Klokkeordboken

Klokkeordbok

  • Kronometer (Chronometer) – Urverk som er sertifisert av sveitsiske Contrôle Officiel Suisse des Chronomètres (COSC). Det er ikke kun mekaniske ur, men også quartz-ur som blir testet. Hvert eneste urverk som får betegnelsen Chronometre av COSC har gjennomgått tester over flere dager i forskjellige posisjoner og temperaturer. Innen testperioden skal ikke tidsavviket være mer enn en satt standard, og et kronometer ansees derfor som ekstra nøyaktig og pålitelig. I overkant av en million klokker blir sertifisert hvert år, som utgjør kun 3 % av den sveitsiske produksjonen. Vanligvis er det kun utvalgte modeller fra en produsent som blir sertifisert, så ikke alle Rolexer er et kronometer for eksempel, selv om de står for de aller fleste kronometre på årlig basis. Breitling er det eneste av de store selskapene som sertifiserer alle modeller (etter år 2000).
  • Kronograf (Chronograph) – Kronograf må ikke forveksles med Kronometer. Kronograf er en stoppeklokke.
Tachymeter
Tachymeter
  • Tachymeter – Analoge ur som kan regne ut fart om avstanden er kjent, eller avstand om farten er kjent, ved hjelp av indikatorer på bezelen. Vanlig enhet er en kilometer. Er sekundviseren på blå pil ved passerte én kilometer er farten 500 km/t. Er sekundviseren på rød pil ved én kilometer er farten 80 km/t.
  • Juveler (Jewel) – Dette handler ikke om hvor mye bling det er på klokken. For å gjøre lagrene mer holdbare og minimere friksjon er de besatt med harde steiner. Tidligere kunne de være av diamant, rubin, safir. Nå til dags er de som oftest av syntetisk fremstilt korund (rubin/safir). Antall juveler hadde tidligere en direkte sammenheng med kvalitet og kost. Men det er begrenset hvor mange juveler det er et behov for i et urverk, men for en uinnvidd høres en klokke med 27 juveler bedre ut enn en med 25 juveler. Waltham 100 Jewels hadde 100 juveler, og av disse var det kun 17 som hadde en funksjon for urverket.

https://www.maiselyn.no/klokkeskuffen/panerai-luminor-gmt-1950-3-days-pam-00329/

  • Bezel – Innfatningen som holder glasset på plass. Kan ofte vris rundt og doble opp funksjonene til klokken uten å måtte gjøre den mer mekanisk komplisert. Typisk funksjoner er å måle fart/avstand, varighet på dykk og som kalkulator (Breitling Navitimer). På dykkerklokker er det vanligvis kun mulig å vri mot klokken. Logikken er at hvis man ved et uhell får endret litt på bezelen sin plassering er det bedre å tro at man har vært under vann kortere tid enn man faktisk har vært, enn omvendt. Dette gjelder om det står 0-60 på ringen. Om det er 60-0 er det motsatt.
  • Analog – Viser tiden ved hjelp av visere
  • Digital – Viser tiden som tall på en skjerm

Seiko 6139 600x Pogue

  • Skulder (Lugs) – Ørene der man fester reimen/lenken til kassen
  • Komplikasjon (Complication) – En komplikasjon i en klokke betyr funksjoner utover det å kun vise tiden; som kronograf, kalender, månefaser, alarm osv.
  • Krone (Crown) – Som regel på klokken tre, men kan også være på andre posisjoner. Brukes til å trekke opp mekaniske klokker, stille tiden og dato og andre ting. Årsaken til at de er så store på gamle pilot- og dykkerklokker er at de brukte store, klumpete hansker.
  • Urkassen (Case) – Det som holder klokken sammen. Som oftest sirkulær, men kan også ha andre utforminger, som firkantet (TAG Heuer Monaco), avlange (Cartier Tank) osv.

https://www.maiselyn.no/klokkeskuffen/omega-speedmaster-professional/

  • Glass – Er som regel av safir- eller mineralglass. Safir er mer bestandig, men kan knuse. Safirglass av ypperste kvalitet har imponerende 9 på Mohs skala. Eksklusive klokker har som regel safir-glass. Det finnes også andre typer glass, som Hesalit som er en type plexiglass som ikke splintrer hvis knuses og er lettere, så er foretrukket ved romferder. For øvrig brukes verdensrommet hyppig i reklame for klokker. Første klokke i rommet, første klokke på månene, første quartz, første automatiske klokke, første ditt og første datt. Kongen av rom-ur er selvsagt Omega Speedmaster Professional, også kalt «Moonwatch». Denne klokken har vært med på hver eneste bemannede NASAflyvning fra Gemini til ISS sies det. kilde: en kar på nettet.
  • Mekaniske ur – Det er to typer mekaniske ur: manuelle og automatiske. Manuelle ur må trekkes opp med jevne mellomrom for å spenne fjæren som driver klokken. Automatiske ur har en rotor som fungerer som en pendel der bevegelsen til personen som bruker klokken danner energien. Om klokken ikke er i bevegelse vil den sakne, og til slutt stoppe opp. I tillegg til å kunne utnytte kinetisk energi kan de fleste automatiske mekaniske ur trekkes opp. De aller fleste solgte mekaniske ur er automatiske, men rotoren tar opp mye plass, så noen fabrikanter lager manuelle for å få slankere klokker, for eksempel Patek Phillipe 5119 Calatrava. Eller Omega Speedmaster Professional.
rotor i ur
Rotor i urverket
  • inhouse- Delene produseres og monteres av selskapet selv. Anses som et kvalitetstegn. Selvsagt en sannhet med modifikasjoner.
  • Vanntett – Måles i trykk, som ATM (atmosfærisk trykk), eller avstand, som meter eller fot. En ATM er røft regnet 10meter, men trykket når man treffer vannflaten i høy fart er betraktelig høyere enn 1 meter. Alle klokker det står mindre enn 50 meter eller 5 ATM burde man ikke bade eller dusje med. 100 meter er greit å svømme med. 5000ft/1500 meter er absurd, men litt kult.
  • Hacking – Sekundviseren stopper når en stiller klokken. At den ikke hacker betyr at sekundviseren fortsetter å gå mens man svirrer minuttviseren.

