EF343FD7-467B-4482-9CFD-AC487A7A9483

Henry London Heritage Automatic HL42-AS-0279

Jeg manglet en klokke med åpent hjerte, så da jeg så en koffert med -50% var gleden stor da en av dem var nettopp det. Det var en Henry London Heritage Automatic HL42-AS-0279 som lå der og ba om å bli tatt med hjem. Og til den prisen Henry London har lagt seg på er det mulighet for impulskjøp. Ihvertfall til halv pris. Dessverre var ikke selgeren hos min favoritturmaker Magne Grøtteland villig til å prute. Vanligvis klarer jeg å skrelle av rundt 10 prosent hos urmakere, men ikke denne gangen. Ville ikke kommet opp i mange kronene uansett.

Jeg var ikke helt solgt da jeg kjøpte denne klokken. Spesielt at merkenavnet har fått en så dominerende plass syns jeg var unødvendig. Men jeg har vendt meg til at det er der, og jeg aner nesten en art deco font som jeg kan sette pris på.

7572B19A-38AA-4DC8-A1C3-C0AF2D8B7CE0

Kombinasjonen sølvkasse mot roségull visere og indikatore er heller ikke for alle. Topp det med balansehjulet i gullfarge som du ser gjennom hullet i den hvite skiven, så har du de fleste av edelmetallene i det periodiske system presset inn på 42mm. Selvsagt bare imiterte materialer.

Men den sitter overraskende godt på meg. Den er i tillegg lett. Jeg har ikke giddet å veie den opp mot feks Breitling Superocean42, men den må være fylt med helium, så lett er den. En annen ting som overrasket meg er hvor godt jeg likte glasset. Dette er ikke safir, no sireebob. Det er herlig plexiglass av noe slag. Varmt og mykt å stryke fingrene over i forhold til safirglassets kalde hardhet.

På hjemmesiden til Henry London står urverket oppført som «movement: japanese automatic» uten nærmere spesifikasjoner, som om ingen skulle være interessert i denne detaljen. Jeg kan avsløre at det er en Miyota kaliber 82S0. Her er noen detaljer om 82SO siden Henrylondon ikke gir dem: 21 600 bph som tilsvarer 6 tikk i sekundet, 21 juveler, minst 42 timer gangreserve, ikke hacking og klokken trekkes opp uten å skru løs kronen.

Det er et høylytt urverk. Tikkingen holder deg ikke våken, men er lett å få øre på. Og den skrangler. Rotoren virker litt slarkete. Ofte er det et stort pluss at baksiden er glass så man kan beundre verket. Men til min store irritasjonen er det tydelige flekker og fingeravtrykk på rotoren, og et lite ullhår har klart å komme inn under glasset på undersiden. Altså ikke sterilt arbeidsmiljø disse klokkene blir skrudd sammen i.

099CBA3C-3037-4DBE-B869-3539DEE9D32F

Dommen min er: Du får det du betaler for. Alt i alt er det valuta for pengene. Og Marita er støtt og stadig nedi klokkeskuffen min og låner den. Hun spør heldigvis alltid først.

For anmeldelser av bedre urverk se her

Siden der mais og lyn kombineres på en helt unik måte