Woodcock er rugde på engelsk. På tysk er den kjent som Der Vogel mit dem langen Gesicht. Rugdejakt er jakt for noblessen i Europa. Så forskjellig det er her oppe i Norge. Her kan en lurvete ansamling i gule vernevester møtes for en helg med jakt. Kanskje ser vi ut som noen forvokste barnehagebarn på tur, men sikkerhet først ved jakt på denne fuglen. Flybanen er uberegnelig når den letter, og kjapp som en rakett i lufta. Det er ikke for ingenting at rugda er kjent som fuglenes svar på F16. Dumt at F-16 ikke er kjent som flyenes svar på rugde, men heter Fighting Falcon. Den skulle heller hett Hawker Woodcock, eller noe i den dur.
Rugda trykker lengre enn noen andre fugler, som også gjør jakta noe mer risikabel enn feks rypejakt. Den satser på sin gode kamuflasje i krattet og letter ikke før man omtrent tråkker på den. Jakt uten hund er håpløst. Jeg vet noen gjør dette, men da tipper jeg de går forbi minst 99,9 prosent av fuglene.
Fredag
Etter lunsj på fredag satte vi oss i bilen til Kim for en rolig biltur til Flekkefjord og hytta til Sondre. Som med rugdejakt er det sikkerhet først når Kim kjører, og fart dreper. På veien stoppet vi hos foreldrene til Sondre og plukket opp de viktigste medlemmene i jaktlaget: to vorstehhunder. Totalt pling i bollen begge to, med kun en ting i hodet: ut og spane birds. Ut ut ut, løpe løpe løpe. Visste du at Cocker Spaniel er alet opp for jakt på rugde? Det ligger i navnet, nå når du vet at rugde heter Woodcock på engelsk. Egentlig er dette min teori som jeg begynner å bli litt usikker på siden det er flere fugler som har cock i seg. Lurer på om cock kan være hannfugl, men jeg våger ikke Google cock.
Da vi kom til hytta hadde vi fortsatt noen timer med dagslys, så vi satte opp lerduekasteren og jeg trente opp sikringsfingeren. Jeg har en tendens til å glemme å skru av sikringen når jeg skal skyte på småvilt, så greit å få den bevegelsen inn i rutinen.
Det var også en grei innføring for Kim som ikke har hatt så mye befatning med våpen tidligere. Litt vanskelig å gi ham instrukser og kommunisere med ham siden han hadde ørepropper innenfor øreklokkene, men sikkerhet først når det gjelder hørsel også.
Mørket kommer altfor tidlig i slutten av november, men vi klarte å brenne av noen skudd for å si det sånn før vi måtte trekke inn i hytta for kvelden. Og på kjøkkenet regjerte SK akkompagnert av altmuligmann og doer Andreas F. Ente. Altså doer på engelsk. En som får ting gjort. Ikke en dass.
Lørdag
Ente, også kjent som Endre, feilet stort på denne turen. Hvor ble det av ditt varemerke; kaffe servert på senga med et smil? Gretten måtte jeg til slutt stå opp uten kaffe, men på kjøkkenet ble jeg møtt med en kopp kaffe og ferdig stekte egg og plenty med bacon av selvsamme Ente. Etter en tur i sikringsbua for å lade mobilen var det på med refleksvestene og bli med resten av barnehagen ut på tur. Sola var på vei opp, og morgenen er visst tidspunktet rugda er mest på farten. Det gjelder vel de fleste fugler forøvrig, uten at jeg skal påberope meg noe ornitologisk kunnskap utover å se forskjell på gråspurv og pilfink. Forbausende mange tror det er samme fugl. Jeg kan forresten se forskjell på en gråmåke, sildemåke, fiskemåke, svartbak og krøkje. Kanskje jeg faktisk er en ornitolog, but didnt know it.
Vi var seks deltagere, og det ble derfor naturlig å dele oss i to lag med tre personer på hver. Jeg, Fercho og Sondre på ett lag, og SK, Ente og Kim på det andre laget. Planen var at hvert lag skulle ha hver sin hund, men jeg tror ikke noen ga hundene beskjed, for de fulgte kun etter Sondre. Det gjorde jeg også, men å holde tritt med to fuglehunder og ham viste seg å være nærmest umulig. Han forserer kratt som om det skulle være bar mark, han klatret opp fjellskråninger som en fjellgeit, og når jeg andpusten kaver meg opp på toppen av et fjell er han allerede nede i neste dal med hundene på slep. Ryktet skal ha det til at Sondre ble født i blåbærlyng med beina først og umiddelbart begynte å gå rundt og plukke bær han kunne ha i melken.