Casio G-Shock Rangeman GW9400-1

  • Winder – En maskin som holder klokken i bevegelse når den ikke er på armen. Tilfører kinetisk energi så den automatiske, mekaniske klokken ikke trenger trekkes opp og stilles om den har vært ute av sirkulasjon en stund.
  • Quartz – Kvartskrystaller vibrerer med veldig regelmessige svingninger. Kjører man elektrisitet gjennom vil den elektriske pulseringen være presis, og ergo får man en presis klokke. Mer trenger du ikke vite, for jeg forstår det ikke uansett. Vanligvis ser man lett at en klokke er en kvartsklokke på at sekundviseren hakker ett sekund av gangen, mens den på mekaniske klokker vil bevege seg relativt smooth. NB, det finnes plenty av quartz-ur som kan etterligne denne egenskapen, så ikke kjøp en klokke og tro den er ekte bare på grunn av bevegelsen til sekundviseren.
  • Kinetic – En Seiko oppfinnelse som på samme måte som automatiske ur bruker bevegelse til å få energi. Men i en kinetic klokke lades et batteri i motsetning til i et automatisk ur, som lader en fjær.
  • Gangreserve – Så lenge klokken kan gå uten ytre stimuli som å bli trukket opp eller bli brukt (automatiske ur)
  • Balanse-hjul (Tourbillon) – En innretning som skal motvirke tyngdekraftens påvirkning på urverket. Uhyre komplisert å lage, som også resulterer i uhyre dyre klokker. Og egentlig uhyre bortkasta spør du meg. Vil jeg ha en? JA!
  • Batteri – Ta ut viss ikke i bruk på flere år, så unngår en mulig batterisyre som kan ødelegge alt inni klokka
  • Boett – baklokk
  • Nøyaktighet / tidsavvik
  • Service – Hvert femte år er tommelfingerregelen, men dette vil fremkomme av manualen. Olje skiftes og slitte deler kan erstattes. Trykktesting burde gjennomføres hvert år for å sjekke at klokken er tett. Service koster mellom tre og seks tusen er min erfaring. Gjør jeg dette på mine klokker i anbefalt intervall? Nei.
  • Tonneau – Betegnelse på en klokkeform som best kan beskrives som en tønneform. Flate på toppen og bunnen, bulende på siden.
  • Kompass – Alle analoge klokker kan brukes som kompass så lenge man kan se solen. Plasser minuttviseren mot solen, og sør vil være midt mellom lilleviseren og klokken tolv. Riktig tid er vintertid, som jeg tror vi alle kan være enige i, så husk å plusse på en time om det er sommer.
  • Horologi – læren om å måle tid, og en klokke er et veldig nyttig redskap til å måle tid med. En Horolog kan være en urmaker, men kan også være en ikke profesjonell person (som regel menn) som er interessert i klokker, og som for eksempel skriver en ordbok på sin hjemmeside om uttrykk brukt i horologien.
  • Klokke på høyre håndledd – Mest brukt av venstrehendte da det ikke er fornuftig å ha klokken på den dominante hånden. Noen påstår det skal ha en helsemessig årsak, som Harald Rex sin Rolex. Gamle dykkerklokker var laget for å brukes på høyre håndledd siden disse hadde store kroner, og derfor forhindre ubehag ved at disse boret seg inn i hånden når denne ble bøyd. Ellers er det oftest pretensiøse mennesker som har klokken på høyre hånd.
  • Skiven på urskiven «ned» – Fordeler: kan sjekke klokken mens du drikker kaffe uten å få tredjegrads forbrenning i skrittet. Det er lettere å ta pulsen på et annet menneske med urskiven ned. Hvis du er skarpskytter er det mindre sjans for refleksjon, og dermed oppgi din posisjon. Ulemper: prøv å jobbe en hel dag ved computeren uten at du uvørent banker glasset i bordet. Richard Parker (så eminent portrettert av Jonathan Silverman) i Weekend at Bernie’s (1989) har sin klokke ned. Sett at dette er en av de beste komediene gjennom tidene, og absolutt tåler en gjenntitt, har han fått spesialtillatelse fra fagjuryen. Konklusjon: Bare sykepleiere, soldater og helter fra 80-tallet har lov og rett til å ha klokken opp ned.
  • Klokken på høyre håndledd og urskiven «ned» – Du er på Dikemark.
  • Matche klokken til resten av antrekket – MÅ du ha du sko, belte og rem som matcher er det dette som er faux pas, ikke vice versa. Summa summarum: du hører hjemme på Dikemark eller Haldenstraktene.

Ord og uttrykk i klokkefora

  • Birthyear – klokke fra årstallet du er født.
  • Strapmonster – stor avstand mellom lugs, og dermed en bred reim/lenke. Blir også forstått av noen som at klokken passer aller reimer/lenker
  • GG – Good Guy. En pålitelig selger eller kjøper.
  • AD – Authorized Dealer
  • NOS – New Old Stock. Utvanna begrep, men betyr egentlig at det er gamle klokker som ikke er brukt/solgt.
  • Hairlines – et annet ord for ørsmå riper.
  • AM – Aftermarket