Supermåne i Sandnes

Mandag 14.november 2016 er det supermåne. Jeg og min akromatiske refraktor (Sky-Watcher BK1025AZ3) var klare.

Sky-Watcher BK1025AZ3
you know the moon you know the stars you know the milky way

Dessverre bor jeg på Vestlandet hvor klart vær aldri sammenfaller med astronomiske fenomener. Men takk for julepressangen uansett Marita!

img_5832

Jaja. Får sjansen igjen i 2034.

Litt fakta om teleskopet og innføring i astronomi for dummies (deg):

Etymologien til teleskop er gresk Tele (langt) og Skop (se). En stjernekikkert og teleskop er det samme. Det finnes telskop i forskjellige utførelse, men jeg kjenner bare til prinsippene i refraktoren av egen erfaring.

En refraktor er et linseteleskop. Det nyttiggjør seg ikke av speil i selve teleskopet. Forrest sitter objektivet som bryter lyset. Refraksjon er et annet ord for lysbryting. Dette samles i brennpunktet likt som når man som liten brant maur med forstørrelsesglass. Aldri se på solen med et telskop…

Når man bryter lys gjennom en linse får de forskjellige fargene forskjellig brennpunkt. Akromatiske linser samler to farger i ett brennpunkt ved hjelp av en linse til i objektivet med annen brytningsindeks enn hovedlinsen. Typisk rødt og blått i teleskop.

Objekt Diameter 102mm

Brennvidde 500 mm. Brennvidde er ikke enkelt. Det er kort fortalt avstanden mellom linsen (midtpunktet på linsen) og der man ser inn. Eller egentlig der lyset krysses. Altså brennpunktet. I gamle kameraer er dette filmen.

Maksimal anbefalt forstørrelse 204x ifølge produsent. Tommelfinger regelen er dobbelt av diameteren. Men dette har mye å si på kvaliteten på optikken.

Hvorfor er det speilvendt i teleskop? Litt forvirrende for nybegynnere er 90 graders speil diagonalen som vender bildet en gang, men det er fortsatt speilvendt. Opprett speilvendt på fagspråket. En 45 graders diagonal, eller rettvendingsprisme, vender bildet to ganger, så det man ser med det blotte øyet og i kikkerten er samme vei. 90 grader er allikevel å foretrekke siden kvaliteten på bildet er bedre enn på 45. Litt speilvendt kikking blir man fort vant til. Kunne kanskje vært litt enklere å få tak i månekart som også er speilvendt for lettere orientering.

En annen ting som ikke umiddelbart virker logisk er at et kortere okkular forstørrer mer enn et langt okular (forklaring under). Jeg har to Plössl okularer, eller symmetriske okularer, på 12,5mm og 26mm. Plössl gir forholdsvis stor FOV (field of view). Den negative siden er at man må være veldig tett på okularet for å kunne få inn bildet.

Forstørrelsen regnes med en enkel formel: brennvidde teleskop/brennvidde øyestykket. Altså 500mm/12,5mm = 40, eller 500mm/26mm=19,2. Man kan, og jeg har, satt inn en Barlow linse rett før okularet. En Barlow minsker effekten av øyestykket. Jeg har en Barlow 2. Da er regnestykket 500mm/(12,5mm/2)=80. Teoretisk kan man få ganske høy forstørrelse, men man har en tommelfinger regel på det dobbelte av diameteren. Jeg har en 102mm, altså er den øvre grensen 204x. Alt over dette vil ikke gi noe vettugt bilde, bare grøt.

Lyssamlingsevnen regnes ved å dele brennvidde på lysåpning. Altså 500mm/102mm=5. Dette oppgis som f/5. Great hvis du skal se på stjerner, galakser eller nebulaer. Ikke så viktig hvis du skal se på månen. Men hvis du skal se på ting litt lenger unna, som Saturn eller Jupiter, er lyssamling viktig. Man kan se disse objektene, men ikke i sin fulle prakt.

Oppløsningen er 1,12 buesekunder. Regnestykket er 11,25 buesekunder/diameter i cm. Altså 11,25 buesekunder/10,2 cm=1,12. Dette tallet sier noe om avstand/vinkel på to objekter det er mulig å skille fra hverandre.

Svakeste tilsynelatende størrelsesklassen er visst 13,1. Her må jeg bare ta produsenten på ordet, for aner ikke utregningen på dette. Tilsynelatende størrelsesklassen er hvordan et lysende objekt oppleves av oss på jorden, og henger ikke sammen med hvor stor eller lyssterk objektet virkelig er. Et gammelt tellusentrisk begrep fra da grekerne var de smarteste på jorden. Da gikk intervallet fra 0-6, der 6 var mest lyssvak som kunne sees. Skalaen har utvidet seg etter det ettersom vi nå kan se mer nå enn det som var mulig da. Hubble kan se rundt 30. Sola har også fått plass på skalaen, og er på -26,74, mens Venus på sitt lyseste er -4,6.

Vi vet at lyset fra en lyssterk stjerne 1 er omtrent 100 ganger så sterkt som en lyssvak stjerne 6, så det gir oss 5 enheter er 100 ganger så sterk. Forskjellen på 10m er derfor 100×100=10 000, og en forskjell på 15m er 100x100x100= 1 000 000. Enheten på tilsynelatende størrelsesklasse er liten m i kursiv. I motsetning til Absolutt størrelsesklasse som har stor M i kursiv. Absolutt størrelsesklasse betegner den riktige lysstyrken på et objekt om alle ble observert fra samme avstand. Det er valgt en avstand på 10 parsec (32,6 lysår eller 31 x 10 i tolvte kilometer ) fra kilden.