Det første jeg gjør når jeg skal på fisketur er å sjekke huggtabellen for aktuell dato, dernest tidevannet på kartverket. Min erfaring er at fisket er som best en time før toppen er nådd. Jeg ble irritert på kartverket da jeg slo opp lokasjonen Egersund i søkefeltet på tidevannstabellen og alt jeg fikk av informasjon tilbake var: «Beklager, det finnes ikke data om vannstand for Egersund». Kan det være for mye forlangt at kartverket tar seg bryet med å ha Egersund i sine systemer, tenkte jeg krenket og forbitret.
Men det er slett ikke slett arbeid og dårlig data fra Kartverket som er årsaken til at det ikke finnes tidevannstabbel for Eigersund. Nei, området bryr seg rett og slett ikke om månen (eller sola, som faktisk også har stor betydning, men bare noe mer enn en tredjedel av månens kraft).
Forskjellen på høyvann og lavvann er på beskjedne 23 cm. Til sammenlikning er forskjellen på flo og fjære 17 meter i Bay of Fundy i Canada. Årsaken er at det litt sør for Egersund (Tregde) ligger et amfidromisk punkt som er et punkt der forskjellige tidevannsbølger utligner hverandre. Kort fortalt. Det har også litt med min favoritteffekt; corioliseffekten og geografiske og geologiske trekk.
Dette gjelder kun det astronomiske tidevannet. Havnivået kan variere en del, men da er det pga meteorologiske fenomener som lufttrykk og vindretning. En tidevannssyklus tar 12 timer og 25 minutter.
Nabo, fisketeoretiker og bobler på min topp-ti venneliste, Kim, hadde invitert meg på hytta si for en innføring i laksefiske og sjøørretfiske ved Hellvik. Han vet alle de gode stedene i området av egen erfaring og kunnskap han har tilegnet seg ved sengelektyre som «laksens vandring fra istid til nå», «Ørret; en beretning om hvordan kunstig befruktning, utenlandske gener og naiv driftighet skapte Norges nasjonalfisk», «sjå laksen min; eit inbleik i laksa si betydnad hjå buarane i Eigersund og Egenes» og selvsagt side 168-171 i «Aschehougs store fiskebok; Norges fisker i farger». Når han har tatt seg et glass Amarone etter at alle andre har lagt seg leser han ofte «The Concept of Presocratic Philosophy; Its Origin, Development, and Significance» av sin favorittforfatter Andre Laks.
Kim er kaptein med papirene i orden og styrer skuta med stødig hånd. Jeg er så gammel at jeg ikke trenger papirer for å føre båt, men fant meg til rette akter i båten på styrbord side for litt lat dorging. Kim hadde sin stang ute på babord side mens han styrte. Han klarer to ting på én gang.
Kim har fått så mange sjøørret og laks gjennom et liv på sjøen at han bestemte seg for at han skulle artsfiske etter lyr. Og da helst de aller minste. Og han var kjempeflink! Fire bittesmå lyr fikk han, mens jeg kun fikk to sjøørret. Så den klare vinneren denne dagen var uten tvil Kim, 4-2 hjemmeseier.
Den første ørreten vet jeg ikke størrelsen på, for Kaptein Kim ble plutselig vàr på at han var kaptein, og blei maktsyk og krevde at jeg skulle sløye fisken umiddelbart i høy sjø. Og nåde meg om fisken blødde! Om jeg skulle tippe var den nok ikke mer enn 400 gram og litt over 35 cm. Den var i alle fall over minstemål malen Kim har tegnet i båten. Neste ørret gjorde jeg myttani, eller muterert. Det ble mytteri. Jeg stappet fisken hel i en pose og tok den med hjem for dokumentasjon. Den var på 509 gram og 39 centimeter.
Neste artsfiske var laks, og Kim skuffet ikke med lokasjonen her heller. Ved Tengs, der jernbanen krysser over var det se og bli sett for laksen. De hoppet og spratt, og de var svære. En laks hoppet halvannen meter fra båten og jeg sverger jeg kunne lukte fisken. Vi kunne nok bare puttet håven i vannet og dratt opp fisk, men vi sto i båten og prøvde med sluk, spinnere, woblere, tassier og flue. Mark hadde vi ikke gravd etter. Uansett er det en opplevelse å være i båt med laks hoppende på alle kanter.