Muligheten for å sjekke ut fiske i Sirdal meldte seg da vi hadde lånt en hytte på Tjørhom, men glemt å rette opp vanntanken før vi dro, og med det potensielt få fuktskader og råte. Så da meldte jeg meg frivillig til å dra opp igjen alene dagen etter for å sette tanken i riktig posisjon, og få en hel dag og kveld til fisking (og en hel natts ubrutt søvn).
Fiskekart kjøpte jeg for 50 kroner på Joker Sinnes/GP Tjørhom. Området er delt opp i forskjellige soner, og jeg valgte meg ut område 3 fra Tjørhomvatnet i sør til halve Ortevatnet i nord. Fiskekort kjøpte jeg på Haugen Camping med en god cheeseburger, pom fritt og salat uten dressing takk. Man kan lett kjøpe fiskekort på sms, men jeg liker å snakke fisk med lokalbefolkningen og få noen tips og gode fiskeskrøner. Dessverre var ikke verten videre interessert i fisking, men han var en hyggelig kar til tross for denne skavanken.
God og mett lot jeg bilen stå på parkeringsplassen og begynte fiskingen i Sirdal.
Svart (med firkant) – Sira mellom Haugen Camping og Kvæven Golfbane
I elva mellom Haugen Hytteutleie & Camping og golfbanen ved Kvæven står ørreten tett! Og den biter på alt. Skal ungene introduseres for ørretfiskets gleder er det her man burde gå. Jeg fikk glatt tjue små aurer på de tre timene jeg bevegde meg oppover elva, og like mange som glapp. Ingen store fisk, men gleden jeg kjenner hver gang det rykker i stanga er likevel det nærmeste jeg kommer utilslørte lykke slik jeg husker det fra barndommen.
Favoritt stedet mitt er en sandbanke der midterste svart pil med firkant peker på kartet over. Her var fisken ekstra glad i Tasmanian Devil.
I vannet som omkranses av golfbanen var det et par prøvebit på en sluk jeg prøver meg på fra tid til annen. Denne er ganske stor, så kan tyde på at det stod noen fisk av grei størrelse her. Dessverre var det ingen som bet skikkelig på.
Hvitt – Fidjelandsvatnet sør
Jeg parkerte på en stor parkering rett etter brua. Det står et skilt der som er veldig vanskelig å tyde at står privat parkering på. Så vanskelig at om det hadde kommet noen kunne jeg lett spilt dum og uvitende. Noen onde tunger skal ha det til at det ikke hadde vært nødvendig med mye skuespill for å framstå dum og uvitende.
Litt vanskelig å komme seg ned til vannet, og heller ikke verdt hverken å få bilen tauet eller brekke halebenet. Det var dessuten litt for grunt og en det kom med sjøplanter hver gang jeg dro inn. Heter det tang og tare, eller er dette forbeholdt planter i salt sjø?
Grønn – Boghølen, mellom Orrevatnet og Fidjelandsvatnet
I Orrevatnet er det masse ørret, og noen av de jeg kunne se hoppe så store ut. Men de er langt utenfor mine evner å hive. Kan sikkert være fint å fiske fra båt. Dessverre er det ingen lette måter å komme seg ned til Orrevatnet fra veien, hverken med tanke på parkering, eller nedstigning. At det er lagt så dårlig til rette for fisking i dette området er ikke mindre enn en skandale.
Rødt – Svartevatn
Svartevatn er vannet som ligger rett ved GP’en. Jeg valgte å stå i sørenden der det er brannstasjon og Risa holder til. Noe forsiktig vaking avslørte at det var liv der, men ingen som ville smake på spinner eller Tasmanian Devil.
Blått – Tjørhomvatnet
Tjørhomvatnet er en forblåst innsjø. Alle de andre sjøene og vannene jeg var ved var ganske stille, men her var det som å stå ved kysten. Jeg hadde hørt at det skulle være dårlig med fisk her, noe som skulle vise seg å være en sannhet med visse modifikasjoner. På syvende kast bet en ørret på helt inne da jeg skulle dra opp tassyen. Den kom skytende mot den, og det ble mye sprell, og jeg var ikke forberedt, og auren datt av. De sier at den største fisken er den du ikke får i land, men denne anslår jeg til 17cm. Etter dette var det ikke en eneste fisk som var borti å snuste engang.
