Civilization er den beste spillserien gjennom tidene. Sammen med SimCity var disse spillene essensielle i min tidlige ungdom. Jeg kan fortsatt huske kriger jeg utkjempet, og byer jeg bygde da jeg var fjorten år og eldre. Kanskje unødvendig å nevne at jeg var godt opp i åra før jeg fikk min første kjæreste…
Desverre er hverken SimCity eller Civilization blitt bedre med nye versjoner. SimCity dreit seg loddrett ut med at man alltid måtte være på nett, og at byen var uten mulighet for å bre seg ut over store områder. Tronen ble overtatt av finske Cities: Skylines, men dette er et spill som er så komplisert og overveldende at man spiller det toppen tre ganger og kommer aldri tilbake. Civilization på sin side gjorde det umulig å ha flere enheter på samme område. Å bygge opp en hær av førti tanks og så overkjøre grensen er derfor nesten umulig. Blitzkrieg med tanks er min foretrukne strategi, og å hindre meg den gleden er noe jeg bærer nag til Sid Meyer for den dag i dag. Og plutselig har alle enheter mulighet for å bevege seg på vann! Uten at man må bygge båter for å kunne transportere? Gi meg en pause!
Jeg spiller fortsatt Civilization 3 fra 2001. Grafikken er oversiktlig, AI’en er smart nok, diplomatiet er ikke for komplisert og muligheten for en real storkrig er ikke bare mulig, men uungåelig med alle allianser på kryss og tvers. Nesten som før første verdenskrig. Da jeg gikk ut i pappaperm bestemte jeg meg for å gå all in med det største kartet med hele 13 sivilisasjoner. Jeg velger alltid Amerika siden de begynner med en explorer i tillegg til en settler. USA! USA!
Den indiske nordøya har gummi, og har gamle forsvars soldater. Muligheten er der for å angripe med mitt kavaleri, så fremt båtene mine ikke blir senket på veien av nederlenderne (oransj) som jeg er i krig med, og har en formidabel flåte. De har en øy rett nord for mitt fastland, og patruljerer området. Olje har jeg fått da jeg erobret romersk (rødt) territorium.
Seiren min kom noe overraskende på meg, da det ble en domination victory (over 66% av jordens areal og over 66% av jordens befolkning). Jeg hadde fortsatt 38 runder på å bygge templer og bibliotek i de nyerobrede områdene for å gjøre mine undersåtter både gladere og mer lesekyndige, og dermed få bedre statistikk. Nå endte jeg med 49 prosent analfabeter.
Statistikk i år 2011:
- score: 5066
- beste by: Washington 8454
- Befolkning: 179 714 048
- Areal: 464900 square miles
- Kultur: 145879
- 87 prosent av verdens befolkning
Siden jeg ikke klarte å bygge pyramidene først fikk jeg ikke granary i alle byene mine tidlig, og derfor ikke enormt store byer. I det hele tatt hadde jeg få av de tidligste wonderene pga så mange sivilisasjoner som konkurrerte. Mine beste byer er derfor ikke veldig imponerende, og kulturen burde vært mye høyere.
Når man spiller på så store kart prioriterer jeg å bygge så mange settlere som mulig tidlig i spillet for å underlegge meg så mye teritorium som mulig så fort som mulig. Dette går selvsagt på bekostning av wondere og militærmakt, og det er derfor viktig å få konsolidert en sterk grense, fortrinnsvis med få, strategiske grensebyer, så man ikke trenger altfor mange soldater til å beskytte dem. Disse grensebyene er det viktig å bygge bygninger i, så kulturen utvider interessesfæren og gjør det vanskeligere for motstanderene å krysse inn i landet.
Når landet er kolonisert er det på tide å utvikle. Bli republikk så fort som mulig, og sats alt på oppfinnelser. Og vent til du i det minste har kavaleri før du tenker på å angripe andre. Når jernbane og tanks er oppfunnet er det krig. Dessverre er sjøkrig i civ3 håpløs, så marine er totalt ubrukelig. Sats på å ha noen båter til transport og eskorte over korte avstander. Når et brohode er sikret kan man bygge en flyplass der og pøse på med forsterkninger. Man kan bare sende én styrke per flyplass, men én flyplass kan motta så mange styrker som man vil. Bli gammeltestamentlig og utrydd folkeslag og sivilisasjoner med rettmessig harme.
Kolonisere, konsolidere, konkvestere. Det er min veni, vidi, vici.