Hundene tok stand to ganger, bare for at jeg og Fercho skulle ankomme for sent til å se fuglene fly avgårde. Faktisk gikk det så sent at hjertet til Sondre måtte ta igjen de mange tapte slagene den dagen på et senere tidspunkt.
Da jakta ble planlagt for måneder siden hadde vi gamblet på siste helgen i november. Rugda trekker sørover mot England og kontinentet på vinteren. Men først stopper den på Sørlandet for ideelle forhold for overfarten. Det kan samles store mengder fugl her hvis tilgangen på mat er stor før de bestemmer seg for å fly videre. Dessverre hadde det kommet store snømengder to uker før. Rugda pirker mark fra jorda med sine lange nebb og er avhengig av at jorda ikke fryser for å få mat. Dette hadde skjedd for to uker siden, og de fleste hadde allerede dratt på sin farefulle ferd over Nordsjøen.
Det sies også at de drar når det er fullmåne for å kunne navigere bedre. Faktisk kalles første fullmåne i november Woodcock Full Moon i det tweed bekledde miljøet i England.
Men ikke alle rugder forlater Norge. Det er noen som blir igjen, og disse overvintrerne var vi nå på jakt etter. Bokstavelig talt. Men først en kaffeklaff for å pønske ut nye strategier og lag.
Vi delte oss opp i to nye lag. Så jeg, Kim og Fercho prøvde å skremme opp fugler på egen hånd, som jo tidligere nevnt er en jaktform med tilnærmet 0 prosent sjans for å lykkes, mens SK og Ente fikk bli med Sondre og hundene. Og det tok ikke lang tid før vi hørte et skudd og så en fugl fly over oss. Den så ikke skadet ut. På jaktradioen bekreftet SK at han hadde truffet og fjærene hadde nærmest eksplodert i en fjærball og snødd ned på bakken som på en amerikansk julefilm. Disse grafiske historiene kom senere på kvelden, og jeg har mine tvil om at det var nøyaktig slik det utspant seg. For fuglen vi så fløy godt, og den fløy langt. Antagelig med en fjær eller to fattigere, men med livet i behold.
Etter at vi hadde gått gjennom noen få meter med einebærkratt ble det opprørsstemning hos visse deltagere i laget som mente at det burde anlegges sti her. Sola var på vei ned allerede uansett, så det var på tide å komme seg hjemover.
Det andre laget hadde hatt mer hell med seg fortalte de da vi møttes i hytta. Ikke så rart siden de hadde hatt to hunder, og for å være helt ærlig er de i mye bedre form. Tror de telte opp til ti fugler. To ble skutt på, ingen falt til bakken.
Kim hadde mest lyst å ta med pølsemaskinen sin og lage pølse på turen men ble nedstemt. Han insisterte derfor på å ta med sous vidden sin, og Sondre donerte gladelig et lår fra hjorten han hadde felt noen helger tidligere i samme område. Så låret hadde ligget og god-hjort seg hele dagen mens vi var ute på tur, muligens også i løpet av natta, og det kjentes på mørheten.
Søndag
Noen mener vi er på hyttetur med gutta og drar den helt ut på natta. Jeg mener vi er på jakttur så jeg er frisk og rask dagen etter. SK mener at vi er på begge deler, og han klarer begge deler. Skulle bare ønske han kunne holde inne bedre. Det et ikke en udelt glede å gå etter ham opp en bratt fjellskrent, hvis du skjønner hva jeg sier.
Søndag morgen var det altså bare oss to som tok turen ut. Og Zelda og Saga selvsagt, som hadde klynket og klagd på å komme seg ut i noen timer allerede. Og med kun to jegere blir det en annen dynamikk og større ro i søket. Det tok ikke lang tid før Zelda tok stand, og denne gangen var jeg på plass i tide. SK tok høyre side, og jeg dekket venstre flanke. Fuglen fløy ikke rett opp, men skøyt avsted langs bakken, og skudd var uforsvarlig. Dette var min første rugde på mange måter. Og den var betraktelig mye større enn antatt. De skal være på samme størrelse som lirype, men den må da ha vært større.
