadde laget med sine Tatatatatatatatata-slag. Denne Bruce Lee kopien var en hard negl, og har påført mange barn arr i sjelen og utløst flere epilepsianfall.

Hokuto no Ken. Omaewa mo shindeiru. Dette klippet er ikke veldig overveldende, da de fleste slike scener har mye mer blod.

Tokusatsu

Tokusatsu er dokumentarfilmer fra Japan som omhandler Kaiju (store monstre) som søker inn mot byer hver fredag, eller super sentai (nei, ikke hentai) . Sentai kan oversettes med innsatsgruppe og var ofte (men ikke alltid) bestående av fem individer med forskjellige spesialiteter og hver gruppe hadde sitt eget kamprop for å gå fra vanlige borgere og til en super sentai. Med tilhørende dans og kung-fu bevegelser selvsagt.

image
Urutoraman (Ultraman) redder dagen nok en gang. Men først etter at halve byen er trampet ned
battle-fever-j
Battoru Fiba Jei (Battle fever J) slapper av i sjøkanten
image
Kamen Raida

 

image
Det ballet på seg…
image
…og ballett på seg…
image
…og ballett på seg..
image
…og til slutt var de ikke til å skille fra hverandre.

Årsaken til denne etter hvert store buketten av superhelter er den samme som fotballklubber så ofte bytter sponsorer. Hver sesong hadde nye mecha‘er, og mechaer er perfekte leker. Egentlig var disse programmene ikke noe annet enn lange reklamer.

Mecha’er kan variere i størrelse og utseende, men vanligvis er de så store at de kan trampe ned byer i klimaksene. Mecha’er i super sentai er som regel bygget opp av forskjellige komponenter styrt av de forskjellige medlemene i gruppen.

dai-jupita

Jeg husker godt at jeg fikk Dai Jupita (Dyjupiter) fra serien Kagaku Sentai Dynaman i bursdagspresang da jeg var syv år. Inne i Dai Jupita var det et fly (hodet) og to mindre kjøretøy (beina og overkroppen) som ble til den sentrale mecha’en i serien: Daina Robo (Dyna Robo).

 

daina-robo-saves-the-city

 

Daina Robo reddet byen fra en ny  Kaiju på ukentlig basis på TV, og hver dag etter skolen på gutterommet. Etter at byen var trampet ned riktignok.

Jeg har alltid trodd at Power Rangers bare er inspirert av japansk super sentai, men de bruker klippene fra de japanske slåsskampene med engelsk dubbing, og spiller inn scenene der de er i sivil på nytt med hvite skuespillere. Ikke alltid helt gjennomført, da det kan være en solrik vårdag i den originale japanske versjonen og overskyet sommerdag i den amerikanske versjonen, plenty av japanske skilt og mange tilsvarende goofs som imdb ville kalt det.

Anime

Tegnefilm. Gjenkjennes enklest ved at menneskene mangler epikantisk fold som man skulle tro var mest naturlig for japanske serier.

Gandamu (Gundam)

Mecha’er styrt av mennesker som sitter inne i overkroppen på dem, derav det fulle navnet Mobile Suit Gundam.

mobile-suit-zeta-gundam
Gandamu (Gundam)
gandamu-toy
Mecha’er gjør leketøy lett å selge

Space Battleship Yamato

Japanerne tok ordet romskip bokstavelig og puttet et skip i rommet.

image
Space Battleship Yamato, en romodyssé
yamato-vs-yamato
Mulig inspirasjon for Space battleship Yamato kan være det japanske slagskipet fra andre verdenskrig: Yamato.

 

Det var ikke all TV vi ble nektet å se. Vi var da NMS, ikke NLM!

image
Doraemon, den mekaniske katten fra framtiden. Med Nobita, Shizuka, Gian og Suneo. Alle med hver sin takekopta

Doraemon

Hvorfor Doraemon skrives på både katagana og hiragana er utenfor min ekspertise. Kanskje det er sånn man skriver i fremtidens Japan. For denne mekaniske katten fra fremtiden er sendt av protagonisten Nobitas etterkommere. Nobita er en ikke spesielt glup gutt som konstant gjør dumme valg, og for å bedre sin egen situasjon sender etterkommerne hans Doraemon tilbake i tid for å hjelpe til. Altså ikke mye respekt for bestefarparadokset, men hey, hvem bryr seg? Bortsett fra en 40-åring i Norge.