Mye av grunnen til at jeg ikke fikk den opp (fisken altså) er at jeg måtte stå halvannen meter over vannet på en knaus. Andre steder var det langgrunt. Som et dedikert fiskested holder ikke dette. Og det går igjen i hele område 3 på fiskekartet. Sirdal og grunneiere har ikke lagt til rette for fisking eller parkering. Det er så å si umulig å finne parkeringsplasser langs veien, og siden det ofte er langsgående grøfter og/eller gjerder kan man heller ikke parkere inn til siden av veien.
Bildet over er et godt eksempel på tåpelig plassert «fiskeplass». På andre siden av autovernet er det bratt og glatt skrent, så kommer tett med bjørk så man ikke kan hive, og ikke noe fast grunn å stå på. Totalt meningsløst å ha en fiskeplass her.
Gult – Beinesvatnet
Vannet som ligger nedenfor Sirdal Skisenter er en perle av et vann. En kan fiske rett fra en innbydende sandstrand siden det er brådypt, eller bevege seg bortover på berg. Fisken biter villig, men er av samme størrelse som hele område 3. Nå hadde det blitt mørkt fort, så det var bare å sette seg i bilen og kjøre hjem til hytta og spise en cup noodle og legge seg i soveposen.
Epilog
Da jeg var på vei opp fra Beinesvatnet traff jeg på to hobbyfiskere i fiskebua ved stranda. De kunne fortelle at de hadde sett bever i vannet, jeg fortalte at jeg hadde sett flere lemmen ved Haugen. De sa det var fritt fram å bruke kanoene som lå ved stranda, årene lå i bunnen. Dessverre var det blitt sent og mørkt, så jeg sa kanskje neste gang. Vi diskuterte også fisket i forskjellige vann i området, og de underrettet meg om en gutt på 15 år som hadde fått en halvannen kilo aure i det regulerte vannet Gravatn samme dag. For åtte år siden ble en ørret på 9,5 kilo tatt her, riktignok i garn. Det er tappet ned til historisk lave nivåer, så ørreten står så tett at det var mulig å gå tørrskodd til andre siden hevdet de. Takk for tipset, og god natt sa jeg og dro hjemover og la meg i soveposen og drømte om storfangsten og en heroisk hjemkomst med mat til familien i ukesvis.
Neste morgen tok jeg av på anleggsveien på sørsiden av Gravatn og kjørte den til endes. Det var en nydelig dag, men ingenting beit på. Jeg hadde stor tro på en sluk formet som en liten ørret siden denne fisken også spiser sine egne. Mudderet jeg stod på var veldig våt og jeg sank ned i den hele tiden, så jeg stod ikke lenge nok til å få gjort et skikkelig forsøk. Mulig jeg gikk glipp av min første storfangst av fjellørret.
Siden Maserati Haute Route 2018 ble syklet på RV45 valgte jeg å kjøre hjem langs Sira og via Tonstad. Lengre å kjøre = flere vann å sjekke ut. Veien ned fra Tjørhom til Tonstad er av fantastisk kvalitet. Dessuten slipper man drittsekk kjøringen som karakteriserer hytteeierne i Sirdal. Der kuttes svinger og motgående trafikk er langt over i andre kjørebane hele tiden. Jeg sier ikke at alle stavangerfolk som har hytte i Sirdal er dårlige sjåfører, bare at de er noen egoister med for store biler.
Ifølge betjeningen på Sirdal Ullstove er det fritt fiske i vann og elver fra Dorgefoss til Tonstad. Og jeg stoppet mange ganger, men ikke noe napp noe sted.
PS ingen fisk ble drept i denne reportasjen fra Sirdal. Alle ble sluppet ut igjen.