Vi trasket oss gjennom daler og opp fjell i noen timer før vi bestemte oss for å ta turen hjemover. Vi fikk en ny sjans på hjemveien, med samme utfall som den første.
Da vi kom til hytta var Sondre klar for en runde jakt, og den menneskelige vorsteh SK takker ikke nei til noen timer til på jakt. Jeg, derimot, var fornøyd med å ha hatt sjans på to rugder, og var mer klar for å ta av støvlene og drikke en kaffe foran peisen.
Svein Kristian, en kjærlighetshistorie
Noen fakta om rugda
Noen tror øynene på rugda er plassert høyt oppe på hodet for at den skal ha godt syn. Men faktisk er det for å kunne se tippen av det lange nebbet. Utgravninger har vist at evolusjonen ga rugda et langt nebb først, og at øynene har flyttet seg etterpå. Dette gir fuglen en blindsone rett ved nebbroten, og har ført til at den ofte går rett inn i trestammer når den roter etter mark i jorden. Det er derfor rugdene har et veldig flatt forhode. Dette er det Kim som har fortalt meg, og han får stå for sannferdigheten av dette.
The Shooting Time Woodcock Club
Ingen av oss ble medlemmer av den eksklusive klubben The Shooting Times Woodcock Club i år heller. For å oppnå dette medlemskapet må man skyte doublé. En ekte doublé altså, ikke en Spori-doublé. Medlemmene har hvert år en middag i ærverdige lokaler med mange oljemalerier i tjukke rammer på veggen. I år var selveste Sir Nicholas Soames hovedtaler. Nick er som kjent barnebarnet til Winston Churchill. Da han var fem år spurte han sin bestefar om det stemte at han var den største mennesket i live, hvorpå Churchill svarte bryskt: Yes I am. Now bugger off. Nick er også blitt utpekt som den største sexisten i parlamentet (Bl.a. ved å illustrere kvinnelige former med hendene når kvinner taler i parlamentet), driver med skattesnusk, sa til Diana at hun var psykisk syk og paranoid da hun anklaget Charles for utroskap med Camilla, dømt trafikksvin flere ganger og driver med telefonterror på fritiden ( skal ha ringt en rival og sagt i en sarkastisk tone: «you sex god, you Adonis, you the greatest of all great men», før han innså at han snakket til sønnen). Ah, den engelske overklassen. De er herlige i den klassen. Er jommen ikke sikker på om jeg hadde takket ja til medlemskap i The Shooting Times Woodcock Club om jeg noengang hadde oppnådd medlemskriteriet. Joda, høres faktisk ut som min type folk.
Som den selvsentrert gjengen overklassefolk som populerer The Shooting Time Woodcock Club hevder de uten blygsel at rugdejakta er opphavet til uttrykket «en fjær i hatten». Riktignok er det tradisjon å feste en fjær i hatten om man skulle ha hellet med seg på rugdejakt, men det er det forsåvidt i mange andre fuglejakter også. Så å ublutt ta den fulle og hele æren for dette uttrykket sier mye om medlemmene. Som sagt, min type mennesker.
Tony Woodcock
Ikke i slekt med Tony Tiger. Noen husker godt at Arsenalspilleren Tony Woodcock scoret fem mål mot Aston Villa 29. oktober 1983, andre prøver å glemme det. På akkurat samme dag nettet forøvrig Ian Rush likt antal mål for Liverpool mot Luton Town. De som sier at fotball var bedre før har kanskje rett.
Tips til rugdejakt.
Hvis mulig, vær fleksibel med tidspunktet for jakten. Det er ikke lenge de samler seg på Sørlandet før de trekker videre.
Norske måker
Helgen etter dro Sondre på jakt alene med Zelda. Ingen ble invitert, for nå ville han ha rugde, og kunne ikke bli sinket av andre. Det er det jeg tipper han tenkte i sitt stille sinn. Og rugde ble det. Sjekk så god rugda si kamuflasje er på bildet under. Hadde du ikke visst den var der er det ikke sikkert du hadde sett den. Gleder meg til du inviterer på rugdemiddag slik vi har tradisjon for etter rypejakt Sondre!