På magen har Doraemon en lomme som inneholder duppedingser som ofte er mye større enn ham selv. Dokodemo doa (hvorsomhelst dør) er en gjenganger. Det er en dør som kan ta dem, jepp, du gjettet riktig, hvorsomhelst. En annen favoritt er takekopta, som kan settes på hodet og gjøre bæreren i stand til å fly.

Rupan

Rupan = swagger, nuff said.

lupin
Jeg visste ikke da hvorfor Rupan (Lupin III) var ekstra spennende, men ser jo nå hvorfor showet appellerte til meg

Captain Tsubasa

captain-tsubasa

En standard fotballbane er mellom 90 og 120 meter lang. Det hadde ikke Tsubasa fått med seg, for han løp og løp og løp og løp og løp. Og løp litt mer. Hvis Tsubasa sprintet, la oss si 20 km/t, og løper konstant i samme retning 30 sekunder og bare kommer fram til midtbanen regner vi ved hjelp av det gode gamle SVT-triangelet ut følgende om jeg husker rett fra skolen: først må vi få 20 km til meter= 20 000m. Og samme enheter. La oss velge minutter. Én time er 60 min, altså 20 000/60= 333,33 meter/minuttet. 30 sekunder er 0,5 minutter. Ergo får vi 333,33 meter/minuttet x 0,5 minutter = 166,67 meter. Banen er over 330 meter. Hmmm, hadde trodd den skulle vært lenger… Kanskje fordi jeg dro tallene fra løse luften. Hvis jeg ikke hadde vært født i Japan hadde jeg blitt en god Presidentkandidat for republikanerne, bortsett fra at jeg hadde vært uaktuell fordi jeg faktisk klarte å utføre et regnestykke.

Pro Golfer Saru

pro-golfer-saru
Purogorufa Saru (pro golfer Saru). Saru betyr ape.

Purogorufa Saru (pro golfer Saru). Saru betyr ape. Som mye annet innen japansk Barne-TV er det usikkert om showet resulterte i et videospill, eller serien ble laget for å selge spillet. Jeg hadde spillet på min Nintendo Famicon (Famicom) og spilte det med stor iver. Spesialiteten til herr Saru var å dundre golfballen i flagget, for så å falle ned i hullet. Jeg klarte aldri å replikere dette på golfbanen på hytta vår ved Nojiri sjøen.

image

 

Norsk Barne TV på samme tid

Mens jeg koste meg med gladvold og roboter var Norsk barne TV i samme periode mest om voksne som snakket med bamser eller østeuropeisk stop motion som dreide seg om fremmedgjøring. Det dreide seg iallfall ikke mest om merchandising. En og annen Tittentei ble jo solgt, men ikke på samme industrielle nivå som i Japan. Et annet punkt som skilte var at i Japan handlet det om eneren, den som var bedre enn andre. Et tabubelagt tema i Norge, at ikke alle var like. I japan hadde vi superhelter, i Norge hadde dere litt småcreepy eldre menn som forstod hva bamser sa.

flode

teodor
Er dette titten-tei? Jeg vet ikke, og jeg bryr meg ikke. Hvis det var dette tøvet dere fikk servert i barndommen har dere hatt en forglemmelig barndom. Jeg føler med deg Gaijin
lekestue
Det ble en opphetet diskusjon i studioet da Jon Skolmen nektet å dele på de store bamsene med Vibeke Sæther.
fremmedgjoring
En Mecha i norsk barneTV?

 

Sjekk den rypa der’a!

Har du noen gang satt deg ned og kontemplert over hvorfor det har seg slik at kun rype har en positiv konnotasjon når man kaller hunnkjønn av den menneskelige rasen dette? Andre dyrenavn på hunnkjønn er langt fra så positive: merr, tispe, røy, purke osv. Og på andre språk virker det som det er likt: bitch, mare, vixen (nå får jeg nok økt google-treff av det uønskede slaget). Mannlig antropomorfisme ass! Det er motsatt når hanndyr blir nevnt i denne sammenheng. Da har det oftest å gjøre med virilitet.

Fakta: Rype er egentlig betegnelsen på fuglen uansett kjønn. Hunnkjønn av rype heter rypehøne og hannkjønn rypestegg, men forståelsen har blitt at stegg er hann og rype er hunn.

Neste uke: hva kom først av uttrykket pyton, slangen pyton og magasinet pyton? Og er det virkelig slik at hest er best?

Siden der mais og lyn kombineres på en helt unik måte